Der tro og kjærlighet koster naboskap
Vi setter oss utenfor det store huset. Men i det øyeblikk det begynner å mørkne, samtidig som det begynner å regne og tordne, ber Amar oss trekke inn: «Vi må ikke bli sett, for naboene er etter oss».
Personlig så syns jeg at den 4-5 timers bilturen i en fullstappet hvit mini nesten er en lidelse. Den landlige veien sørover, i sentral-Nepal, fra hovedstaden Kathmandu til landsbyen Gotikhel, er noe av det mest humpete og svingete jeg har opplevd, og går mellom fjell og daler. Vi danser en ubehagelig og til dels farlig dans på den smale grusveien i en fart av 15-20 km/t. Etter min lille lidelse er det godt å bruke føttene den siste etappen inn til det rolige og landlige gårdsområdet som er vårt endemål for dagen.
Men denne lidelse er for intet å regne i forhold til hverdagen Amar, hans kone og lille datter opplever. Amar, som for kort tid siden kom til tro på Jesus, opplever virkelig en urettferdig forfølgelse på kroppen.
-Naboene og andre landsbyboere er etter oss fordi vi er kristne, og fordi de tror vi tjener mye penger på våre kristne kontakter og samarbeidspartnere. Sannheten er at vi får kun 300 amerikanske dollar pr. måned fra staten for å drive dette barnehjemmet, og det er den eneste støtten vi får, forteller den unge familiefaren rolig.
Amar og kona har et stort hjerte og en stor enkel bolig som rommer hele 10 foreldreløse barn.
-Barna har ingen familie som kan ta seg av dem. Den statlige støtten strekker egentlig ikke til, og det er vanskelig for oss å få endene til å møtes. Vi har f.eks. ingen mulighet til å sende barna på skole og de får derfor hjemmeundervisning.
På tross av situasjonen og naboer som forfølger dem så opplever jeg ikke at Amar og kona klager. De innser at de må klare seg med de knappe ressursene de har til rådighet.
Det var en trafikkulykke som førte til at Amar opplevde Jesu barmhjertighet og kjærlighet gjennom en av Troens Bevis sine innfødte evangelister, den 21 år gamle Bhumika.
Amar forteller:
-Under en motorsykkeltur kolliderte jeg med en buss og ble hardt skadet. Bhumika som jeg kjente fra før, besøkte meg på sykehuset og ba for meg og jeg ble frisk. Jeg ble grepet av hennes store kjærlighet til meg, og det gjorde dypt inntrykk på meg.
Bhumika, som etter motorsykkelulykken ledet Amar til tro gjennom Introkurset (brevkurset) til Troens Bevis, har tatt den fire timer lange bussturen fra sitt hjemsted for å treffe meg i Amars barnehjemsbolig.
– Det er ofte på denne måten mennesker kommer til tro. Helbredelse for sykdom og helbredelse fra demoner. Du ser, mange syke mennesker prøver alt før de tilslutt søker til kirken for forbønn, forteller Bhumika.
Den unge evangelistdamen forteller videre at hun opplever at noen forlater kristentroen en stund etter en helbredelse.
-Dette er et meget sterkt hinduistisk og buddhistisk område, og det koster å leve som en kristen. I denne landsbyen finner vi kun om lag 30 kristne, noe som er mindre enn en prosent.
Bhumika, som ikke har rukket å gifte seg enda, forteller derimot at hun tross sin unge alder allerede har rukket å plante to kirker.
-Min far var den første kristne i vår landsby og dette førte til min omvendelse for åtte år siden. Vi var hinduister før dette. For to år siden startet jeg og min far den første kirken i landsbyen vår. Etter det har jeg også plantet en huskirke en times tid unna dette stedet. Til sammen har vi 60 medlemmer i de to kirkene. En etter en blir frelst og i løpet av fjoråret så vi 13 nye komme til tro fortsetter Bhumika, som gjennom søndagsskolen sin med 20 barn også har et fokus på de unge.
Den stille og tilsynelatende beskjedne unge evangelisten forteller videre at kirkene vokser langsomt.
-Det er vanskelig å trenge igjennom den konservative og restriktive hinduismen og buddhismen i disse områdene. Jeg må få et vennskap med personer før jeg kan evangelisere og gi dem Introkurset.
På grunn av innfødte evangelister som Bhumika vandrer evangeliet videre gjennom Amar, familien og barnehjemmet.
Vær med å gi en gave som går til å vinne unådde gjennom misjonsarbeidet til Troens Bevis.