Da ekteparet  Jostein og Benjie Danielsen måtte redusere utgiftene sine, var de enige om en ting – støtten til Troens Bevis skulle fortsette! Les den fasinerende histories deres.

-Jeg tror at Gud gir såkorn til den som sår. Vi blir velsignet for å være en velsignelse. Så da vi satt og gikk gjennom utgiftene og måtte kutte det ene etter det andre, følte vi at nei, vi kan ikke stoppe å gi til evangelistene. Da må vi heller kutte et annet sted, forteller Benjie.

-Men vi har aldri sluppet opp for noe av det vi trenger. Frysen er alltid full, og vi må gi bort mat, smiler hun.

Både Jostein og Benjie er svært sterkt engasjert i arbeid rettet mot asylsøkere, flyktninger og folkeslagene som bor  i Bergen og området rundt. Jostein har jobbet for mottak i over 10 år, og Benjie i nesten 5 år.

-Vi jobbet blant annet på mottaket i Sarons Dal, og pendlet mellom Kvinesdal og Bergen, forteller de.

Jostein har nå en deltidsjobb på Blåkors, og Benjie tar vikarjobber.
-Men Gud har overrasket oss, igjen og igjen. Benjie var med på misjonstur til Thailand. Men vi visste ikke hvordan det skulle gå til.

Benjies øyne lyser opp.

-Dagen jeg spurte Gud om en bekreftelse på om jeg skulle være med på den turen, fikk jeg et kort av ei dame som kjenner oss. Der stod det: «Kanskje du skal til Asia?

Også var det litt «såkorn» penger der.

Jeg tenkte det tar jeg. Jeg jobbet kjempehardt med å lage vårruller og annen mat som jeg kan selge og tjene litt på.

Men det var ikke nok. Jeg fortsatte å be, og i løpet av to dager kom alle pengene inn. Jeg var en av de første som betalte for turen, men den siste som meldte meg på, ler hun.

-Så Gud har forsørget oss på utrolige måter. Når det er sagt så er det også krevende, for en vet aldri hva som kommer. Men Gud har virkelig vært trofast.

Jostein legger forklarende til:
-Når en opplever mange økonomiske mirakler som vi har i løpet av de siste par årene, så er det en fantastisk ting. Men jeg vil ikke male det som om det er lett. Prosessen er tøff. Og jeg tror ikke det er en plass der Gud holder deg for alltid. Men det er en sesong hvor vi virkelig har lært at vi kan stole på Gud.

Det er nettopp denne erfarte tilliten til Gud som de gang på gang gir videre til dem de er kalt til å virke i blant.

Benjie og Jostein Danielsen i Fyllingdalen i Bergen, ikke langt unna der de bor.

Bygger relasjoner
Begge er sterkt engasjert i utadrettet arbeid for asylsøkere og nye landsmenn gjennom Credokirken i Bergen. Hovedfokuset deres er å bygge relasjoner med nykommere fra andre land.

-Mottoet vårt er «Å nå verden der vi er». Nå jobber vi med alt i folk fra Chile, Afghanistan, Iran, Irak, Syria, Nigeria og Filippinene i tillegg til kurdere.

Mangfoldet i Bergen er enormt, påpeker Benjie.

Dette gjør de nå gjennom en internasjonal kafé kalt «Kafé Mix», og Lifegrupper.

Ikke prosjekter
Men Jostein er klar på at personene de er i kontakt med ikke er prosjekter som skal bli frelst, men som skal vinnes gjennom vennskap.

-De kan de lukte på lang avstand om de er prosjekter.

-Vi bygger relasjoner og inviterer dem til å bli våre venner. De skjønner veldig raskt om du bare er venner med dem fordi du ønsker at de skal bli frelst. Det er derfor det er så viktig at vi har en kjærlighet for dem, en omsorg og at de vet at de kan komme til oss selv om de er muslimer.

-Spesielt når en er sammen med muslimer, må vi huske at det er store konsekvenser for dem om de blir kristne. Flere tar imot troen etter en stund, men det er ikke noe krav for at de skal få være med i vårt felleskap.

-Det er viktig å forstå at vi ønsker at alle mennesker skal bli frelst, men det er ektheten i relasjonen som vi tror bringer dem der.

– En del år tilbake var det en somalier som sprang fra mottaket han bodde på og løp over til bussen vår, mens vennene ropte: «Hva gjør du, de er jo kristne, og du er muslim!» og han svarte, «ja, det vet jeg, men jeg liker å være sammen med dem!» Og det er det beste vitnesbyrdet vi kan få!

Benjie (t.h.) sammen med en gruppe fillippinske venninner i Bergen, som jobber som au pair. Nå er det hun som tar utenlanske venner på tur i Norge for å lære dem å bli glad i landet. (foto: privat)

Et annet eksempel de nevner er en kurder de ble kjent med.

-Han var sammen med oss i ett år, og han var med på våre internasjonale samlinger. Når vi var sammen, spurte han mange spørsmål om koranen og bibelen, og noen ganger måtte vi bare si at «beklager, det må vi heller komme tilbake til».

-Men han fortsatte å komme, og etter ett år da han var alene i leiligheten sin, gav han sitt liv til Jesus. Han fortalte hvordan hele rommet ble fylt med fred. I dag er han tilbake i sitt hjemland og holder fortsatt fast i troen på Jesus.

Åpner hjemmet sitt
Benjie og Jostein har også åpnet hjemmet sitt. De inviterer gjerne til middager og samlinger i helgene.

-En gang var det 17 stykker som overnattet hos oss en helg. Vi pratet med dem, laget mat, tok dem med på møte. De har så behov for felleskap og å snakke med noen som forstår dem. Benjie lytter og gir råd, spesielt til jentene. Mange av dem jobber som au pair og lurer på hva de skal gjøre når to års perioden er over.

-Og mange av asylsøkerne som vi møter er redd for hva som skal skje med dem hvis de får avslag på asylsøknaden, eller når de må reise hjem.

Benjie nikker.

-Og da sier vi til dem at Gud kan velsigne deg uansett hvor du er. Vi sier at vi må bli ledet av hensikt og ikke behov. Det prinsippet virker uansett hvor du er. Når du kjenner hensikten, eller kallet med ditt liv, vet du også hvor du skal gå.

Det er en lærdom som Benjie kan skrive under på.

Hun er vokst opp som ett av 9 barn i en familie på Filippinene.

Frelsen forandret alt
-Det var ikke lett. Foreldrene mine hadde ikke fast jobb, og vi levde fra dag til dag. Alle rundt oss var dårlig stelt, men vi var de fattigste. Faren min var alkoholiker. Han kom fra en såkalt håpløs familie. Faren min pleide å si: «Ikke gjør som jeg gjør, men gjør som jeg sier».

Men så skjedde det som skulle forandre alt.
Den ene broren til Benjie ble frelst.

-Da jeg var 15 år, ble jeg med på et møte i menigheten han gikk til. Da ble også jeg frelst. Og da begynte jeg med en gang å vitne for de andre i familien.

I løpet av de neste to årene ble alle i familien frelst som følge av den nyfødte evangelisten i familien. Faren var sist i køen.

-På bursdagen til faren min fikk jeg pastoren min til å bli med for å overraske han tidlig på morgenen, slik tradisjonen vår er. Men faren min hadde vært på fylla hele natten, og den morgenen var det umulig å få vekket han opp. Jeg ble så skuffet for jeg hadde hatt så store forhåpninger. Men vi sang en lovsang over han. Da våknet han opp, og den morgenen ble han frelst! Han forandret seg fullstendig. Nå er han familiens største forbeder!

Gud er den samme overalt
Evangeliet gjorde at hele familien fikk et nytt syn på hvem de er og hva som er mulig. I dag har alle søsknene tatt høyere utdanning, inkludert Benjie,  som har en universitetsgrad og ble engelsklærer.

-Utdannelse er veldig dyrt i Filippinene, så vi har virkelig fått sett Guds trofasthet økonomisk.

Så fremtiden for hele familien din endret seg?

-Ja, det gjorde den. Og også for min storfamilie, som min mors tanter og kusiner, understreker Benjie.

-Og dette kan jeg også fortelle flyktningene. Troen på Gud og hans velsignelser er de samme, uansett hvor du er. Gud var den samme for oss på Filippinene som han er for folk i Norge.

Benjie forteller at det var de norske misjonærene som hun traff på Filippinene som lærte henne å bli glad i naturen. (foto: privat)

Norske misjonærer
Mens hun gikk to år på bibelskolen ved Living Word Bible Training Center i Catbalogan traff hun flere norske misjonærer, inkludert Sofia Bruno og Mary Felde. Etter lærerutdannelsen jobbet Benjie i syv år for menigheten New Life Alabang i Manila. Hun tok også to år på bibelskole i menigheten mens hun var der.

-En av tingene de norske misjonærene lærte meg, var å elske landet mitt og naturen. Det å gå på stranda, gå i fjellet, hoppe i fossefall og mye annet. Og det er noe jeg setter veldig pris på at jeg har fått med meg, smiler Benjie.

-Nå elsker jeg å være ute på tur!

Benjie er med på å stelle i stand en krabbefest på vestlandet for venner fra flere nasjoner. (foto: privat)

Fikk samme kall
Jostein på sin side forteller at han reiste til Filippinene første gang i 2006 da han gikk på bibelskole.

-En venn av meg hadde invitert meg til å spise middag med noen fra Egypt og Vietnam, og det ble begynnelsen for meg. Jeg elsket det miljøet.

-I julen i 2005 dro jeg opp til Rjukan sammen med en afghansk venn som bodde hjemme hos meg. Vi besøkte hans familie som bodde i et mottak på Rjukan. Det var en menighet der oppe, og jeg endte opp på en julemiddag med folk fra Afrika og Midtøsten, som den eneste norske.

-Og der så jeg plutselig hva Gud hadde kalt meg til. Jeg var så lykkelig og tilfreds, og jeg visste at det var dette jeg skulle gjøre.

-Så begynte jeg å reise på misjonsturer, og ble enda mer aktiv i menighetens internasjonale arbeid i Bergen og omegn.

Både Jostein og Benjie er gjerne med på å gi nye venner en opplevelse av norsk kultur, både til lands og sjøs. (foto: privat)

Veien hjem
Benjie og Jostein traff hverandre etterhvert på Filippinene gjennom felles kjente.

-Det var faktisk min søster, som var au-pair hos en pastor-familie i Norge, som forsøkte å få oss sammen, forteller Benjie.

Men det førte kun til at Jostein og Benjie var venner på sosiale medier.
-Jeg kunne ikke tenke meg å gifte meg med en fra en annen kultur, sier hun.

-Men min søster gav seg ikke. Hun sa hun hadde funnet mannen for meg. Hun sa at han har akkurat det samme hjerte som du har for tjeneste og kall.

-Men jeg ville ikke høre. Jeg jobbet med ungdommer i menigheten vår, og vi var veldig forsiktig med å invitere utlendinger til oss, pastoren min var veldig beskyttende. Det er mange ulykkelige historier om filippinske jenter som har reist med en mann til utlandet, der utgangen ikke har vært bra.

Men i julen 2010 kom Jostein tilslutt på besøk. Etter å ha truffet Jostein gav pastoren dem sin velsignelse, og familie og venner falt for Jostein med en gang.

-Også ble jeg jo forelsket, ler hun.

Etter det skjedde ting fort. Det var normalt at det kunne gå opp mot 1 år å få alle papirene på plass før Benjie kunne flytte til Norge som Josteins kone.

Men UDI holdt på med et pilot prosjekt som hun ble en del av, og innen tre måneder etter at de giftet seg, kunne hun gå ut av flyet på Flesland den 4. oktober 2011.

-Og da visste jeg at jeg var kommet hjem!

Kilde: Troens Bevis bladet for mars 2020.