Onsdag 1. juli delte Pastor i Hommersåk pinsemenighet og tidligere lærer på bibelskolen i Sarons Dal om tre kamper som alle troende møter.

«Jeg har opplevd veldig mye flott i Sarons Dal. Jeg var nyfrelst tenåring og hadde sterke møter med Gud i denne hallen. Jeg hadde min første fulltids jobb her i Troens Bevis, med kombinasjon bibelskolen og ungdomsevangelist.

Vi startet opp med Jesus to the Nations, som noen av dere nok husker fra det forrige år tusen, og jeg har fantastisk mange flotte minner. Jeg har fulgt Troens Bevis med stor fasinasjon og interesse etter det. Jeg har vært en ivrig bønnepartner og støttepartner og vært på flere stevner her. Vi er en god gjeng her fra den menigheten som jeg vanligvis betjener.

Vi er en pinsemenighet fra Hommersåk i Sandnes kommune, og vi er naturlig nok en partner menighet, så her føler jeg meg hjemme. Den ene datteren min var med på Youth Camp sist helg. Hun koste seg masse og sa «Pappa, til og med møtene var bra! Hun som talte var knall flink. Zoé hette hun!»

Superhelter
Som liten gutt var jeg selv fasinert av superheltene. Ett av de største øyeblikkene var da jeg fikk Supermann drakten. Jeg følte meg som den største og modigste mann på jord Feig og pingle var det verste en kunne bli kalt istedenfor modig og sterk. Tema under Stevnet er Modig, og derfor taler jeg i dag over MR og MRS Modig.
De som ikke står for noe, de faller for hva som helst. Skal du være en sterk kristen, må du nødvendigvis være en modig kristen.

Det var mye flott lovsang under Stevnet. Her er familien Gulbrandsen med team.

Her er mine tre kamper:
1.Stå opp for en rett ferd i eget liv
Jeg må våge å ta et oppgjør med urett i mitt eget liv. Er det noe som definerer oss er det at vi alle tar feilsteg. VI er ikke ufeilbarlige. Men det kan være hardt å innse. Det er lettere å identifisere de feilsteg andre gjør, enn det jeg gjør selv. Det jeg gjør selv, bagatelliserer jeg, eller skylder på andre. Men derimot ser jeg feilsteg hos andre, identifiserer jeg dem, legger merke til dem, har en mening om dem og kanskje til og med annonserer dem. Men da er jeg faretruende nær det Jesus så hos fariseerne. De hadde ofte en mening om andres liv, men hadde vanskelig for å se inn i eget liv.
I 1994 hadde jeg et personlig sterkt møte med Gud. I verden har vi kamper, sier Jesus. Den største kampen er den på innsiden. Min egen karakterbrist. Jeg så at jeg måtte gå og ydmyke meg og be om tilgivelse. Tror du det var lett for en 19- åring som jeg, som hadde nasket, både i butikker og av personer, å si at jeg er villig til å gjøre opp for meg? Det krevde mot. Men du så godt det er når du møter tilgivelse og nåde fra den andre siden. Nærheten til Gud og til mennesker kommer ofte når en våger å se inn i eget liv og ta et oppgjør med seg selv.

2. Stå opp for rettferdighet i verden.
Hva er vår rolle og vårt oppdrag i denne verden? Jo, det er å være rettferdighetens ambassadører. Lever vi i en rettferdig verden? Det er ca. 8 milliarder mennesker i verden og det sies at ca. 1 milliard lever for under 10 kroner per dag. Grunnleggende urettferdig. Mens jeg står her denne halvtimen, er det ca 1000 mennesker som dør av sult. Du finner urettferdighet på alle mulige arenaer og områder.
Krig og konflikt, trosforfølgelse, mennesker på flukt og rasisme, for å nevne noen.

Det trenges noen som roper ut om rettferdighet. Alle kjenner til at rasisme har fått ett nytt ansikt og søkelys den siste tiden. Tenk det at det fortsatt henger igjen at på grunn av hudfarge så marginaliseres og stigmatiseres mennesker på grunn av sin hudfarge.

Den ene datteren min har en klasseforstander som er fra Eritrea og som har bodd hele livet sitt i Norge. Hun forteller at hun var ganske god i fotball gjennom oppveksten. Når hun drillet eller var spesielt flink på banen, så haglet de styggeste skjellsordene og merkelappene over henne, her i NORGE, fordi hun hadde en annen hudfarge. Hun fortalte at hun hadde hjulpet ei gammel dame i en Rema-butikk med noen handleposer. Og den gamle damen hadde sagt, «tusen takk, det var fint gjort av deg. For meg kunne du like gjerne vært en selvmordsbomber.» Altså den type fordommer som ligger i folk på grunn av hudfarge.
Er verden rettferdig? Verden er grunnleggende urettferdige. Jeg så når IMI kirken hadde en solidaritetsgudstjeneste og tok opp dette med Arne Viste, som har stått opp for papirløse asylsøkere som har fått avslag i Norge. Og han sier at det er umulig å være en ambassadør for rettferdighet for Jesus Kristus uten at en prøver å sette seg inn i hvordan det er å være en marginalisert gruppe i samfunnet.

Hva om det var dine barn som ble tråkket på, på grunn av hudfargen? Hva om det var du som endte ut på flukt med dine barn? Og som var desperat? Hva om det var du som var uten mat og måtte sulte? Jeg skjønner jo etterhvert at urettferdighet er noe vi alle bidrar til. Vi trenger å ta et oppgjør med egne holdninger.

Der må jeg berømme Rune Edvardsen. Han poster ikke kalkulert på sosiale medier for å få mest mulig likes. Men han tar et oppgjør, selv i kristen grumset, og våger å stå opp og være en talsmann for rettferdighet. Det handler om å løfte nedenfra og opp. Hver gang vi kommer med pekefingeren ovenfra og ned, da er vi moraliserende og setter oss selv høyt og andre lavt. Men når vi er rettferdighetens ambassadører, da setter vi oss selv lavt og løfter opp de stemmeløse. Det kreves mot til å være en som står opp for urettferdighet i verden. Det er ikke bare det du sier og gjør, men det du lar være å gjøre, som er viktig og grunnleggende. Ethvert menneske kan ta et valg om å være en rettferdighets ambassadør.

3. Stå opp for den rettferdige
Jesu inviterer oss inn i sitt rettferdige rike. Paulus sier at vi skal ikke skamme oss over troen.
Jeg vet at jeg feiger ut når jeg skulle vært et sannhetens vitne. Vi vet at det fins nåde men jeg anmoder oss og formaner oss til å stå opp for Jesus Kristus. Selvfølgelig med visdom. Jeg har gjort flere dumme ting. Som da jeg var 20 år og skulle ta fly fra Gardemoen til Malta med norske sydenturister. Jeg spurte om å få mikrofonen for å si noe til passasjerene på norsk, noe som jeg til min overraskelse fikk. Jeg brukte anledningen til å gi en vekkelsestale og avsluttet med å be passasjerene om å synge navnet Jesus sammen med meg til slutt. Neppe noe jeg ville gjort i dag! Men det handler allikevel om å våge å stå opp og være modig i møte med andre mennesker.

La oss stå opp for den den Gud som gir oss nåde og tilgivelse.”

Se hele talen her fra 1. juli 2020.

Les mer misjonsnyheter her