Alvoret i dagens verdensomspennende situasjon gir mange en ny anledning til å ta et kalkulert overblikk over livet, skriver Svein Andersen i månedens “Slik jeg ser det”.

Av Svein Andersen,  Hermon Forlag

Disiplene skrek av redsel: «Det er et spøkelse!» så kom Han gående til dem på sjøen …

Vi er der igjen, midt i en sterk og uventet storm med bølger som farer over hele Jorden, og Jesus verken sover i båten eller kommer gående på koronatoppens bølger … nei, Han bor ved troen i våre hjerter. Han er nærmere enn vår egen pust, Han elsker oss høyere enn vår egen mor gjør, og Han ber mer for oss enn noen annen, ja, Han lever for å gå i forbønn for oss!

Trenger du forbønn? Du har Én forbeder som sitter ved vår himmelske Fars høyre hånd! Du og jeg kan trygt legge oss ned og sove godt, uten frykt eller bekymring for morgendagen, for den er allerede i Hans hånd! Han har gitt sine engler befaling om å beskytte alle dem som elsker Ham, «så de bevarer deg på alle dine veier», gitt sin Hellige Ånd ordre om å trøste og lede oss, og Han har personlig gjort i stand en bolig for oss i Himmelen!

Frykt ikke mer, og vær ikke redd, alle dine tider er i Hans hånd, og alle dine dager var tellet lenge før én eneste av dem var kommet!

Det er befriende å ha overgitt sitt liv i Herrens hender når hav og brenning bruser, og vinden river i den allerede rufsete koronasveisen. Det er frihet å bo under Den Allmektiges skygge, og kunne synge med salmisten: «Han er min tilflukt og min festning, min Gud, og jeg vil sette min lit til Ham.»

Alvoret i dagens verdensomspennende situasjon med «pest som sprer seg i mørket» gir mange en ny anledning til å ta et kalkulert overblikk over livet, og finne tilbake til den sinnsroen som bare en personlig andaktsstund med Ordet og bønnen kan gi hverdagen. Et forhåndsregnskap over tid brukt og penger spendt de siste tiår vil kanskje føre til et revidert budsjett om Herren skulle velsigne oss med nye år før sin gjenkomst? Én ting er sikkert når jeg ser på eget regnskap på nevnte konti: tid tilbrakt i Herrens nærhet, enten alene eller i Guds forsamling, har jeg aldri angret på.

Midler investert i menighet, misjon og innfødte evangelister – er ikke penger jeg angrer på å ha gitt fra meg.

Så fortsetter dagene i stormvær som de gjør i solskinn:
Jeg begynner dagen med Jesus og Ordet fra Himmelen, takker og ber.  Jeg prøver å ha et åpent øre for den Hellige Ånds ledelse om jeg i dagens løp møter mennesker som ikke kjenner Ham.Jeg velsigner barn og barnebarn med gode ord og forbønner. Jeg gir fast til menighet og misjon, og er det disponible midler til det – vil behov «utenom» som Ånden eller hjertet minner meg om i tillegg – gjerne ha meg på giversiden.

Hvorfor? Fordi Han så ofte har gitt meg mer nåde enn fortjent og forventet, og fordi Han elsket meg – før jeg kjente Ham!

Kilde; Troens Bevis bladet for juni 2020

Bli inspirert av nye misjonshistorier og oppmuntrende vitnesbyrd.

Motta ett gratis abonnement av Troens Bevis bladet