På en gard i Trysils dype skoger bor Finn Moen (80) sammen med sin kone Anne (70). Finn er en anerkjent kunstner, og maleriene hans henger i flere land på de fleste kontinent. Men ekteparet har også satt sitt fingeravtrykk i en rekke land gjennom støtten til Troens Bevis i nærmere 50 år!

Det var gjennom en Facebook melding til Troens Bevis at undertegnede først ble oppmerksom på Finn Moen. Han gav en raus respons på en aksjon for Raute folket, og jeg ble nysgjerrig på hvem denne misjonshelten var. Etter et par dykk i arkivet, finner jeg ut at han og kona har vært trofaste støttepartnere i en mannsalder.

Ett år senere er jeg på vei opp en smal grusvei i Østby blant Trysils skogkledde åser. Google maps blinker til venstre, og plutselig befinner vi oss på et eventyrlig tun omgitt av en rekke laftede tømmerhus. Anne kommer ut og viser vei til koien der Finn venter med rykende varm kaffe kokt over ilden i grua.

Finn Moen ventet med kaffe i grua i en av de vakre hyttene han har laftet på gårdstunet sitt i Trysil.

Det tar ikke lang tid før vi finner tonen. Vi oppdager at det meste i koia har en historie, inkludert det heklede «misjonsteppe» over benken, som Finns mor lagde i sin tid.
-Hun ville sende det til et prosjekt i Afrika, men da spurte jeg om jeg ikke heller kunne få kjøpe det for en tusenlapp, så kunne hun heller sende pengene? Det syntes hun var en god ide, så nå har vi gleden av å ha teppet her, forteller Finn.

Mye historie
Det er mye historie her oppe. Også misjonshistorie. Mange kjente predikanter har funnet veien til garden deres.
-Aril Edvardsen var jo her på Østby og vi hadde møter med han flere ganger. Så jeg ble litt kjent med han Aril. Han som var forstander her på den tiden hadde gått på Havnås sammen med Aril. Også har jeg vært på Stevnet i Sarons Dal én gang. Da trefte jeg også Aril. Men mange kjente predikanter har funnet veien opp hit, blant annet David Østby og Tom Erlandsen, som jo var medvirkende til at Aril Edvardsen ble frelst.

Finn Moen viser frem artikkelen i Troens Bevis bladet fra 1998 om kulturprisen som han mottok og hvordan han gav pengene videre til misjon.

Finns støtte til Troens Bevis har heller ikke gått ubemerket hen på hans hjemlige trakter. Da han mottok kommunens kulturpris i 1997 gav han alle pengene til Sarons Dal.

-Det var jo forventet at jeg skulle holde en takketale i kommunestyret i Trysil og så tenkte jeg at det er ikke sikkert at jeg har mot til å si det, men jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det. Det var 10,000 kroner. Så sa jeg at disse pengene kom jeg til å sende til Aril Edvardsens misjon Troens Bevis, for det er ingen her som gjør så mye for å spre evangeliet. Men da var det en helt uventet reaksjon. Hele kommunestyret, alle reiste seg og klappet. Jeg hadde tenkt at det blir nok en øredøvende stillhet, så jeg var nesten litt rørt, for det var veldig sterkt, syns jeg.

Er det mange kristne her oppe i Trysil?
-Ja, da jeg vokste opp var det jo 5-6 pinsemenigheter her oppe, og noen misjonsmenigheter. Men nå er det færre. Du vet at ungdommene flytter jo ut – alle blir eldre og eldre, forklarer Anne.
-Mamma var pinsevenn, legger Finn til.

-Pappa ble faktisk frelst i 70 års alderen. Han hadde vært i Frelsesarmeen i sin ungdom, men han kom jo helt bort ifra det. Han levde et alminnelig verdslig liv som skogsarbeider og småbruker. Han ble frelst etter at jeg ble frelst. Da var det radikalt. Han var veldig forandret

Hvordan forandret da?
-Han pratet om kristne ting, og når jeg kom heim på besøk, lurte han på om vi kunne ta en bønnestund. Det var jo helt utenkelig noen år tidligere. Men han vart annerledes ja.

En vakker kaffekopp med detaljert motiv er kun én av de mange gjenstandene som kunstneren har skjært ut av tre.

Alltid nok
Kaffen fra grua er drukket opp. Finn foreslår at vi tar turen ut på tunet. Der får vi en omvisning i de andre koiene før han åpner døren til atelieret sitt. Der står det bilder på bilder lagret opp etter veggene sammen med vakre gjenstander som han har skjært ut i tre.

Han trekker frem flere av de naturskjønne maleriene mens han forteller historien bak.

Det er en historie til hvert bilde som Finn Moen har malt.

Men han har også malt bilder med sterke åndelige motiv.

-Jeg ble frelst i 20-årene. Jeg hadde fått forståelsen av at jeg skulle betale tiende, og jeg stod ikke i noen menighet, så jeg kom i høg at jeg kunne sende det til Sarons Dal. Jeg minnes at hver gang jeg fikk lønning, så gikk jeg i banken på Lysaker og sendte tiende til Sarons Dal. Det gjorde jeg i kanskje 10 år. Siden har jeg bare støttet månedlig, med litt større beløp av og til. Og jeg kan helt ærlig si at vi har aldri manglet noe. Selv om jeg aldri har hatt noen overflod, så har vi hatt til det vi har trengt, og vel så det.

Flere av bildene til Finn Moen har åndelig karakter, slik som “Mitt Genesaret”. Han påpeker at Kristus figuren dekker hele mannen og ned i sjøen.

Gaven
Finn jobbet i Oslo i byggebransjen i 25 år, og pendlet mye av tiden mellom familien i Trysil og jobb. Det var i den perioden han begynte å interessere seg for å male. Han ble inspirert av en kjent kunstner i hjemtraktene, som han føler at han lærte mye av.

-Det var jo liksom helt utrolig. Jeg har hatt en enorm respons. Mange har sagt at dette er en gave fra Gud, og det tror jeg jo selv også. Derfor kan jeg jo ikke si at dette ikke er rare greiene, humrer han.

-Når jeg rammer inn bildene mine og henger dem opp på utstilling, må jeg jo selv synes det er brukbart.

Finn klapper seg på venstre overarm.
-Jeg er jo født med bare ei hand da. Men jeg har sagt mange ganger at jeg synes Gud har mer enn kompensert. Så jeg har ingenting å klage over. Jeg føler meg ikke så veldig handikappet, jeg gjør jo ting som mange andre ikke får til, ikke for å skryte. Jeg har jo laftet alle disse husene her, og hjulpet mange andre. Jeg tester hva jeg kan få til.

-Også har jeg solgt bilder til nesten alle verdensdeler. Til mange land i Europa, og Norge og Sverige. Den største samlingen av de store maleriene mine er faktisk i Cape Town. Så det er liksom litt eventyrlig da.

De fleste motivene finner Finn når han er ute på tur, slik som denne septemberkvelden. Bildet har fått tittelen: “Septemberkveld i ødemarken.”

Hvordan får de tak på bildene dine?
-Jeg har utstillinger flere plasser, men han fra Sør-Afrika har kommet hit med norske kontakter som ønsket å vise han de severdighetene som er i Trysil. Og «kunstnertunet» vårt er liksom blitt en destinasjon for besøkende i Trysil. En annen av de gode kundene mine er en hollandsk baron som har hytte oppe i Trysil fjellet. Han har vært her mange, mange ganger og kjøpt masse bilder.

Heldig
Han tenker at han var heldig som kom på markedet med kunsten sin under den store hytteutbyggingen i Trysil fjellet.
-Trysil er jo Norges største ski destinasjon. Så folk har kjøpt bilder til å ha på veggen i hyttene.

Finn Moen i Trysil sentrum med hyttefelt i bakrunnen.

Finn Moen har også gitt ut flere bøker. Der finner en både malerier, dikt og betraktninger. Det meste blir til mens han er alene ute i fjellet.
– Jeg tar med meg malersaker og telt og maler om dagen, både høst og vår. Men jeg har også ei koie oppe i fjellbandet der jeg går dagsturer fra. Den ligger en times gåtur fra ei hytte som vi har.

Du gjør dette alene?
-Ja.

Da må jeg si du har ei modig kone som sitter hjemme og venter.
– Hun har nok ikke noe valg hun. Men jeg synes jeg er passe flink til å ringe hjem der det er dekning da.

Anne himler med øynene men trekker på smiletbåndet.
-Jeg er jo litt vant da til fjellet og livet her. Selv vokste jeg opp vegløst og 7 km fra nærmeste bilveg. Vi gikk på ski når vi skulle på skolen, og til butikken måtte vi gå over fjellet og ta buss. Skolebussen for ungene våre stoppet like ved innkjørselen her på garden, så det var luksus for meg.

Hva slags gård vokste du opp på?
-Småbruk kalte vi det. Vi hadde 4 kyr og et par geiter. Alt gikk jo på gammelt vis da med ysting og kinning av smør, som min mor solgte. Det meste var selvprodusert.

Finn og Anne Moen på skogstur. (foto: privat)

Velsignet
Finn nikker og fortsetter.
-Men jeg føler jo ofte at vi får gjort veldig lite for Guds sak langt her oppe. Men jeg har sagt at det vesentligste jeg gjør er at jeg ser at denne kunstnervirksomheten er en gave fra Gud. Slik at Han også gjort meg i stand til å hjelpe økonomisk, ikke bare Troens Bevis, men andre også.

Finn har flere historier der han kan fortelle hvordan velsignelsen har kommet tilbake når han har gitt.
-Jeg husker spesielt en gang. Jeg hadde allerede gitt mitt faste bidrag til Troens Bevis den måneden, også kom det et krisebrev med oppfordring om å gi 1000 kroner ekstra. Jeg ble først litt irritert. Men så plukket jeg opp igjen giroen og tenkte at, ja vel, jeg sender 1000 kroner ekstra.

Dagen etter ringte det en mann og sa at han skulle kjøpe ett maleri. Og da tenkte jeg at ja, da får jeg att penga mine, for det var jo mange tusen for det maleriet. Han kjøpte maleriet, så talte han opp tusenlappene for betalingen i kontanter og la dem på bordet. Men så sier han «men jeg synes du skal ha 1000 kroner ekstra» og legger en tusenlapp til på bordet. Det var merkelig. Aldri hendt meg før.

-Jeg synes kanskje det er det viktigste, at jeg har vært i stand til å støtte, selv om jeg ikke har noen enorm høy årsinntekt. Men det virker som om Gud velsigner!

Når Finn ikke er hjemme og maler, er han gjerne ute og tar bilder av potensielle motiver i nærmiljøet.

Heimatt
Mens vi går mot døren i kunstnerkoia, trekker han en lapp opp av lomma.
-Etter at pappa var død, giftet mamma seg på nytt. Da han også døde flyttet hun ned til sentrum av Trysil. En gang jeg skulle ha utstilling i sentrum sa mamma at jeg kunne overnatte hos henne mens jeg holdt på å rigge til. Da ventet mamma med middag, og hun sa at det var så uvant og trivelig å ha noen å vente heimatt.

-For noen dager siden fant jeg denne lappen fra begravelsen hennes og jeg skulle si noen ord. Jeg sa at «ennå større for henne var nok at hun selv var ventet heimatt til slutt».

-Og det er jo sant. Vi er alle ventet heimatt en dag med stor forventning!

Dersom du ønsker å se flere av Finn Moens bilder eller kontakte ham, kan du oppsøke hans profil på Facebook. 

Kilde: Troens Bevis bladet for desember, 2019.

Gi deg selv ett gratis abonnement på Troens Bevis bladet. Da får du flere inspirerende historier og nytt fra misjonsfronten rett i postkassa.