Kjærlighetens vakreste mysterium.

Da Kristi kors ble reist og mannen som opplevde den dypest mulige smerte ble naglet fast til forbannelsens tre, ble korset med ett vakkert for den som så forbi den ytre fasaden. Omgivelsene rundt var som en kokende gryte: Gråtende kvinner, voldelige soldater, redde tilhengere, dødsdømte røvere, grådige og spottende ledere. Sammen med jordskjelvet og de mørke skyene på himmelen dannet det hele et bakteppe – et dramatisk motstykke til kjærlighetens vakreste mysterium: En menneskesønn som gir sitt liv for sine venner, ja, for oss alle. Mens de spikrer ham til korset, løfter han røsten og sier: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!” Luk 23,34.

Denne bønnen fra Jesus, han som er arving til alt det skapte, ble hørt i Himmelen. De som var en del av bakteppet, store og små syndere, ble alle tilgitt og fikk adgang til Paradiset, om de bare ville tro.

Når man oppdager og tror at Jesus døde for oss, får vi del i korsets virkelige skjønnhet. Det var der vi ble tilgitt. Korset blir vårt viktigste symbol.

I dag er korset et flott og viktig smykke som mange går med. Det står kors på alteret inne i kirkene. Det er kors på gravene på kirkegårdene. Mange prester tegner korsets tegn når de lyser velsignelsen ved gudstjenestens slutt. Mange fotballspillere fra Brasil korser seg før viktige fotball-kamper. Korset er viktig for mange.

Jeg elsker Jesu kors. Stedet der Jesus døde for all verdens synd. Han som døde, men som også sto opp igjen! Påskemorgen kommer med full forløsning. Han lever og vi skal leve evig.

”Kom, la oss gjøre opp vår sak; sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.” Jes 1,18.

”Jeg vil elske det eldgamle kors. Til dets mektige favn vil jeg fly. Jeg vil klynge meg fast til dets fot. Inntil kronen jeg får over sky.”

Det er korsets skjønnhet!

Velsignet påske,

Sten Sørensen