Les pastor Sten Sørensen sin tale søndag formiddag under sommerstevnet i Sarons Dal.

Skal vi forstå Skriften rett, og særlig brevene, er det nødvendig å skille mellom den troendes stilling og tilstand. Vår stilling er et resultat av Kristi verk, som er fullkomment på plass fra det øyeblikk en tar imot Kristus i tro. Det står så fint i Hebr. 7,25: “Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Din og min frelse er fullkommen fra dag én av. Ikke noe som vi gjør etter vår frelsesdag kan øke vår yndest og goodwill hos Gud. Verken intens bønn, stor aktivitet i menigheten, trofast kirkebesøk eller selvfornektelse kan øke vår gunst hos Gud. Vår stilling har vi på grunn av troen på Kristus, og den er en Guds gave!

La oss se litt på Efeserbrevet. Brevet er delt inn i to store deler med tre kapitler i hver. I første delen tas det opp vår stilling i Kristus. I andre delen blir vår tilstand her på jorden omtalt.

I første delen begynner Paulus med å si at: 1) De troende er et velsignet folk. “Lovet være Gud og vår Herre Jesus Kristi Far, Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus”. 2) Gud vår Far er kilden til vår velsignelse. “Han har velsignet oss.” 3) Det er i Kristus vi er velsignet og alt skyldes Ham.

Fra vers 15 i det første kapitelet ber Paulus for menigheten. Det er en inspirerende og viktig bønn. Han ber om at de må få visdoms og åpenbarings Ånd så de kan lære Ham å kjenne. Han ber om at deres øyne må åpnes så de kan forstå hvilket håp de har fått og hvor rik på herlighet arven er blant de hellige. Han ber også om at de må forstå hvor overveldende stor Hans kraft er for oss som tror.

Vi ber oftest etter våre følelser. Er følelsene gode ber vi med frimodighet. Er følelsene dårlige er det så vidt vi klarer å be.

Vi kan be den troendes bønn i Den Hellige Ånd! Når vi ber er grunnvollen vår at vi er rettferdige av tro – og det gir oss fred med Gud og vi står i nåden – og vi roser oss av håpet om Guds herlighet. Rom 5, 1 – 2.

Vår tilstand kan variere. Det er derfor viktig å understreke at vi må ikke miste motet selv om det kan gå opp og ned her i verden. Vi har med oss “bagasje” som kan være tung å bære. Etter som årene går er jeg blitt mer og mer nådig overfor mennesker som sliter. Det er ikke like lett for alle. Ingen kjenner oss bedre enn Jesus, og Han er nådig og tålmodig mot oss alle.

La meg bruke et eksempel: En prins er som lite barn like selvopptatt og uvitende som alle andre små barn. Noen ganger er han lydig, lærevillig og hengiven. Andre ganger er han ustyrlig, egenrådig og ulydig. Da er det bare å håpe at han kan forandre seg etter som årene går. Men selv når prinsen gjør noen dumme ting, er han like mye prins for det. Hvorfor? Jo, fordi han er født som prins!

Vi er født som Guds sønner og døtre! Vår stilling i Kristus er konstant! For en hvile det gir! Det er et solid fundament å bygge på!

La oss ta noen skriftsteder som viser vår stilling:

Joh. 1, 12: “Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.”

1. Joh. 5, 1: “Hver den som tror at Jesus er Kristus, han er født av Gud.”

Rom. 8, 17: “Men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger.”

1Pet. 2, 9: “Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom.”

1.Joh. 5, 13: “Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.”

Alt dette passer på hver eneste som tror på den Herre Jesus.

Gud arbeider med oss så lenge vi er her på jorden slik at vår karakter blir mer og mer lik den stilling vi fikk i det øyeblikket vi omvendte oss. Det er det som kalles helliggjørelse.

Joh. 17, 17: Ef. 5, 26; Hebr. 12, 10.

Etter hvert som vi lever med Jesus og livet leves i modenhet og visdom, blir Jesus vårt forbilde. Da ønsker vi som døperen Johannes: Han skal vokse, jeg skal avta!

Angående det å eldes sier Paulus det så fint i 2. Kor. 4. 16: “Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.”

Da flyter stilling og tilstand sammen!