Troen behøver ingen glansbilder, sier Thomas Ålseskjær.

av Thomas Åleskjær, pastor Romerikskirken

Herlighetsteologi husker jeg i min oppvekst som en litt sarkastisk merkelapp som ble satt på den trosbaserte forkynnelsen kjent fra våre kretser. (som for øvrig har preget meg og gitt meg styrke og frimodighet til å gjøre det jeg gjør i dag.)

Jeg kan imidlertid også huske fra vår side en ironisering omkring den elendighetsteologien man mente preget enkelte bedehusmiljøer og «stakkarslige» kristne med blikket kontinuerlig vendt ned i bakken.

Spenningen vi står i«Ærlighetsteologi» handler om å snakke sant, åpent og ærlig. Å forkaste den falske åndeligheten og i stedet erkjenne virkeligheten uten forsøk på å pynte. Å innse hvor vi befinner oss, hvor vi lider og hvor vi har brister.

«Herlighetsteologi» – eller bare «tro» – handler i stedet om å peke på Guds løfter og trofasthet i alle omstendigheter. Å stå fast i troen og bekjennelsen på tross av hva jeg føler. Å ha blikket vendt oppover uansett hva omgivelsene serverer meg.

Et gnistrende møte
Bibelen peker ikke på ærlighet og herlighet som en motsetning, men viser i stedet potensialet i det gnistrende møtet mellom dem. Ikke som en 50/50 gyllen middelvei, men som i en 100/100 radikal utgave av begge deler.

All tro behøver et berøringspunkt med noe du er ærlig omkring. Og alt du er ærlig omkring behøver et berøringspunkt med tro.

Isolert sett er «stor tro» bare som et batteri som ligger på benken uten noe apparat å virke i. Det er derfor enkelte som tilsynelatende har et stort «åndelig fokus» likevel ikke erfarer noe vekst, modning eller forandring. Troen deres leter etter et apparat av ærlighet å virke i.

Herlighet uten ærlighet bærer med seg risikoen av en anstrengt og overfladisk åndelighet, og et gudsliv frakoblet hverdagen og realitetene.

Ærlighet uten tro kan på sin side holde oss fast i vår offerposisjon og i vår selvmedlidenhet. Den tillater oss å klamre oss fast til anklagen, frykten, skammen og følelsen av urettferdig behandling, uten noen forventning om at Gud har en annen retning for oss.

Troen behøver ingen glansbilder
I 2. Korinterbrev 4:6-9 beskriver forfatteren Paulus et kruttsterkt møte mellom herlighet og ærlighet, og holder egentlig ikke noe tilbake i sin «herlighetsteologi»: Guds herlighet i oss beskrives som en skatt, som et lys og som en veldig kraft.

Men det er gjennom sprekkene i det ufullkomne og pressede leirkaret at herligheten får skinne gjennom. Paulus er like uforbeholden i sin ærlige beskrivelse av det pressede livet, som han er i beskrivelsen av den herligheten som er ment å fylle det.

Midt i den trosforkynnelsen jeg vokste opp med og som min pappa var eksponent for, erfarte jeg også at det ikke var gjennom glansbilder at troen ble formidlet til verden. Det var nettopp gjennom sprekkene og bristene som fant sted både i familien, i kirken, i lederskap og hverdag som tillot lyset fra Guds herlighet å skinne gjennom og betjene mennesker der de befant seg.

Jeg er så takknemlig for en Gud som tillater oss ærlighet omkring hvor vi er, men som med sin herlighet har posisjonert deg og meg for seier og med evnen å «bli stående etter å ha overvunnet alt» (Efeserbrevet 6:13)

“Slik jeg ser det” Troens Bevis bladet mai 2021

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.