Den kongelige lov
“Gud har ingen uekte barn. Bare ekte! Måtte vi ta lærdom av historien”, skriver Sten Sørensen i sin leder i Troens Bevis bladet denne måneden.
I de 10 første versene i Jak 2 leser vi om å ikke gjøre forskjell på folk. Å gjøre forskjell på folk er synd.
Selv fariseerne og de ortodokse jøder innrømte at Jesus aldri gjorde forskjell på folk: «Mester vi vet at Du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg heller ikke om folks mening, for Du ser ikke på menneskenes ytre.» Matt 22, 16.
De første kristne trodde at evangeliet kun var for jødene. Men det er imot Guds vesen å gjøre forskjell på folk. Det var dette Peter opplevde da han kom til Kornelius hus: «I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk.»
I Jak 2 er Jakob redd for at snobberi skal få innpass i menigheten. Han tegner et bilde av to menn som kommer inn i en kristen forsamling. Den ene er flott kledd og den andre er kledd i fattigslige klær og har ingen ring på fingeren.
Kirken må være et sted der alle forskjeller blir visket ut. Det må ikke være menneskelig posisjoner og rikdom som opptar oss når vi møtes hos herlighetens Konge. I hans nærhet blir all jordisk fortjeneste mindre enn støv og all jordisk rettferdighet som fillete klær. I Guds nærhet blir alle mennesker like.
Abraham Lincoln var Amerikas president som avskaffet slaveriet. Han har sagt: «Gud må være glad i alminnelige mennesker, for han har jo skapt så mange av dem.» Kristendommen har alltid hatt et spesielt budskap til de fattige. I Jesu første preken i synagogen i Nasaret sier han: «Han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige.» I saligprisningene sier Jesus: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelens rike er deres.»
La meg understreke: Gud elsker de rike, han elsker alle mennesker. I våre dager er skillene på mange måter vasket ut. Demokrati, nestekjærlighet og solidaritet er viktige verdier i vårt samfunn. Men det har ikke alltid vært slik.
Kirken har dessverre fungert som lovens mørke og kalde vokter og favorisert de rike, ser vi på den med historiens øyne.
Historien er ikke bare bra her til lands. I gamle dager fikk man sitte på kirkebenker etter hvordan ens sosiale status var. De rike fikk sitte fremst. Kirken sto på de rikes side og var med å fremme forskjellene mellom fattige og rike.
Vårt ettermæle og holdninger vil måles i forhold til hvordan vi omtaler og behandler våre med-mennesker. I våre menigheter har det alltid vært noen som er blitt behandlet som «spedalske». Denne del av historien vår er trist.
Gud har ingen uekte barn. Bare ekte! Måtte vi ta lærdom av historien. Gud har en enorm kjærlighet til alle mennesker – og ingen av oss har mandat til å sette oss på vår høye hest og være nedlatende mot andre.
For en tid siden hørte jeg et visdomsord som gikk rett inn i hjertet mitt. La det være et kompass i livene våre:
«Alle mennesker er like verdifulle. Det er ikke min oppgave å dømme.»
Den kongelige lov er å ikke gjøre forskjell på folk! Det er noe å strekke seg etter!
Kilde: Troens Bevis bladet for januar 2021.
