Med fokus på verdien av alle mennesker, tar vi med dette stykke om Troens Bevis gledesspreder og medhjelper i mange år, Jan Arne Bjelland.  Det er Jan Arnes lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år, som skriver stykket i en påminnelse om hvilke ressurser mennesker med spesielle behov har og hva de kan videreføre til oss andre.

Av Svein Jortveit

1.februar 2019 døde Jan Arne Bjelland, 53 år gammel. Født med et kromosom for mye, men et menneske som ble en ressurs og kom til å bety uendelig mye for mange. Nå, mer enn tre år senere, føler jeg som Jan Arnes gamle lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år, å se tilbake på det gode livet han fikk.  Jeg tror hovedsakelig det var tre årsaker som bidro til dette gode livet, nemlig heimen med et stort familienettverk, Kvinesdal skolekontors fleksibilitet rundt Jan Arnes skoletilbud og Sarons Dal, hans arbeidsplass og åndelige hjem.

Jan Arne var Linda Hindersland sin onkel, og hun ble «døråpneren» hans til hennes klasse –og uhyre viktig for hans skoletrivsel.

Skolens betydning for det gode liv

Jan Arne fikk en forsinket skolestart. Den opprinnelige planen var at skolegangen skulle bli gjennomført på Bakkebø, en institusjon på Jæren. Dette nektet familien å gjennomføre, og først som 9-åring startet han, midt i skoleåret, skolegangen på Liknes skole i Kvinesdal. Rektor frigjorde den mest erfarne småskolelæreren, og i løpet av relativt kort tid lærte han å lese og skrive. I tillegg ble han lærerrommets yndling og humørspreder. Lese- og skriveferdighetene ble viktige brikker i det gode livet Jan Arne fikk. De ga en ekstra dimensjon til jobben Jan Arne senere gjorde i Sarons Dal med blant annet kassettpakking og enkel datajobbing. Han hadde også veldig stor glede av å lese i Bibelen, og i perioder brukte han timevis på å skrive av Bibelen på en skrivemaskin og deretter på data.

Svein Jortveit var Jan Arne sin lærer, venn og støttekontakt gjennom 40 år. Jan Arne ble inkludert i Svein sin familie som et familiemedlem. Han var med på bursdagsfeiringer, konfirmasjoner og bryllup.

Skolen ble som en ny verden for den glade, men litt rampete gutten. I tillegg til enetimer med vekt på lesing og skriving, fikk Jan Arne klassetilhørighet, og han lærte mye gjennom kontakt med andre barn. Og ikke minst lærte medelevene mye av kontakten med Jan Arne. Da jeg fikk hovedansvaret for Jan Arnes undervisning, var jeg undervisningsinspektør, og han bidro med praktisk arbeid som kopiering og utlevering av skriv til lærere. Han ble på mange måter også min «sosiallærermedhjelper». Ikke så sjelden ble elever som var i en konfliktsituasjon sendt opp til meg, og det at Jan Arne var til stede roet ofte gemyttene. Kvinesdal skolekontor var fleksible og så Jan Arnes behov, og i stedet for å gå videre på ungdomsskolen, gjennomførte Jan Arne all skolegang på Liknes skole før han gradvis begynte i utplasseringsjobb i Sarons Dal.

Sten Sørensen, styreleder for Troens Bevis, tok ofte Jan Arne med på møter i Agder og Rogaland, der han kalte Jan Arne for sin «ungdomspastor» og Jan Arne satt kry på første benk.

Sarons Dals betydning for det gode liv

Utplasseringsjobben i Sarons Dal ble raskt utvidet til flere timer, og i løpet av 1980-årene ble det Jan Arnes faste arbeidsplass. Dette var en jobb som utgjorde en avgjørende brikke i hans gode liv. Arbeidsmoralen og arbeidsgleden var uten sidestykke. Han jobbet lenge i Logos forlag med blant annet pakking av kassetter, og etter hvert ble arbeidsoppgavene endret til å være Sarons Dals postmann og altmuligmann. Sommerstevnet var årets høydepunkt for Jan Arne. Han gledet seg stort til sin medhjelperoppgave som var utdeling av stevneprogram. Dermed kom han i kontakt med tusenvis av stevnedeltakere, og det ble et stort savn for mange da sykdommen hindret han i å utføre denne oppgaven.

Bibelskoleelever ble godt kjent med Jan Arne da han fulgte deler av undervisningen i mange år. Her ble han også et naturlig midtpunkt og fikk venner for livet. Broren, Tommy, har fremdeles flere permer med notater som Jan Arne tok under forelesingene. Gjennom flere år var Jan Arne med Sten Sørensen på møter i Agder og Rogaland. Sten omtalte han som sin ungdomspastor, og Jan Arne satt kry på første rad. Jan Arne hadde en forunderlig evne til å fange opp når et menneske strevde med livet, og da møtte han mennesker med et smil og en klapp på skulderen. Han bidro aktivt i forbønnstjenesten, og Jan Arnes faste fredagshilsen på mail til etter hvert hundrevis av mottakere ble noen av hans måter å spre Jesu sinnelag på.

Broren Tommy ble etter farens død og morens sykdom, den viktigste personen i Jan Arnes liv. På grunn av Tommys arbeid i Sarons Dal, ble det naturlig at også hans arbeidssted ble der. Her de er på ferie sammen.

Det gode livet som smittet over på andre

Jeg er utrolig takknemlig for Jan Arne, og jeg er overbevist om at mye av årsaken til hans gode liv var det fruktbare samarbeidet mellom heim, skole og arbeidsplass. Takket være Jan Arne fikk mange, meg selv og min familie inkludert, et rikere liv. Det er derfor viktig for meg å minne om hvilke ressurser mennesker med spesielle behov har og erkjenne hva de kan videreføre til oss andre.

Kilde: Troens Bevis, november 2022

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet