Joan og Domnic: Karantene tiden ikke bortkastet

Posted at 24. March 09:00, 2021 in Kampanjer by Bente R. Thakre

Pastorekteparet Joan og Domnic forteller hva musikkfestivalen i Goa har betydd for dem personlig i året som er gått.

Hvordan opplevde dere festivalen i desember i 2019?
-Vi ble så velsignet. Dette var noe som vi hadde drømt om i mange år, men aldri har fått til. Det å kunne invitere hele byen til en musikk festival. Det er jo det Goa er kjent for, og som fører folk hit fra hele verden. For oss ble det et skikkelig gjennombrudd. Vi har selv den største menigheten i Goa med 1200 medlemmer, der 80 prosent av forsamlingen er blitt frelst gjennom tjenesten vår.

Hva skjedde etter festivalen?
-For det første ble de nyfrelste fordelt mellom de forskjellige menighetene for videre oppfølging. Men det som skjedde var jo at kort tid etter konferansen gikk vi alle i nedstenging på grunn av korona viruset. Så vi måtte ha alle samlingene over internett. Men det ble også en velsignelse fordi det gav oss tid til å bare sitte ned og ta tid sammen med Herren. Fulltidstjeneste kan ofte bli så travelt at det er ikke så mye tid til overs. Men jeg vet at for alle medlemmene i menigheten har det vært godt å roe ned og bruke ekstra tid til å søke Gud.

Pastorekteparet Joan and Domnic forteller fra Goa hva som har skjedd i løpet av det siste året.

Hva annet har dere gjort i månedene der dere har vært nedstengt?
-Vi organiserte hele menigheten inn i mindre bønnegrupper, der de fikk i oppdrag å be både for byen vår og for resten av verden. Og naturligvis for våre brødre og søstre over hele verden.

-Det var også mange som mistet jobbene sine, eller ikke kunne gå på jobb. Så vi startet en forretningsgruppe, der vi oppmuntret folk til å selge talentene sine, det de er gode til. Det var spesielt mange kvinner som begynte å tjene penger på å sy, og det har betydd mye for deres familier. Vi hadde ventet at flere ville spørre menigheten om økonomisk støtte i denne tiden, men slike forespørsler har vi ikke fått.

-Også har vi gitt 50 gutter og 50 jenter som skal ut og evangelisere i landsbyene som evangelister, et teologi kurs over nett slik at de er står enda sterkere utrustet. Ute i landsbyene har de nå lov til å invitere folk til grupper av 10, så de er klare til å dra ut.

-Vi har også et større barne- og ungdomsarbeid i menigheten. Det vi oppdaget var at etter at de yngre barna også måtte få undervisning hjemme via PC’n deres, er de blitt så flinke. Så nå samles også de yngre i zoom grupper der de får bibelundervisning fra ungdomslederne. Det fungere veldig bra.

Det var ungdommer fra en rekke menigheter som hjalp til under Musikkfestivalen i Goa.

Ekteparet forteller videre at samme måned som musikkfestivalen ble holdt, ble også ett et nytt bygg for menigheten ferdig. Det kan ta opptil 1500 personer og har også egen kafeteria. Men det er først nå, ett år etterpå, at de kan ta den nye bygningen i bruk med opptil 200 personer på hvert møte. Men noe av det viktigste for menigheten er at bygget er lydtett.

-I India må du ha polititillatelse for å prate i en mikrofon på en offentlig plass. Så dersom lyden lekker ut av bygningen, eller du har utendørssamlinger, kan folk som forfølger kristne anmelde deg under denne regelen. Det er den største årsaken til forfølgelse av kristne i India. Det fører til enorme problemer og utfordringer. Det var noe av grunnen til at vi var så overrasket over at Rune Edvardsen fikk tillatelse til å ha musikkfestivalen, der så mange lokale krefter fikk delta, på en utendørs arena.

Hva har noen av utfordringene vært i året som er gått?
-Gud har absolutt velsignet oss, men i tillegg til nedstengningen og begrensningene det har medført, så vil jeg si at vi opplever at konspirasjonsteorier florerer også her i India, og også blant de kristne. Det fører til at enkelte trekker seg unna felleskapet, og det er jo trist, for vi trenger hverandre mer enn noensinne.

-Også er vi også så glade for at nå har vi fikk korona vaksinen. Mye av vaksinen blir faktisk produsert i India, men den er bestilt av vestlige land, så det har tatt litt lengre tid for lokalbefolkningen å få tilgang til den. Men nå er den kommet. Først i køen er helsearbeiderne, så er det barna, så er det de eldre, og så er det oss som er midt imellom, forklarer ekteparet, og ler litt.

-Vi håper og ber om at vi går mot mer normale tider igjen til sommeren. Men det vi kan si er at Gud har vært trofast. Han har ikke forlatt oss, og tiden i karantene har ikke vært bortkastet, all ære til Han.

Pastorekteparet opplevde at en vekkelse brøt ut på hippi-baren de drev da de ble frelst. I dag driver de blant annet en kristen motorsyskkeklubb i Goa.

Dere leder i dag Goas største menighet. Hva er historien deres?
-Vi kommer begge fra katolsk bakgrunn. Jeg hadde flere forretninger, blant annet en populær bar med motorsyklister og hippier og musikkelskere m.m. Men så fikk jeg en livsforvandlende opplevelse med Gud, og baren ble omgjort til en møteplass der vi hadde bønnesamlinger, med folk som pleide å komme i baren som gjester! På seks måneder gikk vi fra 12 til 600 troende! Men vi var fremdeles katolske, og kirken tvang oss til å stenge ned og dra hjem til vår landsby, selv om en karismatisk prest i kirken støttet oss. Der startet vi opp en forsamling på vår eiendom, og det likte heller ikke den lokale katolske kirken i landsbyen, som var rett ved siden av oss og ville stenge oss ned.

-Vi vant i en rettsak over dem, men da hadde vi også fått nok. Så i år 2000 dro vi tilbake til Goa. Jeg følte meg ledet til å gi opp de andre forretningsforetakene og gå ut i fulltidstjeneste. Da startet vi opp Five Pillar Christian Church, og i dag er vi som sagt Goas største menighet.

-Kanskje noe av det vi er mest stolte over er at vi har så å si ikke folk fra andre menigheter, de fleste er kommet til tro gjennom vårt arbeid. Men jeg vil legge til at den ene katolske presten som har støttet oss hele veien, står fremdeles sammen med oss, og det har betydd mye.

Pastorekteparet forteller at de har også en motorsykkelklubb som heter G-Jesus bikers, med 40 medlemmer.
-Vi møtes jevnlig, og en gang i måneden kjører vi ut på tur der vi ber spesielt for Goa og myndighetene våre.