Barne og ungdomsplanetene i Sarons Dal er akkurat ferdig for sommeren. Det ble ny med 750 deltagere. Men innfødte misjonærer i Russland, Kaukasus og Sentral Asia har også invitert hundrevis av barn på leir denne sommeren. Les hva som skjedde med Sergei første året han dro på leir.

Sergey er 12 år gammel. Han bor med sin mor og bestemor. Han har ingen far. Forholdene i familien er langt fra ideelle. Sergeys mor er alltid trett og irritert. Hun har ikke tid til sin sønn.

Hans bestemor er kommunist, og bruker hele dagen og alle sine krefter på å snakke om ”de forferdelig kapitalistene som ødelegger sovjetisk ungdom med sitt snakk om demokrati”, spesielt sitt barnebarn Sergey.

I pausene har Sergey og bestemoren nok med å krangle. Slik er livet deres. Sergey vet ikke helt hva slags forhold han har til familien sin. Men allikevel føler han at det er bånd, kanskje frykt, som binder dem sammen. Han er redd moren, som får regelmessige  raseriutbrudd etter at bestemor rapporterer alle Sergeys fantestreker. Sergey og hans bestemor er virkelig på kant med hverandre.

-Bli med på leir
Men denne sommeren begynte ikke som vanlig. To av Sergeys venner, Tima og Muhammed inviterte ham med på leir som ble arrangert av noen evangelisk troende.

-Kom og bli med oss, Sergey, sa de. -Det er bedre enn å rave opp og ned gaten, fortsatte Tima. -Du har nektet å være med oss på søndagskolen, og det er ditt tap. Ikke gå glipp av denne sjansen! Du sier at du ikke ønsker å bli slave av Gud. Men du er allerede slave av din dårlige venn Zaur. Du vet at dere er begge kandidater til reformskolen. Kom og bli med oss, og gi det et forsøk. Hvis du ikke liker det, kan du dra hjem, og hvis du liker deg, kan du invitere med Zaur neste år.

Annerledes familie
Tima og Muhammeds mor – Alina – er en troende, i likhet med dem. Far til barna reiste fra Alina da hun ble en kristen. Men farens fravær var ikke så vanskelig for dem som det var for Sergey. Det var alltid en rolig og fin atmosfære i hjemmet deres og i familien. Det var en atmosfære som Sergey skulle ønske han kunne være en del av. De var ikke rike, men de hadde det de trengte i hverdagen. Menigheten var en del av deres liv. Det var så underlig…

Alina og Sergeys mor hadde vært venner fra mange år tilbake, helt fra før Alina ble en kristen. Hun inviterte ofte Sergey og hans mor på besøk, og det hendte de overnattet. Det var gode minner, hvor han kjente glede og fred. Alina sa alltid at det var Gud som gav freden, og moren hans ble alltid irritert da hun hørte det. Sergey var ikke enig i det. Han kunne ikke forstå at familiene var så forskjellig, når begge var uten en far.

Ikke kjedelig
Delvis fordi han var litt nysgjerrig og hadde lyst til å bli bedre kjent med de troende, reiste Sergey på leiren. I sitt korte liv hadde han hatt flere opphold på leirsted – alt fra et kjedelig opphold på skolen – til en flott ferie ved Svartehavet. Det siste var en gave fra morens venninne. Men det var også kjedelig. Ingen av de forrige oppholdene kunne måles med det han opplevde på den kristne leiren.

For det første ble han behandlet som en voksen person av lederne. De stolte til og med på at han kunne passe på de yngre i gruppen. Det var interessant å være på leiren, og det ble klart for ham at Gud eksisterte. Han oppdaget at jo nærmere man levde til Gud, og dess mer man stolte på Gud, desto mer interessant ble livet.

En Far allikevel
Han lurte fryktelig på hvorfor hans mor alltid ble så sint på Alina når hun prøvde å fortelle om Gud. Han trodde kanskje det var fordi hans mor var sint på alle, og at hun ikke kjente Guds kjærlighet.

-Jeg kjente heller ikke Gud før, og bestemor kjenner heller ikke Gud. Hun blir sytti år snart, og hun tror enda at vi stammer fra apene, og hun sier at det er ingen Gud. Det er derfor livet i vår familie er så meningsløst, tenkte Sergey.

Han tenkte en stund, og tok en avgjørelse: Jeg må fortelle både mamma og bestemor om Gud – at vi ikke stammer fra apene. Og det er på tide å gjøre noe med mitt forhold til Zaur. Jeg holder meg nær til ham, fordi jeg trenger ham for å forsvare meg mot verden der ute. Jeg har jo ingen far.

Han tenkte en stund til, og plutselig smilte han av glede, som om han hadde gjort en stor oppdagelse: Jeg har jo en Far – det er Gud. Jeg er som Tima og Muhammed nå! Nå kan hvem som helst prøve seg på meg – jeg har ikke bare et bedre liv her på jord, men jeg har også evig liv i vente.

-Men jeg trenger å lære mer – å få vite mer om Bibelen og om Jesus. I september skal jeg begynne på søndagsskolen, det er helt sikkert. Det blir vanskelig å skilles fra alle de nye kameratene jeg har fått. Jeg er blitt så glad i dem, og de er glad i meg.

Etter at han hadde tenkt en stund, følte han til og med medlidenhet med sin mor og bestemor. -Jeg vil fortelle dem i dag at jeg er glad i dem, og jeg vil fortelle dem om Jesus, tenkte Sergey.

Oppdaget livets lov
Dagen før hadde Sergey kommet hjem og spurt bestemoren om han kunne hjelpe med noe. Hun besvimte nesten av overraskelse. Hun kalte ham til og med for sitt barnebarn. Det var lenge siden hun ville vedkjenne seg det.

Han følte seg så lett, nesten litt ør. Han kunne ikke si nøyaktig når det skjedde, men noe var annerledes. For første gang hadde han håp om at ting kunne bli bedre i hans familie også. -Hvis man sår med kjærlighet, høster man kjærlighet og godhet, tenkte han.