Det var noen som var bærere av håpet, selv om det så mørkt ut før Jesu fødsel. Det ser mørkt ut i Gaza, Sør-Libanon og deler av Ukraina i dag. Det ser mørk ut i Sudan også. Men verden er ikke helt forlatt. Det er noen som ber og håper!

Jeg drister meg til å skrive om håpet. Uten håp kan vi pakke sammen. Men vi lever midt i mørket – med håp. Det er et kjent ordtak: «Så lenge der er liv, er det håp.» Dette er også sant: «Så lenge det er håp, er det liv.»

Gud kalles for håpets Gud. Det er egentlig et dristig navn på Gud. Han tok en sjanse da. For den verden som Gud skapte minner ikke om håp. Tvert om, den er lagt i det onde. Kan man likevel snakke om håp? En Gud som ser de som er i bomberommene i Ukraina og som er redde for livet sitt?

Gud gir oss håp som gave. Vi kan ikke produsere håp selv, men gjennom troen på Jesus Kristus kan vi få håp: «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» Rom 15:13. Håpet er forankret i Guds nærvær.

Jeg tenker på Hagar, Abrahams medhustru som var med barn og som måtte flykte uti ørkenen. Hun var redd for sitt eget liv. Sara ville drepe henne. Der møter hun Herren som sier at han ser henne. Hun får nytt mot og sier disse oppløftede ord: «Har jeg virkelig fått et glimt av han som ser meg?» Det er godt å bli sett. Det er vondt å bli oversett.

Håpet er knyttet til Frelsen. Gud har gitt oss et evig liv. «I håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håp på det de allerede ser? Men hvis vi håper det vi ikke ser, venter vi med utholdenhet.» Rom 8:24-25. Håpet er enda ikke fullt ut realisert, men det er broen til Himmelen. Og jeg velger å tro på håpet. Det ser mørkt ut, men vi kan ikke gi opp!

Håpet er forankring i vanskelige tider. «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget.» Hebr 6:19. Håpet – er ankeret innenfor forhenget. Jeg er trygg i havsbølgene. Ankeret holder meg på plass.

Håpet gir meg evig liv. Døden har ikke siste ordet. Jeg har en trygg framtid. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin store miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» 1Pet 1:3.

Håpet er ikke bare en framtid. Håpet er Guds nærvær i våre hverdager som kan være utfordrende. Det er særdeles utfordrende i Gaza, i Ukraina og Sudan for å nevne noen steder. Det kan også være utfordrende i julehøytiden for noen i vårt land. Vil økonomien strekke til? Hvordan blir det mellom mamma og pappa denne julen?

Kan vi synge: «Deilig er jorden» – i år? Ja, gjennom håpets øyne kan vi det. Vi er aldri helt forlatt, en stjerne skinner i natt.

Velsignet julehøytid!