Ukens andakt av Sten Sørensen.

I Luk 22,31-32 står det: «Herren sa: Simon Peter! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre.»

Det sies at svik stikker dypere enn noen annen form for smerte. Det er derfor bare en venn kan svike. En fiende kan ikke det. Det var Judas, en av de aller nærmeste vennene til Jesus, som forrådte ham.

Det er skummelt å tenke på at vi bærer muligheten til svik i oss. I det ene øyeblikket kan vi synge: «Hvilken venn vi har i Jesus.» I neste øyeblikk kan han bli en «hvem som helst» for oss.

Vi har virkelig grunn til å være glad over at Jesus går i forbønn for oss. Han ser oss når vi fristes til å la egenviljen råde. Det var derfor han ba for Simon Peter. Det er derfor han ber for oss.

Jesu fiender kan spotte han. Agnostikeren kan forakte ham og ateistene kan le av ham. Det er bare hans venner som kan svike han.

Peter som sviktet Jesus, fikk heldigvis en ny sjanse: Jesus spurte han etter oppstandelsen: «Simon Peter, elsker du meg?». Da svarte Peter: «Herre du vet alt, du vet at jeg har Deg kjær.»

Det er også vår bekjennelse i dag: «Jesus, vi elsker deg!»

Ta imot velsignelsen:
«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.» Amen.