Gud gir deg aldri opp!
Stein Johan Huttunen har erfart Guds trofasthet gjennom livets stormer. Nå vil han forkynne evangeliet for dem som fremdeles ikke har hørt om frelsen i Jesus Kristus.
Tekst: Harald Mydland
Foto: Privat
-Gud har lagt flere år til mitt liv! Disse årene er av bare nåde, og jeg skal bruke dem til å tjene Ham. Selv om jeg ikke opplevde et umiddelbart mirakel, hvor jeg reiste meg fra sykesengen og gikk, så vil mange likevel si at det er et under at jeg lever. Og det er det.
Stein Johan bor i dag på Jørpeland i Ryfylke. Han er gift med Maria Elisabeth Aasland Huttunen. Sammen har paret tre barn; to jenter og en gutt.
-Jeg er oppvokst på Tau i Strand kommune, i en nokså normal norsk familie. Vi gikk i kirken i julen og påsken. Hjemmet var ikke utpreget «kristent», men jeg gikk litt på søndagsskolen som barn, og opplevde dette som gøy. Jesus var med meg gjennom hele barndommen, forteller Stein Johan.
-Jeg minnes en historie fra rundt 8-9 års alderen. En eldre gutt oppe i gata hadde en leketøyslange av plast. Denne pleide han å skremme folk med. Jeg ble også skremt og kjente på frykt. Jeg så ikke med en gang at det var en plastslange.
-Jeg ba til Gud. Så skjedde det noe i skolegården. Vi to var de siste som ble igjen ute. Jeg tenkte at nå ville han skremme meg. I stedet sa han: «Hei», og spurte om jeg ville holde slangen. Da jeg klemte slangens hode, skjedde det plutselig noe: All frykten forsvant!
Stein Johan Huttunen har erfart Guds trofasthet gjennom livets stormer. Nå vil han forkynne evangeliet for alle som fremdeles ikke har hørt om frelsen i Jesus Kristus.
Kallsbevissthet
-I barndommen interesserte jeg meg veldig for kristendommen. Dette stod også i karakterboka mi. Andre lekte politi og brannmenn. Jeg lekte prest. Jeg bygde et alter av stein og prekte litt for kameraten min. En gryende kallsbevissthet begynne å komme opp i meg, minnes Stein Johan.
-Men årene gikk og jeg kom litt på avstand av kristendommen. Jeg sluttet aldri å tro, men var ikke aktivt på bedehuset hjemme. I 15-16 års alderen ble jeg invitert med til Zion Stavanger. De drev en ungdomsklubb, sa kameraten min, med mye gøy, aktiviteter og andakt.
-Vi gikk der, og jeg opplevde det utrolig spennende. Det ble ett møte til. På det møtet talte Ludvik M Karlsen (populært kalt «lille Ludvig») I ettermøtet sa han: «Det er en her i salen som skal gi sitt liv til Jesus i kveld».
Første virkelige møte med Jesus
-Jeg kjente det var til meg og fikk hjertebank. Jeg var i en alder der mange tar et bevisst valg for Jesus, poengterer Stein Johan.
-Men selv om jeg opplevde at denne innbydelsen var til meg, turte jeg ikke helt å gå frem for å bli bedt for. Derfor bøyde jeg hode der i benkeradene og ba stille til Gud. «Dersom du virkelig elsker meg, så vil jeg at den mannen som står der (ungdomslederen) skal komme ned i benkeraden og hente meg frem».
-Og det var akkurat det som skjedde, ungdomslederen som hadde preket på det første møtet jeg var med på, kom ned i benkeradene og spurte om jeg ville bli bedt for, og fulgte meg frem til forbønn.
-Jeg fikk et nytt og genuint møte med Jesus. Dette var noe mer enn hva jeg tidligere hadde opplevd. Det er vanskelig å beskrive, men det var et Gudsnærvær som omsluttet og fylte hele meg med fred og glede, og en visshet om at jeg er Guds barn.
-Etter dette opplevde jeg at Gud bekreftet kallet fra barndommen om å forkynne Guds ord. Tanken om å og misjon og det å nå kirkefremmede med evangeliet ble vekket opp. På den tiden flyttet jeg til Bryne på Jæren. Jeg gikk i bakerlære og fikk etter hvert fagbrev som baker, minnes Stein Johan.
Stein Johan Huttunen fikk etterhvert bekreftet kallet sitt fra barndommen. Her fra en tur til Nord-Afrika.
Gatekafe på Bryne
-Jeg spurte Gud: «Hvorfor er jeg her?» Så leste jeg i lokalavisen en dag at Njål Haugland hadde startet en gatekafé på Bryne, kalt «Møllå».
-Jeg gikk der som gjest og ble tatt godt imot. En dag jeg var ute og gikk i Bryne sentrum traff jeg på Njål. Han spurte om jeg ville bli med som medhjelper på Mølla. Njål begynte etter hvert å ha møter der. Det var veldig inspirerende og ei fin tid.
-Etter læretiden i bakerfaget på Bryne, jobbet jeg i Sandnes som baker. På den tiden mistet jeg litt av det kristne fellesskapet. Jeg reiste hjem til Tau i helgene. Årene gikk. Jeg var ikke veldig aktiv i tjenesten, men med i et kristent miljø.
TBBMI i Sarons Dal
-Misjonskallet og forkynnerkallet lå der og dunket, og jeg fikk lyst å gå på bibelskole. Jeg opplevde at Sarons Dal var rette plassen. Rune Heimvoll var utplassert på Bryne, og innom på Mølla for å reklamere for bibel- og misjonsskolen i Sarons Dal. Etter det leste jeg meg opp på misjonsvirksomheten i Sarons Dal, minnes Stein Johan.
-Samtidig var jeg litt redd for å gi slipp på jobben. Hva ville foreldrene og kameratene si? Årene gikk, og jeg måtte ta et valg. En annen kamerat utfordret meg til å ta kontakt med Sarons Dal. Jeg så gjorde, og kom inn på skolen i 2003. Det ble etter hvert tre skoleår.
-En av de første jeg møtte på bibelskolen var Njål Haugland, som var innom på besøk. Han hadde da startet et arbeid i Nord Afrika. Bibelskolen reiste dit ned på teamtur to år på rad. Og jeg bestemte meg deretter for å reise ned og for å gå inn i arbeidet Njål stod i.
Da Stein Johan Huttunen var på misjonsreise i Afrika, fikk han plutselig en krise telefon hjemmefra.
Ledet sin far til frelse i Jesus
-Etter to-tre uker i Nord-Afrika fikk jeg telefon hjemmefra. Min far lå for døden. Jeg reiste straks hjem, og fikk ta et farvel med pappa kvelden før han døde morgenen dagen etter. Jeg rakk å si til ham: «Pappa, du må ta imot Jesus som Herre og Frelser!»
-Pappa nikket. Han kunne ikke si noe, men ga klart utrykk for et ja. Senere fikk jeg høre at han og mamma hadde vært på møte med Aril Edvardsen i Karisma Senter, Stavanger. Aril ba for dem som var litt usikre på sin tro på Gud. Begge gikk fram, og ble bedt for, selv om min mor hadde troen på Jesus fra før.
– Da pappa døde, flyttet jeg hjem til mamma. Det var naturligvis en vanskelig tid for henne å være alene, og jeg ville støtte henne. Mamma fikk senere et mektig møte med Jesus. Hun er i dag aktivt med i Klippen Jørpeland og døpte seg nylig i en alder av 72, forteller Stein Johan.
Frustrert kristen
-Når du er ung kan du ha store drømmer om framtiden. Etter som du blir eldre, ser du tilbake på det du har vært med på i livet. Rundt 40 årsalderen opplevde jeg en form for troskrise. Jeg ble usikker på kallet mitt, og begynte å stille spørsmål om det virkelig var Gud som hadde talt til meg, framholder Stein Johan.
-Jeg hadde ikke kommet inn i det jeg trodde, og fikk litt kamp omkring dette med kall. Skulle jeg ha skrevet bok om mitt liv på denne tiden, tror jeg tittelen ville ha blitt: «Frustrert kristen».
-Flere profetier var uttalt over mitt liv, men svært lite var gått i oppfyllelse. Jeg begynte å stille spørsmål om jeg i det hele tatt hadde hørt fra Gud, og om profetiene over livet mitt virkelig var fra Gud. Jeg tvilte egentlig ikke på Gud, men fikk problemer med læremessige ting og såkalte profetier.
-Samtidig opplevde jeg tanker som fortalte meg at jeg hadde feilet. At jeg hadde ikke vært lydig nok i ungdommen og derfor ikke fått fostret tjenesten, nå var det for sent og hadde Gud forkastet meg. Jeg prøvde å legge vekk dette med kall og tjeneste, innrømmer Stein Johan.
I respirator på Stavanger sykehus 2017.
I ambulanse til sykehuset
-I 2017 ble jeg alvorlig syk. Jeg hadde gått og hanglet i noen måneder. En dag gikk jeg på treningsstudio, men måtte gå hjem. Kroppen fungerte ikke. Dette fortsatte utover sommeren. Jeg ble mer og mer sliten, men tenkte at jeg fikk lade batteriene i løpet sommerferien. Men tilbake på jobb var jeg fortsatt sliten i kroppen, og avtalte å ta ut en del avspasering.
-En kveld steg feberen til godt over 41. Dette er særdeles høyt for en voksen mann. Jeg ba kona ringe legevakten. Jeg husker ikke alt, men jeg ble sendt i ambulanse til sykehuset. Underveis var det en som sa: «Hold ut litt til. Vi er snart framme!»
-Inne på Stavanger sykehus ble jeg tatt til samme avdeling som far lå på før han døde. Jeg hadde lungebetennelse, blodforgiftning og blodkreft. Tilstanden forverret seg. Jeg fikk problemer med å puste og ba om å bli lagt i respirator.
– En dag fikk kona en telefon fra sykehuset, der de ba henne komme ut. Underforstått: For å ta farvel! Heldigvis hadde jeg en lege som stod på. Hun kontaktet Rikshospitalet og sendte meg dit med ambulansefly. Men vel framme hadde tilstanden begynt å stabilisere seg.
-Dette må ha vært Guds inngripen, fordi svært mange ba for meg på denne tiden. Tiden på rikshospitalet husker jeg ellers bare i bruddstykker. Jeg gikk på sterke medisiner, og var en stund i en tilstand av psykose. Etter noen uker ble jeg tilbakesendt til Stavanger sykehus. Cellegiftbehandlingen fortsatte. Jeg forble på sykehuset til februar 2018.
Stein Johans datter besøker pappa på sykehuset i Stavanger.
Gud gir svar på bønn
-Gud selv var til stede hele tiden. Hans iboende nærvær gav meg fred og trygghet. Jeg fikk visshet om at alt ville gå bra. Men enda mer opplevde jeg Guds nærvær og kjærlighet gjennom alle dem som ba for meg og kom med hilsener.
-Det føltes som at det utgikk et rop fra himmelen om at mange måtte be for meg, ja, over hele verden ba de for meg, minnes Stein Johan. Og svært mange ba til Gud. Gamle arbeidskamerater, folk som tvilte på Gud. De ba de også.
-Min svigermor jobbet den tiden i Troens Bevis, og hun ba mange av sine kontakter rundt om i verden stå med i bønn. Og Gud svarer bønn. Jeg opplevde ikke noe momentant mirakel, men det er et under at jeg lever i dag. Til og med noen blant helsepersonellet kalte meg for «mirakelmannen».
Dører åpner seg for evangeliet
-Jeg nevnte for ei dame i menigheten under forbønn, at jeg kjente på et forkynnerkall. Hun ordnet et torsdagsmøte på Klippen Jørpeland. Etter hvert har andre dører åpnet seg. Jeg har begynt å preke litt, to-tre ganger i halvåret. Jeg håper på at det blir mer, og er åpen for invitasjon. Jeg kjenner jeg er på rett plass for tiden som er nå, hvor jeg skal få vokse i forkynnertjenesten.
-Jeg og kona sysler med tanker om en familie-DTS om et par år. Det er veldig spennende. I løpet av det siste året har Gud lagt et spesielt folk og land på mitt hjerte. Jeg har misjon i hjertet, og kjenner nøden for de unådde folkeslagene.
Helbredet for blindhet
Stein Johan har selv erfart Guds kraft til helbredelse. I en periode under sykdomsperioden med AML, ble han blind på begge øynene. Han hadde blødning i hodet som hadde satt seg bak øyet og så bare lys og skygger.
-Legen sa: Du må trolig leve med dette! Og jeg minnes han nevnte muligheten for å få blindehund. Det var en svært tøff beskjed og få. Igjen ble det sent ut ønske om forbønn, og Gud ville det annerledes.
-En lege ville prøve å operere, for som han sa: «Det kan jo ikke bli verre!». Han opererte bak venstre øye, med følgende resultat: 100 % vellykket. 100 % syn. «Er dette mulig», utbrøt legen da han sjekket resultatet. Og det var det!
-Jeg skal likevel være ærlig å si at jeg i dag har nedsatt skarpsyn og må bruke lesebriller, medgir Stein Johan. Bibelen sier at alt er mulig for Gud, og for den som tror.
Stein Johan har erfart begge deler. Nå vil han dele de Gode Nyhetene med flest mulig.
Stein Johan Huttunen har erfart Guds trofasthet gjennom livets stormer. Nå vil han forkynne evangeliet for dem som fremdeles ikke har hørt om frelsen i Jesus Kristus.
Kilde: Troens Bevis bladet for februar
