Mitt navn er Arvid Netland, jeg er 21 år gammel og kommer fra Eigersund i Rogaland. Som elev ved Troens Bevis Bibel & Misjons Institutt ble også jeg i midten av oktober sendt ut for å prøve lærdommer fra skolebenken i det praktiske liv.

Som elev på Troens Bevis Bibel & Misjons Institutt, kan man velge mellom mange forskjellige praksiser. Praksisen kan i stor grad tilpasses etter hva man har lyst til og føler at man skal gjøre. Man kan sitte på skolebenken og høre undervisning om menigheten og hvordan det er å være pastor, men det blir noe helt annet å oppleve det på nært hold. Misjonsskolen er lagt opp til at elevene skal utrustes til tjeneste. Jeg har hatt 6 ukers såkalt menighetspraksis i Filadelfia Vennesla. Det er en veldig spennende menighet, en av Norges største pinsemenigheter. Dette til tross for at den ligger på et forholdsvis lite sted. Menigheten ledes av hovedpastor Gunnar Jeppestøl.

På forhånd visste jeg svært lite om Vennesla og menigheten som skulle være mitt tilholdssted halvannen måned. Jeg hadde knapt vært i bygda før, og følgelig kjente jeg ingen der.

Lærerik praksis

Allikevel var Vennesla en veldig fin plass å være, så det ble en lærerik praksis. Filadelfia er en stor menighet med mange virkegreiner og mye som skjer. Under oppholdet fikk jeg dermed innblikk i mangt av det som menighetsliv innbefatter. Jeg var på eldretreff, hadde andakter for barn, var på besøk i utpostmenigheter, var med på ungdomsråd og pastormøte og mye annet. I tillegg ble det arrangert lovsangsfest da jeg var der. Da var det festmøter med en rekke kjente lovsangere, samt flere konserter. I forkant av lovsangsfesten hadde man bønneuke. Det var også en god erfaring å ta med seg.

Også rent praktiske oppgaver må gjøres, jeg fikk stifte nærmere bekjentskap med lamineringsmaskinen og kopimaskinen med mer. Jeg vekslet 1000 kroner i 10- og 20-kroninger. Jeg delte opp 1500 billetter til lovsangsfesten. Jeg lagde også invitasjoner til ungdommenes julebord. Det var greit å gjøre litt av det også, så lenge det ikke var det som dominerte praksisen.

Ikke bare bare å være pastor

Jeg har lært at en pastor gjør mye mer enn å preke på søndagene. Som hyrde for en menigheten, tar man seg av medlemmene. Man har mange samtaler i løpet av en uke. Det er en svært viktig del av en pastors tjeneste.

Jeg fikk også lært litt om forskjellige problemer man kan støte på i menighetslivet. Vi må alltid huske på at vi har med mennesker å gjøre, og da er det ikke alltid like lett.

Menigheten – et kjærlighetsfellesskap

I Bibelen står det at vi troende skal være kjent for å elske hverandre. Dessverre ser vi for mye av krangling og stridigheter blant kristne. Som tidligere nevnt, kjente jeg ingen på Vennesla før jeg kom dit, men jeg må si at jeg ble veldig godt mottatt av ungdommene der. Ble inkludert, invitert til å være med når det skjedde noe. Det kom til og med en god gjeng ungdommer på uanmeldt besøk kvelden før jeg skulle forlate bygda. De hadde med seg pizza og masse godt humør, arrangerte avskjedsfest for meg. Slike opplevelser gjør noe med en.

Jeg vet også hvordan det er å ikke bli tatt imot på et sted. Nå ble jeg godt tatt imot. Man skal ha et fellesskap der man elsker hverandre med Guds kjærlighet. Menigheten skal være et sted der alle blir inkludert, der man heller ikke trenger å ha en frimodighet utover det vanlige for å komme alene inn i et miljø og bli kjent med folk der. Jeg har lært at det er enormt viktig å være bevisst på å ta seg av nye som kommer. Om de vil at du skal gå én mil med dem, så gå to.

Under mitt opphold i Vennesla var jeg også med i en cellegruppe. Vi var kun gutter, alle ungdommer, og vi hadde det herlig sammen. Gruppa samlet seg ukentlig, og var virkelig verdifull for meg. Vi hadde et fellesskap hvor vi kunne dele, be for hverandre, inspirere og være ærlige med hverandre. Jeg lærte at det er av avgjørende betydning at alle medlemmer i en menighet er delaktig i små grupper som dette.

Hva jeg sitter igjen med

Jeg fikk også delt noe, noen andakter, hilsener, undervist litt på tenbibelskolen (konfirmantarbeid innen pinsebevegelsen), men det er ikke slike utfordringer jeg har lært mest av denne gangen. Jeg tenker først og fremst på kjærlighetsfellesskapet mellom mennesker. Jeg har lært ting som jeg vil at skal ha innflytelse på min framtid. Om jeg en dag skal bli pastor, er uvisst, men uansett håper jeg at mennesker skal få se Guds kjærlighet i meg.

Av Arvid Netland