En tydelig sliten, men inspirert Rune Edvardsen kom til Troens Bevis sitt julebord. Med gruggen hals og feberblanke øyne, holdt han en årstale for de ansatte. Her delte han tanker som ligger på hans hjerte og som motiverer ham for arbeidet han står i. Dette vil også være til glede for Troens Bevis sine lesere.

Evangeliet skal til alle. Hva kan stoppe oss fra å gå ut med evangeliet? Det eneste som kan stoppe oss er oss selv. Hver og en av oss beslutter hva vi vil gjøre i livet. Min far, Aril, sa også dette; den største kampen har man med seg selv.

Det er opp til hver og en av oss om vi vil bakke ut. Personlig kan jeg ikke bakke ut. Det kan gå i oppoverbakke, men jeg må holde ut. Jeg må ofte ta beslutninger som jeg ikke har lyst til. Min bekvemmelighet må settes til side. Jeg lytter til Gud og de signalene Han gir. Da får man kontakt med en annen dimensjon. De signalene Han gir har ikke rom for Vestens bekvemmelighet. Vi er opptatt av oss selv og vil gjerne styre alt – også vår Herre. Alt skal passe for oss som er sentrum i universet. Men initiativet hos Guds folk blir borte.

Alle mennesker er verdifulle for Gud
Nå får vi flyktninger inn i landet. Vi snakker gjerne om hinduer, buddhister og muslimer. Men dette er først og fremst mennesker – mennesker som Gud har skapt. Innfor Gud har vi alle visse rettigheter.
Vi i Troens Bevis skal jobbe for å nå mennesker – de er skapt i Guds bilde. Jesus har sett på dem som så verdige, at Han har vært villig til å dø for dem. Derfor må vi be om mot. I Bibelen finner vi mange gode forbilder. Jesus, Daniel og David var alle modige til å gå imot situasjonen i deres samtid. Troens Bevis skal vinne verden. Det er et høyt mål, men vi skal gjøre vår del. For hver gang vi vinner én – så vinner den nye, og slik sprer evangeliet seg ut i fra oss.

Jeg tror vi må be om at neste år skal bli et stormfullt år. Vi må ikke få synke ned i bekvemmelighet slik mange kristne i Europa er rammet av.  Vi ser for oss et bilde av et vogntog der den første bilen trekker en tilhenger. De kjører samme vei og parkerer samtidig. Men det er den første vogna som har gjort jobben. Vi i Troens Bevis skal være en slik trekkvogn. Vi skal stå på og dra andre med oss. Men da må vi ikke la hjertet bli grepet av frykt. Vi må tro på det selv. Troens Bevis er avhengig av kreative, varme hjerter som tar lederskap på sin plass.  Ledelsen, Lasse Rosten, Glenn Tønnesen, Sten Sørensen og meg kan ikke få gjort så mye alene.  Vi har dessuten mye å lære av hverandre. Bekvemmelighet er troens største fiende. Jeg kan ikke miste initiativet og gnisten. Hadde jeg sluttet i Troens Bevis og begynt med noe annet, hadde jeg aldri blitt lykkelig igjen. Det er som med Billy Graham, da han ble spurt om han ville være president kandidat. Da svarte han at det ville være et «step down». For det finnes ikke en større oppgave her i livet enn å forkynne evangeliet.

Gud har vært ufattelig god
Vi har mye å glede oss over. Nå er det 7 år siden pappa, Aril, gikk bort. Det ble på en måte en ny begynnelse. Se bare på alt hva vi har fått utrettet. Gud har vært så ufattelig god. Skulle vi også ha nevnt alt det Han gjorde for mamma og pappa i den første tiden, da kunne vi snakket i dagevis. Tenk da bare på hva vi kan utrette i de kommende 7 årene… Vi må stå på! Jeg kommer ikke til å slakke på tempoet. Det er mulig familien ikke liker å høre det, men jeg kan ikke slå av på tempoet, for jeg er så veldig begeistret for Jesus og for hva Han har gjort. Så er det mange som ikke har hørt dette. Det driver meg. Denne iveren gjør det lettere å ta beslutninger som også noen ganger går utover meg selv. For hvor ille er det ikke at Han døde for å frelse verden, så får ikke folk greie på det!?

Betrodd et stort oppdrag
I den senere tid har jeg særlig bedt for dere som jobber i Troens Bevis. Dere er mine nærmeste. Til dere har Gud betrodd et stort oppdrag. Tanken på deres arbeid, fyller meg med takknemlighet. Jeg har veldig stor tro på den måten vi i Troens Bevis jobber – det kjennes veldig riktig.

Vi er en velsignelse der vi kommer. Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Myanmar. For to år siden var det veldig vanskelige forhold der. Juntaen bestemte alt. Nå har vi akkurat samlet 20 000 mennesker på en kampanje der. Nå, i etterkant, sies det: «Noe er startet i Myanmar.» Jeg skulle ønske noe tilsvarende kunne blitt sagt om Norge…  

Jobber man i Troens Bevis, er det en fordel at man er begeistret for Jesus. Noen tror at det handler om at folk skal havne «i kjelleren» eller «på loftet». Men det som driver oss er kjærlighet til mennesker. I Myanmar er mer enn 96 prosent buddhister. Det var ymse mennesker som hadde samlet seg på stor-møtene som vi hadde der. Noen hadde til og med seg noen rusmidler, de hadde sin egen private fest, midt oppi det hele. Stemningen ble etter hvert høy. Men da jeg forkynte evangeliet om Jesus, da ble det helt tyst – og da utfordringen om å velge Jesus gikk ut, rakk nesten alle opp handa. Mer en 6000 gav i etterkant respons og tok kontakt!

Vi vil ikke stoppe
Noen ganger kan man kjenne på frykten. I forkant av denne kampanjen var jeg virkelig angrepet av frykt og uro. Jeg har ikke vært så urolig foran noen kampanje, siden jeg hadde min aller første. Men vi må ha øynene rettet mot Gud – mot hærskarenes Konge. Vi må ikke la våre øyne være rettet mot frykten. De som har fått til noe i denne verden er folk som har våget noe. De som jobbet med å få til elektrisk lys, eller fly oppi lufta, ble de ikke sett på som galninger? La oss være ”slike galninger” og ha tro og satse i 2016. Måtte det bli et stormfullt år. La oss være fulle av mot og tro. Vi trenger at folk har tillit til oss og tro på oss. Vi trenger enda flere partnere som vil være med. Dette vil vi gjøre i takknemlighet over at vi selv en gang har fått høre om Jesus. La oss ikke bli stoppet – av oss selv!