fbpx

Vekkelsen øker i Vietnam: Sender ut unge i Asia

Tran vant gullpotten da han fikk tilbud om å ta hele familien med til Canada. Men han takket nei. Guds kall over hans liv er i Vietnam. I dag er Tran felteder for 40 innfødte evangelister samtidig som han trener opp ungdom til tjeneste over hele Asia.

-Ja, jeg ble kontaktet av en vietnamesisk menighet i Canada som når ut til en bred internasjonal forsamling. Menigheten ville gjerne ha meg som pastor, og de ville sponse meg og hele familien min slik at vi kunne flytte til Canada. Men jeg ba over det, og følte at Gud sa nei. Jeg følte Han sa at det er ikke tiden for deg å reise nå. Mange har lurt på hvordan jeg kunne takke nei til et slikt tilbud, også med tanke for hva det ville bety for mine barn,  med hensyn til fremtiden deres. Men jeg tenker at det beste steder for barna våre er ikke Canada eller USA elle Europa. Det beste stedet for barna våre er når foreldrene adlyder Gud.

«Det beste stedet for barna våre er når foreldrene adlyder Gud.»

Tran er en av Troens Bevis sine to feltledere i Vietnam. Han overser 40 av våre innfødte evangelister i landet, samtidig som han leder et stort arbeid blant ungdom. Under et besøk av Rune Edvardsen rett før de gikk i lockdown i mars, ble Tran sterkt grepet. Da fikk han høre Runes mål om å støtte 5000 innfødte evangelister over hele Sørøst-Asia.

-Det er ett spørsmål jeg hører hele tiden fra evangelistene i feltene. «Kan du sende oss flere arbeidere?» Runes mål gir meg stor tro på fremtiden, sier han.

En husmenighet som er stratet gjennom en av Troens Bevis sine innfødte evangelister. Målet er å kunne sende ut 5000 innfødte evangelister med støtte fra Troens  Bevis partnere.

 

Hva skjer på misjonsfronten i Vietnam?
-Det er noe rart som holder på å skje. Historien til evangeliet er nært knyttet opp mot det som skjedde i landet vårt i 1975. Det var året Vietnam krigen stoppet. Før det var Nord-Vietnam kommunistisk, og Sør-Vietnam hadde mer frihet. Men i 1975 ble hele landet kommunistisk. På den tiden hadde kirkene vokst seg sterke i sør, men det var nesten ingenting i nord.

-I 2003 sendte min menighet i Ho Chi Minh city meg opp til nord for å plante en menighet. De hadde kun råd til å sende én person, og det ble meg. Jeg startet en liten husgruppe, men det var vanskelig. En dag kom en amerikansk venn på besøk for å hjelpe meg. Han fortalte at på flyet opp til nord fra Ho Chi Minh City, følte han at Gud hadde talt til han om at det ville komme en stor vekkelse over Vietnam, men at den ville starte i nord. Jeg tok imot ordene, men inni meg nektet jeg å tro det. Men folk i nord var sultne etter sannhet, og de tok imot Jesus. Og nå, 17 år senere, ser vi at antall troende er større i nord enn i sør. Jeg ser nå at Gud svarer på bønner og gjør mange mirakler i Vietnam. Jeg kan si med sikkerhet at vi skriver et helt nytt kapittel av kirkehistorien i landet vårt.

Tran er overbevist om at det nå skrives ny kirkehistorie i Vietnam. Hungeren er evangeliet er stor.

 

Er folk åpne for evangeliet i Vietnam?
-Både ja og nei. I Sørøst-Asia tror alle på Gud, så ja. Men de ønsker å beholde sin egen tradisjon, som er buddhisme. De ønsker ikke å bytte Gud. De kan gjerne lytte, men det betyr ikke at det er lett for alle å ta imot Jesus. Men når det er sagt, ser vi hele tiden at folk trosser kulturens forventning og velger Jesus. Det er sterkt.

Hva er Guds kall over ditt liv?
-I 1997 var det vanskelig for utenlandske misjonsselskap å være i Vietnam. Jeg hadde lest boken til Loren Cunningham som startet UIO (Ungdom i Oppdrag) . Jeg hadde et sterkt ønske om jobbe med unge, og ba Gud om å åpne dørene for meg. En dag kom en av lederne i menigheten og inviterte meg til å bli med i en liten gruppe. Etter noen dager skjønte jeg at de var en UIO gruppe. Da hadde jeg bedt om dette i fire år. De inviterte meg til å bli med på en Disippeltrenings leir i Filippinene, men jeg takket nei, for jeg hadde ikke penger. De sa at det kan vi be over. Jeg sa også at jeg måtte først gå på universitetet her for å lære meg engelsk. Men da talte Gud til meg, og sa nei. Du skal gå nå. Slik begynte min tjeneste. Jeg lærte meg engelsk underveis og Gud forsørget meg, steg for steg. Etter å ha tatt undervisningen følte jeg et sterkt kall til å disippelgjøre ungdommer. I 2006 startet vi den første UIO basen i Vietnam. Så dro vi til Kambodsja og startet en base der.

-Deretter viste Gud meg i 2008 at jeg skulle reise til en avsidesliggende by i fjellene i Vietnam og starte opp en ny base der. Nå har vi vært her i 11 år.

Ungdomsteamet som er ute i feltet nå i sommer.

 

Hva er misjonsfokuset ditt?
-Mitt fokus er å trene opp og utruste unge til misjon. Her er det to ting.

I vår asiatiske kultur, har foreldre ofte store forventninger for barna deres. I mange tilfeller vil barna tilfredsstille foreldrene. Men så oppdager de unge at Gud har egentlig kalt dem til noe annet. Så vi viser dem veien gjennom dette. Og ikke minst, hvordan de kan få sin egen relasjon med Gud slik at Han kan lede dem videre. Mange av dem vokste opp i kristne hjem, men har ikke en personlig relasjon med Gud. Når de kommer til basen vår, bruker vi de første tre månedene på undervisning. Så sender vi dem ut over hele Asia, på tvers av kulturer. Til land som Myanmar, Thailand, Laos, Kambodsja og Singapore.

“De skjønner at livet handler ikke bare om dem selv. De får se Guds hjerte for de fortapte.»

Der er vår bønn at ungdommene skal få treffe mennesker som Gud har kalt dem til, og at Han skal åpne øynene deres. De får se hvordan mennesker virkelig har det. Lidelsene og problemene de sliter med. Og de skjønner at livet handler ikke bare om dem selv. De får se Guds hjerte for de fortapte. Når de kommer tilbake, begynner mange i vanlige jobber. Det kan være på en fabrikk eller for et firma. Men nå er jobben noe annet. De ser at det er misjonsfeltet deres, og at Gud har en plan med hvorfor de er der. En tredjedel av dem drar tilbake til misjonsfeltet. De fikk bygge relasjoner, og de vil tilbake og hjelpe dem. Og den siste tredjedelen begynner å jobbe fulltid gjennom menighetene i Vietnam. Det er mitt hjerte, å reise opp ungdom så de kjenner Gud og ser Hans hjerte for andre.

Under Korona-krisen har flere fått mat og nødforsyninger gjennom arbeidet til de innfødte evangelistene.

 

Hva skjer akkurat nå?
– Jeg følger opp de 40 innfødte evangelistene som Troens Bevis støtter. Evangelistene er spredt over hele landet, og jeg reiser ut for å besøke dem. Felles for alle er at de vil så gjerne ha flere arbeidere ute i feltet. Jeg samler dem også til en konferanse en gang i året. Der får de inspirasjon og påfyll.
Ellers plantet jeg en ny menighet i byen vår i fjor. Målet har vært å få medlemmer fra alle områder i samfunnet, så de igjen kan gå ut og vinne sine egne. Det skjer allerede. Vi har flere universitetselever som nå vitner blant studentene. Og vi har forretningsmenn og gårdbrukere. De vinner nye mennesker der de er.

Hva skjer hos dere under korona-krisen?
-Det virker som om det verste har gitt seg. Men tiltakene har ført til stor nød blant dem som allerede har lite. Menigheten i Canada som ville ha meg som pastor, har samlet inn litt penger, som vi har kjøpt inn matforsyninger for. Da vi søkte om tillatelse fra politiet til å dele ut mat til de mest trengende, fortalte vi politiet for første gang at vi er kristne. Politiet ble så glad over tiltaket at de sendte flere av sine egne offiserer for å hjelpe oss. Det var veldig sterkt!

Kilde: Troens Bevis bladet for juli, 2020

Bli inspirert hver måned med nye misjonshistorier og oppmuntrende vitnesbyrd. Motta ett gratis abonnement av Troens Bevis bladet 



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter