Sok Im Hong var som de fleste andre i Kambodsja født og planlagt buddhist livet ut. Men slik gikk det ikke, forteller Glenn Tønnessen, som møtte Sok Im Hong under et besøk i landet.

Når Paulus la ut på sine misjonsreiser kunne evangeliet bli spredt ut over hele landområder (Ap.gj. 13:49). Jeg får litt av den følelsen når jeg treffer den effektive kirkeplanteren, 49-årige Sok Im Hong i Kambodsjas hjerte, ikke så langt fra hovedstaden Phnom Penh.

Det er Tuk-tuk’en, et mopedliknende kjøretøy med lasteplan og harde sitteplasser bak, som frakter meg og feltleder Chy’a gjennom det tørre solfylte slettelandskapet og ut til denne innfødte evangelisten. Godt utpå dagen er vi fremme og kan børste av oss støvet fra den tørre og ujevne grusveien. Sok Im Hong har samlet noen av kirkemedlemmene på bakken i den nyplantede kirken, som holder til under et stråtak.

-Allerede før jeg ble født i 1970 var jeg planlagt å være buddhist livet ut. Men Gud ville det annerledes. Da jeg var 35 år hadde livet mitt blitt vanskelig og jeg var syk. Av en eller annen grunn så fattet jeg interesse for kristendommen.

Sok forteller at hun på dette tidspunktet oppsøkte en kirke, selv om hun da syns at de kristne var noen galninger.

-Noe skjedde med meg der og da. Jeg kjente det fysisk. Neste natt så jeg meg selv lovsynge, og da noen gode vitner en måned etter kom og delte de gode nyhetene for meg, var jeg klar til å gi mitt liv til Jesus.

Helbredelse og frelse
Sok Im Hong var som de fleste andre i Kambodsja født og planlagt buddhist livet ut. Men slik gikk det altså ikke.

-Fem år etter at jeg ble frelst plantet jeg den første kirken. Jeg så på den tiden buddhister komme til tro når vi banket på dører eller på andre måter fikk kontakt for å dele evangeliet. Når vi får komme inn i hjemmene og ber for folk ser vi både helbredelse og frelse, fortsetter Sok med en lav og beskjeden stemme.

Men det slutter ikke med det. Åtte år etter har alenemoren med to barn plantet ytterligere fire menigheter. Og for ett år siden, som alenemor og med hendene fulle, så får hun vite at det finnes tre kristne i en landsby litt bortenfor.

-Jeg tok kontakt med hver av disse tre personene, samlet dem og startet en husgruppe. Nå har dette blitt til en menighet med fire familier og 35 barn. Min bønn, min visjon og mitt mål er at mange flere av buddhistlandsbyens 200 familier skal komme til tro.

-Hver kveld kommer menigheten sammen for å be, lese bibelen og lovsynge, fortsetter pastoren, som av beskjedenhet best liker å kalle seg huskirkepastor.

KIRKA UNDER STRÅTAKET: Noen av medlemmene var samlet til møte. Sovouen, Sok og feltleder Chy’a i bakgrunnen.

For Sok Im Hong er søndagsskolen for alle barna noe av det viktigste. Det kan jo være noe av grunnen til at hennes seks kirker vokser.

-Jeg opplever en langsom men dog jevn vekst i mine kirker, som nå har i overkant av 200 medlemmer. I fjor fikk vi oppleve at til sammen 38 nye kom til tro, fortsetter Sok.

Risbonden Sovouen var blant disse 38. Han fikk snart en spesiell plass i livet til Sok.

-Mor til Sovouen var en av de første kristne i denne landsbyen. Sovouen hadde da vært syk i to år uten at gjentatte kostbare besøk hos heksedoktoren hjalp noe, sukker Sok.

Sovouen, som tålmodig har sittet ved siden av oss, våkner nå opp:

-Med stor magesmerte og liten styrke i kroppen ble det umulig for meg å være i jobb. I denne tilstanden var jeg mye hjemme. Min mor tok meg med til kirka og la frem problemene for Sok, samtidig som hun viste Sok tre strenger som en heksedoktor hadde tvunnet rundt midjen min.

Sovouen godtok da at Sok Im Hong kunne kutte strengene. Deretter fikk han forbønn.

-I det øyeblikket strengene ble kuttet følte jeg meg mye bedre. Jeg ble invitert tilbake til kirka noen dager etterpå og ga mitt liv til Jesus. Dette er nå 11 måneder siden og livet mitt har blitt forandret.

Sovouen gir nemlig tydelig uttrykk for at han har det mye bedre nå. Styrken har funnet tilbake til den snart 40 år gamle slanke og kortvokste kroppen.

-Nå jobber jeg hardt som risbonde de tre månedene som sesongen varer. Utenom sesong selger jeg is samt hjelper Sok i tjenesten, fortsetter Sovouen langsomt og lavmælt.

EN UTSTRAKT HÅND: Sok, med en fersk giftering på fingen, ber for menigheten under stråtaket. Takket være partnere hjemme i Norge kan Sok vinne mennesker og plante menigheter på fulltid.

Forholdet mellom Sovouen og Sok har i løpet av disse 11 månedene tatt en helt spesiell retning. Sovouen fant ikke bare Jesus men også sin store kjærlighet.

-Tidligere denne måneden giftet vi oss og bor nå her i landsbyen. Planen er å få satt opp et kirkebygg som et redskap for at mange flere i landsbyen vår skal bli frelst, avslutter Sovouen.

Det nyforelskede ekteparet stråler mens barna leker i kirka under stråtaket. Det begynner å bli mørkt nå, her ute på den varme kambodsjanske landsbygda. Tuk tuk’en gjøres snart klar for å ta oss videre.

Målet til våre feltledere i Kambodsja er at hver landsby skal ha en kirke. Evangelisten Sok Im Hong går virkelig inn for oppgaven. Nå er hun ikke lenger alene om de seks kirkene og de to barna, nå er de to. På denne måten blir evangeliet spredt over hele landområder. Også under stråtaket.

Kilde: Troens Bevis bladet for mars 2020. Les inspirerende misjonshistorier og sterke vitnesbyrd hver måned. Få Troens Bevis bladet gratis i posten.  

Ble du inspirert av stykket du nettopp leste? Ved å støtte Troens Bevis med en gave, kan du også være med på å nå unådde med evangeliet i Sørøst-Asia.