Daniel Pham, en av Troens Bevis sine feltledere i Vietnam, var hovedtaler på Unådd konferansen i Bergen i høst. I dag er han hovedpastor for 300 menigheter, og leder et utstrakt arbeid for å nå unådde stammer i landet sitt. I tillegg fikk koronaepidemien en overraskende effekt på menigheten deres!

Daniel Pham er en av to feltledere i Vietnam, og overser 57 av de 87 nasjonale evangelistene som får støtte gjennom Troens Bevis. Veien dit han er i dag har vært full av utfordringer, fra krig, forfølgelse og kommuniststyret. Derfor synes han selv at det han nå opplever i Vietnam kan kun forklares med to ord: Guds nåde. Men ordene gjør hans historie bare enda mer fantastisk.

-Jeg vil dele litt med dere hva som har skjedd i Vietnam de siste årene, innleder Daniel Phan den første at to utfordrende taler på Unådd konferansen.

Han forteller at da krigen mellom nord og sør sluttet i 1975, ble flere kirker stengt, og pastorer og medlemmer ble fengslet i stort antall. Dette førte til at kristne levde i lammende frykt i mange år. Men forfølgelse kunne ikke hindre hjertene deres etter å søke Gud, og i 1980-årene begynte en stor husmenighets bevegelse.

-Folkene som møtte Jesus opplevde det nye livet og ville dele Guds kjærlighet. Kristne begynte å samles ute i skogene. Og forfølgelsen hadde motsatt av ønsket effekt fra myndighetenes side. Dess mer de kristne ble forfulgt, dess mer multipliserte de seg.

Daniel forteller at han vokste selv opp i en pastorfamilie. Faren hans ble arrestert mens Nord-Vietnam enda var i krig med Sør-Vietnam. Da var han 17 år gammel.

-På den tiden var menigheten veldig redd. De turte ikke å møtes. Kirkene ble stengt og pastorene kastet i fengsel. Vi trodde at alt var over for de kristne i landet. Men mange år senere kjente jeg at det var en tørst i meg etter det jeg husket fra oppveksten, men jeg klarte ikke å få finne andre kristne som kunne hjelpe eller svare på spørsmål, da kristne hverken hilste på hverandre eller kom sammen.

Den vietnamesiske feltlederen var en av talerne på Unådd konferansen i 2022.

Kallet kom
Daniel var deprimert og tenkte på å ende livet sitt. Men en dag husket han plutselig et bibelvers han hadde lært som ung gutt, om at hver den som bekjenner sine synder vil Gud være nådig og tilgi.

-Jeg hadde vært sint på Gud og skyldt på Han i alle år for de tingene vi gikk igjennom som familie. Men da kom det en fred jeg aldri har opplevd før, og jeg visste at Gud tilga meg. Det ble begynnelsen på en hunger etter Guds ord. Jeg dro til hovedstaden på jakt etter andre troende. Det er over 30 år siden dette skjedde, og nå er jeg hovedpastor for over 300 menigheter!

Han og hans kone Esther er også pastorektepar for en stor menighet i Ho Chi Minh City.

Troens Bevis støtter 87 nasjonale evangelister i Vietnam. Her er en ny husbruppe som følge av evangelistenes virke.

Første generasjons troende
Daniel forklarer at de ser en tydelig forskjell i menighetene på de som er vokst opp som kristne og de som har levd et liv uten Gud, og så har kommet til tro.

– De fleste menighetene våre består primært av første generasjons troende. For dem er kontrasten mellom mørke de levde i, og lyset de er kommet inn i, veldig tydelig. Når de hører om unådde, klarer de ikke å stoppe seg selv, de gjør alt de kan for å nå dem med evangeliet. Det samme gjelder tidligere rusavhengige, som det er mange av i Vietnam. De vil hjelpe andre, og vi er med og støtter dem. Vår menighet jobber opp mot 40 forskjellige folkegrupper. Og blant nye som kommer til tro, er det flere som selv går ut og vinner nye!

Pham forteller at de jobber opp mot 40 folkegrupper i Vietnam.

Har 25 fosterbarn
Når vi setter oss ned etter møtet for å ta en prat, tar Daniel opp mobilen og viser frem bilder av 25 fosterbarn fra det fattige Hmong folket. Det er 7 år siden de åpnet hjemmet og menigheten sin for disse barna.

-Da jeg var yngre, hadde jeg et sterkt ønske om et hjem med foreldre som kunne oppdra meg og sørge for mine behov. Det tror jeg har gitt meg et kall i hjerte til disse barna. De får komme og bo hos oss, samtidig som de får skolegang og musikkopplæring. Alle barna kan spille to til tre instrumenter.

Vi vet jo ikke om de er musikalske før der kommet til oss, men vi er overrasket over det enorme talentet mange av dem har. Ønsket vårt er at de engang kan dra tilbake til sin egen landsby og familie. Der kan de bli lovsangsledere i menighetene som våre evangelister er med på å plante.

Det har kun vært barn til rikfolk som har fått musikkopplæring i Vietnam, så dette er ingen selvfølge, og det er et stort behov for unge som kan være med og spille og lede i lovsang. Men det er helt frivillig fra barnas side, naturligvis, legger han til.

Daniel og Esther Phan har ansvaret for 25 forsterbarn som får tilgang til skolegang og musikkopplæring hos dem.

Han viser et bilde av en ung tenåringsjente.

-Faren hennes ble fengslet for å selge narkotika. Moren giftet seg på nytt, og hun fikk komme og bo hos oss, og har et stort musikalsk talent. Men faren ble nylig løslatt fra fengselet, og hun fikk høre fra familien at de måtte kanskje ta henne tilbake så kun kunne stelle for faren i landsbyen.

Hun ble veldig engstelig og sa at hun ville ikke tilbake til faren. Da sa vi til henne at Gud hadde brakt henne til oss, og nå var hun blitt 14 år og kunne bestemme selv. Vi sa at vi kunne ta henne til oss som vår egen datter, sørge for universitetsutdannelse og hjelpe henne med å få jobb, om hun ønsket det.

Da begynte hun å gråte og sa at en stor byrde var lettet fra henne.

Høster frukten av gavene
Hva skjer på misjonsfronten i Vietnam nå?
-Det er som en ny tid! Under Covid 19 hadde vi veldig strenge tiltak med total nedstegning. Det var ikke grønnsaker å få på markedene i byen, og folk sultet. Vi fant ut at som menighet måtte vi gjøre noe. Først fylte vi 1400 bokser med mat og litt nødvendige ting, til menighetens medlemmer.

Mange av dem er den eneste troende i familien deres. De er gjerne sett ned på av familien på grunn av sin tro, men nå ble de plutselig kilden til velsignelse, og vi har flere tilfeller der hele familien ble troende!

Flere tusen fikk koronahjelp fra Daniel Phams menighet under pandemien.

-Men så ble vi klar over at alle trengte jo hjelp, så vi begynte med nabolaget vårt. Det viste seg at vi kunne bestille lastebiler med 11 tonn mat fra landsbyene, de måtte kjøre med full last, så vi kunne ikke bare bestille noen få hundre kilo.

En av menighetens medlemmer er bestyrer på ett stort sykehus, og gjennom hennes kontakter fikk vi tillatelse av myndighetene til dra ut med hjelp til folk. Vi fikk også tilgang til medisiner som vi kunne tilby de som var syke.

Det som skjedde var at vi fikk hjelpe både fattige og rike i byen, inkludert høyrankende offiserer og andre i ledende stillinger i byen, alle trengte hjelp! Det åpnet dørene hos myndighetene, som ble så overrasket over at de kristne ville gjøre dette for lokalsamfunnet.

-Hvor fikk dere midlene fra til å gjøre dette?
– Litt kom fra menigheten, men mye kom fra min families oppsparte midler. Esther og jeg var enige i dette, og vi fikk tillatelse fra våre to voksne barn. Men det meste av sparepengene har gått med.

Har du fått pengene tilbake enda?
-Nei, ler Daniel.

-Men vi har det vi trenger, og i skriften står det at den som gir til den fattige, skal Herren lønne. (Ordspr. 19:17) Så jeg tenker jeg har ikke ofret, men lånt til Herren. Så nå tenker jeg kan be om hjelp med god samvittighet, når vi trenger det, smiler han.

-Og en del av de rike som fikk mat og medisiner av oss på trappen sin, responderer nå med å sende mat til menigheten hver uke, så det er også en velsignelse.

Koronahjelpen som menigheten til Daniel Phane delte ut, åpnet flere nye dører for positiv samarbeid.

Rusfri landsby
Ser du at Gud også gjør noe unikt i Vietnam?

– Det er ikke unikt for Vietnam, det skjer også i Kina, men vi har endel landsbyer som lever av å plante opium. Problemet er at de fleste i disse landsbyene er også rusavhengige, og barna deres har det ikke bra. I en slik landsby blant Hmong folket rett på grensen til Kina, var det en dag en gutt i femte klasse som tilfeldigvis lyttet til en tale fra en kristen radiosending. Etter talen ba han og ett par andre, frelsesbønnen.

De dro etter hvert over grensen til Kina for å lete etter en menighet de kunne begynne i. Det fant de, og sakte begynte flere i landsbyen å komme til tro, inntil en dag vekkelsen som, og alle i landsbyen tok imot Jesus.

-Landsbyen fikk sin egen menighet, men problemet var at alle de voksne tok pauser i møtene for å gå ut for å røyke stoff. Men så lærte de mer om Guds ord, og sakte ble landsbyen forandret. Den under gutten var nå blitt ung voksen, og pastor.

Han leste i bibelen at Jesus valgte ut 12 disipler. Så han valgte ut 12 personer som skulle lære å lage mat, og 12 som skulle lære om turisme. Lang historie kort, denne landsbyen er blitt helt rusfri, de dyrker ikke opium lenger, og er blitt en turistattraksjon.

Folk kommer langveis fra for å se hva som har skjedd. Det at en hel landsby er blitt rusfrie er en sensasjon ingen har hørt om før. Myndighetene kom på besøk og hadde invitert med seg de øverste lederne i 63 landsbyer og rundt 400 journalister for å vise dem hva som hadde skjedd.

De håper på en smitteeffekt da ruslandsbyene er en stor utfordring for myndighetene. Denne pastoren er nå også i lederskapet for mange Vietnamesiske menigheter i nord.

-Jeg tenker Gud kan gjøre det vi trenger på hvert vårt sted!

Kilde: Troens  Bevis bladet for januar, 2023

Motta et gratis abonnement på bladet