Som 10-åring skulle Lena Maria omplasseres i et nytt fosterhjem. Hun hadde ett ønske. Hun ville gjerne til et kristent hjem. Barnevernet oppfylte hennes ønske, og i dag er Lena en tenåring med en sterk og levende tro.

I dag er ikke Lena (18) helt sikker på hvorfor hun spurte om et kristent hjem, men hun er veldig takknemlig for at hun gjorde det.
– Jeg ble fort engasjert i kirken til fosterforeldrene mine. De tok meg også med til Sarons Dal allerede den første sommeren som jeg bodde hos dem. Da var jeg 11 år gammel. Jeg var med på KidzPlanet, og så ble jeg frelst året etter. Jeg har vært i Sarons Dal hver sommer siden, til sammen åtte ganger, forteller hun.

I sommer var hun med på YouthPlanet. At hun brenner for troen sin er det ingen tvil om. Hun kunne fortelle at en dag Youth-gruppen hennes var i Farsund, fikk hun stor medfølelse for en tiggerkvinne som satt på gaten. Hun spurte henne om hun og gruppen hennes fikk be for henne. Kvinnen ble litt overrasket, men takket ja. Og da bønnestunden var over, rant tårene til tiggerkvinnen.

– Vi hadde ikke noe å gi henne, men vi kunne velsigne henne med bønn. Det var sterkt, forteller hun oppglødd.

Lena har et godt øye for dem som faller utenfor.
– For meg er det veldig viktig å vise at alle har lik verdi. At de betyr noe, uansett hvem de er og hva slags bakgrunn de har, understreker hun. Fordi livet hennes er ikke alltid like enkelt. Hun forteller at hun har medfødt asberger syndrom, som ligger på autisme-spekteret.
– Hvordan reagerer andre på syndromet ditt?
– Jeg ble mobbet på barne- og ungdomsskolen. Jeg ble mobbet fordi jeg ikke var lik de andre.

I dag forteller hun at hun har det bedre. Hun går andre året på VGS i en tilrettelagt klasse, der hun får den støtten hun trenger.
– På barne-og ungdomsskolen gikk jeg i en vanlig klasse der jeg ble tatt ut av timen for å få ekstra hjelp.
– Hva synes du har fungert best, en vanlig klasse eller en tilrettelagt klasse?
– En tilrettelagt klasse, uten tvil. Det gir meg en mye mer positiv skoleopplevelse. Nå kommer folk bort og sier hei. De ser deg og ikke bare det du sliter med. Nå klarer jeg å åpne meg mer. De ser meg.

– Hvordan opplevde du det å bli kristen?
– Livet ble totalt forandret. Alle som har asbergers opplever syndromet på forskjellige måter. Etter at jeg ble en kristen har jeg alltid følt meg som en annerledes autist. Alt er blitt lettere med Jesus. Jeg tror det er mye enklere for meg som er frelst enn for andre med samme diagnose, for å si det slik.
– Hva tror du det skyldes?
– Med asbergers, slik jeg har det, sliter jeg med forståelse. Det kan være vanskelig for meg i sosiale sammenhenger å forstå hva folk sier. Jeg har problemer med å tolke de ikke-verbale uttrykksformene, hva folk egentlig mener. Men etter at jeg tok imot troen på Jesus, har jeg lettere for å se ting på en annen måte. Også kan jeg ta det til Jesus når det blir vanskelig.

Lena legger til at hun kjenner til svært få med asbergers som er blitt kristne.
– Jeg vet at det er veldig mange med diagnosen som synes en tro er veldig, veldig vanskelig. Det er det at når en ikke kan se det, er det vanskelig å tro det. Men etter at jeg ble frelst, ble jeg helt forandret. Jeg ser ting med andre øyne nå. Det er bevis nok for meg. Når vinden blåser, ser jeg at trærne beveger seg. Jeg vet at jeg føler Guds nærvær i hjertet mitt, selv om jeg ikke kan se han!
– Hva kan andre gjøre for å støtte deg og andre som har lignende diagnose?
Lena tenker litt før hun svarer.
– Å være rolige. Det er en stor hjelp om andre kan være tålmodige og tydelige, og ikke stressende.

– Hva er det menigheter kan gjøre for å få deg og andre i din situasjon til å føle dere velkomne?
– Det samme som med alle andre. Prate med oss, bekrefte oss, engasjere seg i våres liv. Da får vi budskapet om at de er oppriktig interesserte i oss. At de oppriktig bryr seg. Nå går jeg i Hillsong i Drammen der det er mange ungdommer. Der er jeg blitt veldig godt mottatt. De har et verdisyn som inkluderer alle, det er så bra! Det er ikke slik jeg ofte blir møtt ute i samfunnet. Som jeg sa har jeg blitt mobbet i mange år. Og da føler man seg så lite verd, fordi man er annerledes.
– Har troen gjort en forskjell når du har opplevd mobbing?
– Ja, en trenger Jesus uansett, men en trenger Jesus veldig mye når man har det vanskelig. 

– Du er veldig flink til å oppmuntre andre på Facebook?
– Jesus er det viktigste for meg. Jeg føler jeg har et kall til å evangelisere. Etter at jeg er blitt litt eldre blir jeg overveldet av Guds kjærlighet og vil gjerne at andre skal få oppleve alt jeg opplever. Kjenne hvordan det føles. Det er det jeg ønsker å formidle til andre, og det gjør jeg gjerne både på Facebook og YouTube!

Kilde: Troens Bevis bladet for desember, 2017.

Vi har et enestående tilbud for deg! Vi gir deg et gratis abonnement på Troens Bevis bladet der du kan lese gripende misjonshistorier, kraftfulle vitnesbyrder og inspirerende artikler. Vår betaling? At du blir inspirert!

Klikk her for å motta Troens Bevis bladet, helt gratis.