Slik jeg ser det: Overrasket av Gud
Er det ikke forunderlig hvordan Den allmektige Gud finner glede i å overraske oss?
Han åpenbarte seg overraskende for meg i 1973, da jeg i ungdommelig iver og dumskap befant meg formelig løpende bort fra Guds rike, og lot meg overraskende bli født på ny, og ga meg et helt nytt liv.
Han overrasket meg i 1978, da jeg, gartnergutten som trodde at han skulle bli jordbruker, med kone og barn i stedet ble litteraturmisjonær i Hong Kong.
Han overrasket meg i 1983, da Han lukket en dør – og åpnet en annen, og ledet oss til å begynne et lite forlag i Norge i stedet for å reise tilbake til Asia. Vi trodde det bare var en hobby, et kortsiktig tidsfordriv, men så var det overraskende nok Hans livskall.
Han har 7 ganger overrasket meg med opplevelsen av å ta imot et friskt barn, og noen av dem kom til verden uten at jeg hadde bedt om det en gang! «Barn er en Herrens gave, livets frukt er lønn».
Han har overrasket meg med sin kjærlighets tilgivende nåde når jeg enkelte ganger, i tide og u-tide, har bommet aldri så ørlite grann på målet, og så har Han gitt meg en ny sjanse igjen.
Han har overrasket meg med helbredelse når jeg ikke har følt meg god nok, ikke trodde nok, eller ba nok, eller til-og-med har sluttet å be (!), gjennom å sende sitt Ord – enten direkte fra Bibelen eller gjennom et kunnskapsord – og Himmelsk-vipps har jeg vært frisk eller fri!
Han har overrasket meg med sin overnaturlige visdom når det har vært eneste mulighet for å komme ut av en vanskelig økonomisk eller relasjonell knipe.
Han har overrasket meg med svar på vanskelige spørsmål av retningsgivende karakter, og der-og-da mens jeg leste mine daglige kapitler i Bibelen sto svaret, sort-på-hvitt og nærmest lyste imot meg fra den eldgamle bokens flortynne sider!
Han har overrasket meg med ufortjent favør og velsignelse, gang på gang på gang, når jeg selv har gjort flere feil enn det skulle være mulig å overleve.
Han har gitt meg, som var omgitt av nedbrytende kamerater, varige vennskap for liv og evighet.
Han har gjentatte ganger overrasket meg med englevakt i trafikale situasjoner hvor egne feilvurderinger satte meg i livsfare.
Han har styrket og ledet meg med sin hånd i Dødsskyggens dal, når jeg verken så Ham eller følte Hans nærvær.
Han har overraskende nok fortsatt vært der, ventende, når jeg etter korte eller lange fravær endelig har kommet tilbake til en alenetid med Ham.
Han har overrasket meg med bønnesvar jeg ikke har gjenkjent, ja sågar noe jeg trodde var et «Blåkors-prosjekt» viste seg å være en gave fra Gud.
Han har overrasket meg, som var nærmest målbundet i møte med kvinnelig selskap, med en kone mer verdt enn gull. «En god kone, hvem finner henne? Langt meg enn perler er hun verdt»!
Gjenkjenner du Guds overraskende gaver i ditt liv – og takker Ham for dem?
Kilde: Troens Bevis bladet november 2019.