Her kan du lese utdrag av en av Arils siste artikler fra kampanjen på Zanzibar i høst. Han var skuffet over den mistroiske holdningen fra de kristne på øygruppen, men gledet seg stort over muslimene som fant veien til Jesus.

– Jeg våkner klokka 05.00 og jeg hører klagende sang: ”Allah-a-a-a er stor. Det er bedre å be enn å sove!” I dag slo mullaen meg og var oppe før meg. I går hadde vi en lang reisedag, som begynte dagen før i Kristiansand kl. 05.00.
Vi er på øya Zanzibar der 99 % av folket er muslimer. Vi er invitert til en fredskonferanse mot Aids, av muslimske, politiske og kristne ledere. Vi holder også et vennskapskorstog, og oppfyller bibelordet i Jeremia 31:10: ”FORKYNN (JESUS) PÅ DE FJERNE KYSTER OG ØYER!”
Mullaens bønnesang fra minareten forfølger mitt indre. Jeg vet at slike bønnerop lyder flere ganger daglig fra Atlanterhavet til Stillehavet, hvor det lever 1,2 millioner muslimer.
Ti dager senere lyder en annen sang i mitt indre mens vi flyr fra Zanzibar nordover mot Kenya. Vennskapskorstoget er over, og selv om det ble en av mine minste kampanjer siden 1969, lyder sangen som koret i Zanzibar sang mens folket strømmet fram til plattformen for å ta imot Jesus som frelser: ”Jesus, Jesus, hør min bønn til deg. Når de andre du velsigner, glem da ikke meg”.

Motstand
Tross elendig organisering av de nasjonale pastorene og biskopene, og deres motstand og negative holdning mot muslimer, var mitt hjerte fylt av takk til Gud for seier. På grunn av denne negative holdningen hadde muslimene derfor returnert tilbake, og vi klarte ikke å samle de store masser til Vennskapskorstoget, slik vi pleier. Til og med min tolk hadde store problemer med å tolke når jeg siterte vers om Jesus fra Koranen. Igjen fikk jeg se at kristendommen er den største hindring for å ”bære fram Jesu Navn” (Apost. 9:15).
Det var også konflikter angående organiseringen av hele opplegget mellom de kristne lederne fra fastlandet i Tanzania, og de kristne lederne på Zanzibar. Men alt dette ble totalt forandret under kampanjen og konferansen. Hadde ikke Rune reist til Zanzibar tre ganger for å sjekke framdriften av opplegget, hadde organiseringen og kostnadene blitt en katastrofe.

Freds- og Aidskonferansen
Muslimene var veldig åpne under Freds- og Aidskonferansen, og nikket stadig med utbrudd om at det jeg siterte fra Evangeliet og Koranen var rett og korrekt. De kristne lederne på Zanzibar ble overrasket, selv om de nok var litt tilbakeholdende.
Zanzibars innenriksminister Othman Said åpnet konferansen. Muslimlederne hadde møtt opp i stort antall, mens de få kristne lederne på øya møtte opp langt fra fulltallig.
Etter at Zanzibars innenriksminister holdt sin tale, var det min tur, og deretter fortsatte konferansen med taler og overhead-presentasjon av Sheik Alhaj Othman Ntarry og biskop Sylvester Gamanywa fra Tanzania.

{artimageview flickrApiKey=”eeceaffeaa0f86f64a42d81dfa7efec0″ flickr=”Troens Bevis” flickrSet=”72157632913516708/” flickrNumberOfImages=”500″ previewWidth=”120″ caption=”Kampanje på Zanzibar, august 2008″ autoGenerateThumbs=”true” }{/artimageview}

Foto: Rune Edvardsen, Nathalie Edvardsen

Muslimene åpnet seg etterhvert
Myndighetene var åpne for våre møter, men de kristne lederes anti holdning mot muslimer hadde skapt avstand og en kløft som vi ikke rakk å bygge bro over med noen dagers kampanje. Men etter hvert samlet det seg muslimske menn med sine karakteristiske hatter, i klynger, langs husvegger, og i hager lengst bak, og lyttet til min forkynnelse på den store åpne plassen. Flere av disse var sheiker og mullaer.
Ettersom dagene gikk var flere av disse muslimene i kontakt med flere av pastorer, blant annet biskop Obeid, den ledende kristne på Zanzibar. Da han fulgte oss igjennom VIP loungen når vi reiste hjemover, fortalte han at mange muslimer hadde oppsøkt ham, og var begeistret over min forkynnelse. De sa at jeg var lærd i islam, og at jeg måtte komme tilbake til Zanzibar, fordi de hadde oppdaget dette for sent.

Muslimer opplever Jesu mirakler
Noen av de største miraklene som skjedde på møtene, skjedde som vanlig med muslimer. De to miraklene som kanskje grep meg mest var en ung muslimsk kvinne, og en muslimsk mann. Kvinnen hadde vært totalt blind i over 2 år, og kunne ikke engang se forskjell på lys og mørke. Men Jesus åpnet hennes øyne på det andre møtet og hun så alt klart, og fortalte alle at hun var en muslim som nå trodde på Jesus som sin frelser.
Den unge muslimske mannen ble helbredet og satt fri på det siste møtet. Hun hadde vært besatt i mange år, under store lidelser. Men nå vitnet han om at Jesus Kristus hadde helbredet ham, og satt han fri for demonene. Dette gjorde sterke inntrykk.
Zanzibar er fremdeles en trengende misjonsmark. Men ved å følge i vårt eksempel og bruke koranen om Jesus til å bygge bro for evangeliet finnes det nå store muligheter til å evangelisere denne islamske bastion

Zanzibars stammer trenger evangeliet
Alle biskoper og pastorer som deltok i vårt vennskapskorstog og vår konferanse på Zanzibar, enten de var fra fastlandet Tanzania eller øyriket, uttrykte til slutt at det nå var blitt en stor forandring med åpning for evangeliet. Vi fikk høre fra flere at dette var de største evangeliske møter som var holdt på Zanzibar.
Men denne øya, som også er et populært turistmål for turister og kristne fra Norden, er i desperat behov av evangeliet om Jesus. 
Troens Bevis underholder kun 19 innfødte misjonærer på Zanzibars øyer. Mange flere behøves, for bare da kan Bibelens ord i Salme 97:1 bli oppfylt: ”Kyster og øyer skal glede seg!”

Kilde: Troens Bevis bladet november 2008

Ønsker du å støtte misjonsarbeidet? Fyll ut skjema nedenfor eller klikk her for å gi en enkeltgave.

{chronoforms}blipartner{/chronoforms}