“Alt står og faller på ledelse.» Dette er i beste fall en sannhet med flere modifikasjoner, skriver Frank Erlandsen. 

Ledelse og lederskap er selvfølgelig viktig, men ikke så viktig at alt står og faller på dette. Uten å gå inn på alle disse, spiller mange flere faktorer en rolle for suksess, som kan defineres som måloppnåelse.

Det finnes også noen direkte ødeleggende fallgruver i tanken at alt står og faller på ledelse.

Ledere kan i positivt og negativt henseende bli selvopptatte i det som skjer. Dersom noe lykkes får lederen æren, og dersom noe mislykkes får lederen skylda. Både overmot og motløshet kan inntreffe dersom alt er avhengig av lederen. Begge deler er negativt. Mot er bra og gir balanse, men overmot og motløshet er på hver sin side av skalaen i destruktiv ubalanse.

Ledere kan stå i fare for å ta seg selv for høytidelig og bli høye på seg selv. Da er fallhøyden stor, og det er kun et tidsspørsmål før det blir frontkollisjon mellom lederen og de andre menneskene i fellesskapet. Før eller siden vil skuffelse og frustrasjon inntreffe hos både ledere og medarbeidere.

Vi kan risikere å minimere andre menneskers betydning, verdi og viktighet dersom vi har et overdrevent lederfokus. Andre menneskers frie vilje kan stå i fare for å undervurderes og til og med undermineres.

Medarbeidere kan bli offer for hersketeknikk og manipulasjon og reduseres til marionetter for lederens behov for bekreftelse og suksess. Andre mennesker kan i beste fall bli oversett og i verste fall fullstendig overkjørt.

Lederen selv vil også bli utsatt for alt for høye forventninger og bli satt eller sette seg selv under et utilbørlig press.

Krampe, stress, høye skuldre og til og med utbrenthet og depresjon kan bli resultatet av dette.

Den psykiske helsen blir nedbrutt og sunnhet i liv og arbeid forsvinner.

Historien viser at på grunn av dette er det mange ledere som forsvinner. Dette er også tilfelle i kirke og misjon.

Vel, dette er noen mulige, men heldigvis ikke nødvendige fallgruver.

Vi kan forstå utsagnet, jeg belyser her, i beste mening, nemlig at ledere bør inneha noen nødvendige kvaliteter for at fellesskapet skal lykkes.

Ledere som ser mennesker som selve målet verdt å elskes, vil på lang sikt ha større mulighet til suksess enn ledere som ser andre
mennekser som middel for egne selvopptatte ambisiøse mål.

Dersom vi legger godviljen til i vår forståelse av påstandens intensjon, kan den inspirere og føre til at ledere virkelig ser medarbeiderne og støtter og legger til rette for at de skal oppleve mening og trivsel for å lykkes.

Tjenende ledere, som bryr seg mer om selve menneskene enn egne ambisjoner og målsettinger, vil sammen med de andre ha større forutsetning for å oppleve måloppnåelse.

Dette legitimerer likevel ikke at alt står og faller med ledelse. Vi bør ikke ta påstanden bokstavlig. Den er for tabloid og udifferensiert til å tas for god fisk.

Kilde: Slik jeg ser det, Frank  Erlandsen,  Troens Bevis bladet, mars 2020.