«Slik jeg ser det» av Anne Gustavsen, redaktør for Korsets Seier.

Kristenfolket i Norge trenger å rette oss opp i ryggen og stolt proklamere vår tro på Gud. Vi kan være stolte over de livene vi lever. Vi kan være stolte over all frivilligheten og idealismen kristne enkeltpersoner og menigheter bidrar med for å hjelpe mennesker tilbake på rett kurs i livet, gi barna en god start på livet og bidra til ekstrem forvandling i menneskers liv. Vi behøver ikke å be om unnskyldning for at vi bidrar til ny framtid og nytt håp for mennesker. At våre virksomheter setter mennesker fri, leger sjel, sinn og kropp og peker på løsninger for skakkjørte individer. Vi trenger ikke å stikke under en stol at våre menighetsmiljøer oppdrar samfunnsnyttige ansvarsfulle mennesker med lidenskap, varme hjerter og omsorg i bøtter og spann for mennesker rundt oss! 

DET er kristenfolket i Norge. Ikke den karakteristikken vi så altfor ofte får i presse og på sosiale medier. De som ikke ser sin egen fordømmende holdning, mangel på toleranse og sine egne fordommer, i sin iver etter å tre det samme over hodene på kristenfolket. De som gjør at altfor mange kristne bøyer hodene, kryper sammen og ber om unnskyldning.

Vi skal være frimodige, tydelige og synlige med Bibelens budskap. Vi har ingenting å be om unnskyldning for. Vi har oppskriften i Guds ord på å gi mennesker det beste og mest meningsfulle livet, det beste samfunnet for alle å vokse opp i.

Når det er sagt, vi har dessverre ikke så mye å skryte av når det gjelder vår historie og måten vi har taklet våre motstandere på, kanskje ikke hverandre heller. Altfor ofte har vi ikke greid å gjøre som Jesus: hate synden og elske synderen.

Hvorfor hatet Jesus synd, jo, fordi han elsker oss og fordi han vet at synden vil ødelegge hans elskede barn. Synd fører til død. Frelse til liv. Det er Jesu hjerte for syndere. Det samme hjerte må vi ha.

Men vi som kristenfolk trenger også å bli respektert for at vi tør å stå på noe vi mener er rett. Vi trenger også å bli respektert og hørt for at vi ønsker å være tro og vise ærefrykt mot Guds ord, slik Josef så sterkt sier det: «Hvordan kan jeg gjøre den store urett å synde mot Gud!».

DET er vårt utgangspunkt for å tale synden midt imot. Ikke fordømmelse, ikke hat, ikke sneversynthet, ikke diskriminering, ikke urettferdighet. Men kjærlighet!

Noe jeg har lært meg gjennom å sitte ansikt til ansikt med unge mennesker som sliter med å få livet til å gå opp med Guds ord, som kjemper med følelser de egentlig ikke vil ha, er å være ydmyk, elskende og empatisk. Først og fremst. Jeg har kunnet si: Ut fra min ærefrykt for Guds ord som jeg tror er sant, kan jeg ikke gi deg aksept på det du gjør, men du vet at jeg elsker deg, respekterer deg og er din venn. 

Det budskapet blir hørt, for det frambæres i kjærlighet.

Kan vi formidle vår troskap mot det vi er overbevist om er sant, med en flom av nestekjærlighet og et tilbud om å være tett på i prosessene?
Det er lett å være hard hjemme bak pc-en også for oss. Det må mer til når du sitter ansikt til ansikt med mennesker du bryr deg om. Det gjorde Jesus. Han brakte et budskap om: DU ER TILGITT; MEN gå så videre og SYND IKKE MER!

Kilde: Gjesteskriver for Troens Bevis-bladet sin faste spalte «Slik jeg ser det», januar 2018.

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrd og trosinspirerende artikler. Du kan få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet ved å klikke her.