Både Credokirken i Bergen og IMI-kirken i Stavanger er strategiske partnermenigheter av Troens Bevis. For begge er misjon en hoverprioritering i menighetslivet.

Vi har tatt en prat med Per Ove Berg, internasjonal pastor i Credokirken, og Terje Høyland, internasjonal leder i IMI-kirken, Stavanger. I dag støtter Troens Bevis 42 innfødte evangelister gjennom Credokirken sitt arbeid, og 70-80 innfødte evangelister gjennom IMI-kirken. Begge var sterkt representert under M28 Unådd konferansen i høst, og gir utrykk for at misjon er en hovedprioritering i menighetslivet.

Dere er begge partnermenigheter av Troens Bevis. Hva betyr det for dere?

Per Ove:
-Partnerskapet har hjulpet oss i utsendingsfasen, det å kunne sende ut flere, og å kunne nå mye lenger. Vi har samme DNA og har samme lidenskap for misjon og vi kan dra veksel på hverandres evner og kall. Det er slik teamarbeid virker, også på menighets- og organisasjonsnivå. Det er ingen som lykkes dersom de ikke jobber i et team, det er helt sikkert.

Terje:
-Evangelistene er jo egentlig utrykk for en prosess som handler om at vi ble en familie. Helt i begynnelsen da vi skulle etablere et arbeid i Kambodsja fikk jeg endel motbør fra egen organisasjon, som ikke forstod hva vi holdt på med.

Men da ringte jeg til Troens Bevis og spurte om det var mulig å komme på besøk og stille alle spørsmålene til noen som kunne si at nei, du er ikke gal, dette går bra! Og Troens Bevis sa kom kom, og gav oss tilgang til absolutt alle ressurser og all innsikt.

Og utifra det så begynte det et vennskap. Også begynte det å gnistre og det ble skapt en familie relasjon, og det neste steg var «hva hvis vi gjøre noe sammen?» Evangelistene ble måten å konkretisere denne nye relasjonen og den nye familien. Også har vi lagt det opp slik at vi hvert år turnerer forskjellige deler av Norge med en misjonskonsert, og sammen skaffer nye partnere rundt forbi. Slik at vi får finansiert stadig flere evangelister.

Totalt er det blitt til over 120 evangelister. 40 av dem er oppgradert til uavhengige evangelister etter fem års støtte. Så det er på en måte en familiegreie, å reise på tur sammen. Og det med evangelister er på en måte konsekvensen av en relasjon, mer enn at det er selve tingen. Så det har vært en god opplevelse at vi er to forskjellige univers som har funnet sammen. Jeg tror det er viktig å sette ord på at hver slik bevegelse har sin logikk og sin virkelighets verden og sin måte og gjøre det på. Så ofte det som er bra, koster litt.

Men for en takknemlighet. Den er mye større enn 70-80 evangelister. Jeg tror vi vil se mer og mer at kirkebakgrunn som var uoverkommelige grenser kan legges til side for det er noe som er mye viktigere. Vi går fra en type med lukkede misjonsselskap til å bringe Guds budskap ut.

Hvor den enkelte er ikke så viktig, men at folk blir frelst og disippelgjort og lagt til menigheter er det som er viktig.
Tror du det er noe som vi nå ser skje her på denne konferansen?

Terje:
-Ja, definitivt. Et stort sted i riktig retning, som jeg tror vi vil få se mer av til neste år. Jeg tror vi kommer til å se enda flere av landets misjonsorganisasjoner bli en del av dette. Bare den lille tiden vi har hatt sammen, så ser jeg at det samme skjer. At vi sitter og snakker sammen rundt bordene. Det begynner å gnistre mellom de ulike organisasjonene. Jeg tror det er så enkelt at vi må begynne å bruke tid sammen.

Per Ove:

-Jeg tror jo det at det er ofte at veien blir til mens du går. Personlig har jeg hatt veldig glede av å bli kjent med flere av de som står i ansvarsfulle roller i Norge. Jeg håper at neste steg blir enda tettere.

Ja, for ellers er det ikke mange andre steder å treffes under denne tematikken?

-Ja, det er viktig man må møtes, man må bruke tid sammen, bli kjent og føle at vi er en familie og på samme lag. Så ser vi også for oss at vi virkelig vil mobilisere i forhold til den unge generasjonen i neste fase. En setting hvor lederne får komme sammen, og en setting for de unge.

Dere kommer begge fra to sendemenigheter med stort misjonsengasjement. Det er ikke noe en kan ta for gitt lenger. Hva kan vi gjøre i menighetene for å øke misjonsengasjementet?

Terje:
-For oss var det et før og etter at vi fikk ansvar for Kambodsja og fikk lederskap der. Martin Cave, vår pastor, sa noe slik som at hvis Normisjon hadde invitert oss til å gi inn i det, hadde vi kanskje gitt 50 tusen kroner. Men fordi vi fikk eierskap så gir vi en million i året, så eierskap er nok en stor bit her, at vi har fått lov til å vokse inn i eierskap utforbi Norge.

Per Ove:
-Hos oss tror jeg mye av engasjementet har kommet fordi vi har helt fra begynnelsen hatt regelmessig besøk av misjonærer som har fortalt hva de opplever, og gitt rom for dette i forkynnelsen. Men jeg tror det er mye å gå på fremdeles. Vi sender ut en del korttidsteam der ofte den største hensikten for dem er å få misjon under huden, at det er noe som de bærer med seg fremover.

Terje:
-Den røde tråen handler noe om eierskap og å få være med ute på team. Det skaper et eierforhold. Også handler det om et lederskap som prioriterer, og gir det rom. Det er ikke et misjonsutvalg i et hjørne, men en menighetssak, og den saken er nummer en, som jo handler om å bringe Jesus ut lokalt, nasjonalt og til verden. Vi nyter veldig godt av et lederskap som gir misjonsengasjementet plassen det er ment å ha.
Her ser jeg også at M28 blir viktig, ikke bare å løfte fokuset på Unådde, men å løfte vår visjon om å lede folk tilbake til Pappa Gud og se at de blir disippelgjort, jevnt over hele verden.

Kilde: Troens Bevis bladet for desember 2020.

Motta et gratis abonnement på bladet

Støtt misjonsarbeidet ute i feltene.