– Arbeidet er stort, høsten er stor, og vi trenger arbeidere, sier Merzek Botros. Han fikk nylig se ekstreme behov blant folket som lever i ruinene etter terroren til IS.

Av Merzek Botros, feltleder i Midtøsten

Mitt første besøk i Irak med Rune Edvardsen fant sted etter at IS hadde invadert området og skapt store katastrofer. De ødela mye og var grunnen til at mennesker av forskjellige slag, kristne, kurdere og jesidier måtte flykte fra hjemmene sine. Disse etniske gruppene mistet nesten alt de hadde, ikke bare hjemmene sine, men også sine kjære. Mange av dem havnet i flyktningleirer i Nord-Irak, i Kurdistan. Men denne katastrofen stoppet ikke Gud. Jeg fikk se hvordan Gud åpnet dører for å tjene de berørte. Folk var slitne og forvirrede over hva de trodde sannheten var, derfor økte nysgjerrigheten og hungeren etter sannheten om Jesus og hans ord i Bibelen.

Under det første besøket organiserte Rune Edvardsen og jeg en stor konferanse i Kurdistan, Nord-Irak. Der fikk vi samlet 51 kristne ledere og tjenere. Hensikten med konferansen var å oppmuntre menigheten og vise vår støtte til dem. Siden menigheten var ganske ung, var alle former for økonomisk og åndelig støtte nødvendig. Denne konferansen var en katalysator for vårt arbeid i Irak, som fortsetter å spre evangeliet mellom lokalbefolkningen og flyktningeleirene. Nå støtter Troens Bevis 5 irakiske evangelister som et resultat av denne samlingen.

Merzek Botros besøkte Irak på vegne av Troens Bevis og vårt arbeide der.

Besøk i flyktningleirer
Flyktninger i de nordlige delene av Irak kommer fra forskjellige bakgrunner, kristne, kurdere, jesidier og syrere. Under denne turen fikk jeg besøke 7 forskjellige leirer av de totalt 40 som er spredt i Kurdistan. En av dem er hjemmet til mellom 700 000 og en million flyktninger som flyktet fra en landsby som heter Sinjar, nær Mosul. IS hadde ødelagt mange hjem og drept tusenvis av mennesker fra denne landsbyen.

I andre flyktningeleirer jeg besøkte bor det rundt 4000-30 000 mennesker. Mange av dem har bodd i telt i syv år, og situasjonen er elendig og veldig vanskelig. Å bo i slike telt i forskjellige årstider er en stor utfordring for familiene. Til tross for de elendige omstendighetene har ikke regjeringen og de politiske lederne tatt noen grep for å prøve å løse problemene. Disse menneskene har verken håp eller fremtid.

Disse barna har ingen identitet eller papirer. De er resultat av IS-krigen, og ingen vil vedkjenne seg disse barna.

Mange kvinner, menn, alenemødre og foreldreløse barn bor i leirene. Disse kvinnene var enten IS-medlemmer eller kvinner som ble tatt som slaver og voldtatt av IS-militante. De ble solgt fra en gruppe til en annen i en rekke runder. Barn som er født som følge av alle voldtektene bor også der. Denne gruppen flyktninger er ekskludert fra samfunnet, deres eksistens fornektes og de fleste mangler identitet. Disse kvinnene og barna lider av psykiske lidelser, fattigdom, og de føler at de ikke er verdt noe. Det som også har forverret situasjonen er at de fleste organisasjoner som har hjulpet i flere år har forlatt landet på grunn av styresmaktene som ikke kommer med løsninger, eller nødvendig tilrettelegging for dem.

Det positive i alt dette var å få vise Jesu kjærlighet i handling, og vi fikk tjene disse menneskene som er sultne på kjærlighet og omsorg. Det gjorde vi gjennom forskjellige aktiviteter. Vi arrangerte fotballtrening for barna, og for kvinnene arrangerte vi blant annet samtaler om psykiske lidelser. Vi delte ut poser med dagligvarer, medisiner og klær, samtidig som vi også ga det viktigste, som er Jesu kjærlighet. Vi gjorde dette ved å be for dem og fortelle dem at det er håp i Jesus, og at Gud aldri glemmer eller forlater dem, selv om hele verden gjør det. Jeg møtte venner som allerede hadde gitt livet til Jesus, de ble oppmuntret av vårt besøk, og det var en stor glede å se hvordan de spredte kjærligheten til Gud og evangeliet til andre.

Det var stor glede da vannet suste opp fra brønnen som skal hjelpe 11 landsbyer med vann.

Prosjekt: Vannforsyning
Vi besøkte et område bestående av rundt 11 landsbyer som er bebodd av mennesker som har utvandret fra forskjellige deler av Irak, for det meste Mosul og Bagdad, for beskyttelse og et tryggere liv. I disse områdene er strøm tilgjengelig i omtrent to timer om dagen, og vannet som allerede eksisterte i området var ikke lenger tilstrekkelig for så mange mennesker. Mens vi var der åpnet Gud en dør til to høyt respekterte menn i landsbyen, en kurder og en kristen. Vi samarbeidet og startet vannbrønnprosjektet. Vi tror at prosjektet skaper et fellesskap og enhet for de forskjellige etniske gruppene som bor i dette området, ettersom folk må samarbeide for å hjelpe hverandre.

Det var en stor glede blant oss da vannet suste opp fra brønnen. Vi feiret og fikk be for vertene våre. Teamet vårt ble bedt om å komme hver uke og holde gudstjenester, på grunn av mangel på kirker i området. Vi ble også tilbudt en tomt for å bygge blant annet en helseklinikk, et senter for kvinner som har behov for ekstra støtte, og yrkesopplæring for både menn og kvinner i tillegg til aktiviteter for barn.

Møte med syriske flyktninger
Vi møtte også flyktninger fra Syria. Møtet ble fylt med Guds nærvær, og jeg fikk dele et ord fra Første Korinterbrev 16:13 om å stå sterke i troen i disse tider for de nyfrelste. Jeg kunne kjenne hvordan folk ble berørt av bønn og hvordan de lengtet etter mer av Jesus.

Merzek fikk besøke 7 av 40 flyktningeleirer i Kurdistan. Forholdene er ekstreme, og mange familier har bodd i telt i over 7 år.

En oppløftende historie
Ett av mine besøk var i en flyktningeleir for jesidier, hvor det bor rundt 16 000 flyktninger. Jeg hadde et møte med jesidiene som hadde tatt imot troen på Jesus, og vi gikk rundt fra telt til telt for å be og oppmuntre folk.
I ett av teltene bor en mann som fortalte om hvordan han møtte Jesus.

Denne mannen måtte flykte med sin kone og sine barn fra Sinjar, landsbyen som IS invaderte. De flyktet opp til fjells. Mannen var så redd at han passet på familien sin hver kveld, fordi IS-støttespillere også vandret oppover fjellene. Mannen sov ikke ordentlig i 15 dager, og i løpet av den 16. dagen så han et syn. I visjonen kom en mann kledd i hvitt og sa til ham: «I kveld kan du sove trygt, for jeg skal våke over din familie, ikke bare i natt, men for alltid. Du kan stole på meg.»

Mannen fortalte at den natten falt han inn i en dyp og rolig søvn, og ikke noe ondt skjedde med familien under hele flukten. Da han kom til denne leiren som jeg besøkte, møtte han en kristen mann som fortalte hvordan Jesus hadde forandret livet hans. Mannen fra Sinjar kjente igjen Jesus fra synet hans der på fjellet, så ble han overbevist om at Jesus var sann. Så samlet han familien sin, og alle tok imot troen på Jesus. Når vitner de om Jesus, til tross for forfølgelse.

De sårbare barna fanget av IS; noen av dem er IS-barn:

Det er mer enn to tusen barn som opprinnelig har en jesidi-bakgrunn. Disse barna ble kidnappet, måtte jobbe som slaver under IS-makthaverne, der de ble opplært til å slåss og å drepe. De har blitt utsatt for voldtekt og forferdelige hendelser som overgår vår forståelse. Disse barna lider av fysiske og mentale traumer. Mange av barna er resultatet av den utrolige mengden voldtekter som jesidi-kvinner ble utsatt for av IS. I dag er det ingen som ønsker å hjelpe eller å ta imot disse barna, fordi det regnes som en skam i henhold til kulturene og tradisjonene som eksisterer i disse områdene.

Disse barna er del av en gruppe på 75 som bor i en egen leir. De er IS-barn, og ingen tar vare på dem eller ønsker dem, forteller Merzek.

Barnas dag
Jeg hadde æren av å være sammen med 75 barn i en egen leir. Jeg kjenner de ansvarlige for leiren, og hver gang jeg er i Irak, må jeg bare besøke denne gruppen med barn. De har ingen foreldre, og de vet ikke hvem de er. De har ikke papirer eller en identitet. Men jeg og teamet mitt fikk leke med barna, og vi fikk fortelle dem at Jesus elsker dem og at Han er deres sanne Far som gir evig kjærlighet, håp og sannhet. Vi fikk dele ut gaver, og de var spesielt fornøyde med de nye klærne.

Barna som bor i disse leirene er IS-barn, og historiene deres er hjerteskjærende. De har ingen identitet og deres fremtid er som et mysterium fordi ingen vil eller ønsker å ta vare på dem. Situasjonen er utrolig trist.

En spesiell dag ved grensen til Syria
Det kan kalles en frelsesnatt, da flyktninger fra forskjellige leire kom med bil og samlet seg for å være sammen med oss og å be sammen. Det var en blanding av arabere, kurdere, jesidier og kristne. Jeg delte et ord med dem, også ba vi for de nyfrelste, for sykdom og åndelige behov.

Under det møtet kom tre kvinner fram og fortalte hva de opplevde under tilfluktsstedet. Det rørte hjertet mitt dypt. De var vitne til at faren og to familiemedlemmer ble drept, og ytterligere 11 slektninger mistet livet. De fortalte hvordan bakken var dekket av blod. Disse kvinnene fikk sjansen til å flykte opp til fjells, og etter flere måneder ankom de en leir hvor de nå har bodd i 6 år. De har ingen familie lenger, ingen kjenner dem, ingen inntekt og ingen klar fremtid. Jeg orket nesten ikke å høre historien deres og det var rett før jeg begynte å gråte, men da sa en av kvinnene til meg, «det er bare Jesus som gir oss tålmodighet og tillit». Vi fortsatte bønnekvelden, alle ble oppmuntret, og etter det delte vi ut matposer.

Planen er nå å legge til rette for et senter der kvinner og barn som sliter med angst og psykisk helse etter å ha vært IS-fanger, skal få hjelp og yrkesopplæring.

Besøk til en kristen landsby;
Teamet mitt og jeg handlet mat og pakket dagligvarer for mer enn 100 familier som bodde i den kristne landsbyen. Denne landsbyen hadde blitt hardt rammet av IS-forfølgelse. Hus ble brent ned, folk ble kidnappet og forferdelige drap ble begått, men disse kristne ga aldri opp landsbyen sin. De er tilbake nå og prøver å gjenoppbygge landsbyen sin, men de trenger mye hjelp og økonomisk støtte. Vi delte ut dagligvarer i poser og fikk igjen be for folk som ble oppmuntret. De var veldig takknemlige for at noen ba for dem og brydde seg om deres situasjon.

Som dere skjønner, er det store åndelige og praktiske behov.

Men jeg er overbevist om at Gud gjør mirakler blant menneskene der, og jeg ser hvordan døren til misjon i disse landene er åpen som aldri før. Arbeidet er stort, høsten er stor, og vi trenger arbeidere.

Støtt hjelpen til lrak med en gave

Kilde: Troens  Bevis bladet for mai 2021.

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.