Jeg synes det er spennende å være en ung kristen i Norge i dag. Det er spennende, men også utfordrende. I hvert fall når det tilsynelatende ser ut som om kristendommen mister mer og mer sin relevans i det norske samfunnet.

av Zoé Kristiansen, evangelist TB ung

Jeg synes det er spennende å være en ung kristen i Norge i dag. Det er spennende, men også utfordrende. I hvert fall når det tilsynelatende ser ut som om kristendommen mister mer og mer sin relevans i det norske samfunnet, og de kristne verdiene blir byttet ut til fordel for mer post-modernistiske.

Samtidig synes jeg det er fascinerende å se hvordan kristne rundt om reagerer på samfunnsendringen, fordi den kan jo virke skremmende på mange? Midt i endringen stiller vi høye krav til de synlige kristne vi ser rundt oss. Om det er kristne politikere, kjendiser, influencere, pastorer eller andre som har en plattform. Hvorfor brenner de ikke for det som er viktig? Hvorfor uttaler de seg ikke om dette? Hvorfor uttaler de seg om det?

Hvorfor gjør de det ikke mer sånn?

I 2. Korinterbrev 3:6 står det: “Han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.”. Så lett det er å bli opptatt av “bokstaven”, for dermed å miste perspektivet på den større teksten. Hva hjelper det om vi står fast på det ene verset, om vi mister kjærlighet og respekt for de rundt oss? Hvis vi blir så opptatt av vår ene kristne kampsak, at vi glemmer å heie frem de andre. Det står skrevet at vi skal elske Gud, men vi skal også elske de rundt oss slik vi elsker oss selv. Det ene er avhengig av det andre. Hvilken kjærlighet viser vi egentlig til de rundt oss, hvis vi ikke har kjærlighet til Gud? Og hvilken kjærlighet har vi egentlig til Gud, hvis vi ikke elsker de rundt oss?

Paulus beskriver oss kristne, menigheten, som én kropp, men hvor vi alle har forskjellige roller, oppgaver, gaver og personligheter. Kroppen hadde ikke fungert hadde alle menighetene vært like, hadde alle kristne jobbet med det samme, hadde den samme familiestrukturen, den samme kampsaken osv. Vi trenger at vi har forskjellige uttrykk, slik at Jesus kan strekke seg ut til alle kriker og kroker av landet vårt! Vi bygger på det samme grunnlaget, men har likevel med vårt unike preg på Jesu budskap.

Dette handler ikke om å fjerne kjærlig rettledning av våre søsken i troen, men å passe seg for fordømmelsen vi kaster rundt oss for kristne som lever annerledes enn våre preferanser. Kjærligheten skal ikke komme i andre rekke. Jeg må hele tiden minne meg selv på at ved at vi alle står på Guds Ord, elsker Ham og elsker hverandre, så vil det likevel se forskjellig ut. Og det går helt fint.

Kilde: Troens Bevis bladet for januar 2021

Få et gratis abonnement på bladet her