Etter bibelskole og 8 år som ungdomspastor, fikk Mats Ola Ishoel sitt livs overraskelse. Han fikk kall til Moskva. I dag er han pastor for en av de største menighetene på Europeisk kontinent, med 6000 medlemmer. Og de fleste av dem er unge.

-Kallet om å flytte til Moskva burde jo ikke ha kommet som en overraskelse. Jeg hadde reist mye på misjonsreiser, også til det tidligere Sovjet Unionen. Men tanken på å flytte dit hadde aldri slått meg.
Men alt forandret seg i det øyeblikket Gud talte til meg, forteller Mats.

I sommer talte Mats Ola Ishoel for første gang under Sommerstevnet i Sarons Dal. Han hadde to sterke taler som tydelig berørte mennesker i salen. En rekke journalister ønsket å ta en prat med han, og vi får akkurat tid til en rask samtale på Utsikten Turisthotell før han skal reise videre.

Mats Ola Ishoel talte på to møter under Sommerstevnet i Sarons Dal. Her blir han intervjuet på Utsikten Turist Hotell.

Først må jeg spørre deg, hvor kommer navnet ditt Ishoel fra?

-Familien min kommer fra Oppdal. I Oppdal er det fullt av daler, og enten så er du på den ene siden av dalen, sol om morgenen, men ikke om kvelden. Eller andre siden av dalen, da har du sol om kvelden, men ikke om morgenen. Men altså, min slekt da, kommer fra en liten høyde midt i dalen, som derfor hadde mye mer sol tilgang enn alle andre, og derfor ble stedet hetende Isolen. Resten er nok dialekt, smiler han.
Faren til Mats ble i sin tid Norgesmester i langrenn. Han ble radikalt frelst i 20 årene, og ble blant annet evangelist og pastor i baptistsamfunnet. Mats Ola fulgte i farens fotspor, gikk på bibelskole, jobbet som ungdomspastor og reiste på misjonsturer. Men overraskelsen var allikevel stor da han fikk kall til Russland. Han og kona flyttet til Moskva i 1996, og de opplevde raskt at det var der de skulle være. Mats Ola begynte å jobbe i den nyoppstartede menigheten til Livets ord, og tok over som pastor etter to år.

Men er det mulig for en nordmann å bare bestemme seg for å flytte til Moskva og ta over en menighet?
-Ja, det er altså det. I den tiden var det lettere å få visum i Russland, så vi fikk visum for ett år av gangen. Nå har vi fast arbeids- og oppholdstillatelse.

BLE FOREGANGSFORELDRE
I tillegg til å bygge opp den nye menigheten, gjorde ekteparet et annet banebrytende valg i Russland. De adopterte fire barn.
-Jeg og min kone hadde vært gift i noen år uten å få barn. På sykehuset sa de at de kunne fikse det. Da gikk vi hjem og ba, og vi landet på det at om Herren gir oss barn, så er det kjempebra, men hvis ikke, så finnes det også et hav av foreldreløse barn. Så vi adopterte først Marcus og senere Maria, Ole Andre og Anne. Vi følte at dette var Guds vei for oss. Det som var så spesielt inne i Russland på den tiden var at adopsjon var veldig sjeldent og fremmed på grunn av deres kultur, mens barnehjemmene var fulle av foreldreløse barn.
-Men fordi vi snakket så åpent om det i menigheter vi besøkte rundt om i Russland, førte det til at mange andre familier adopterte barn, både de som ikke hadde biologiske barn, men også mange som hadde egne barn. Rundt omkring i Russland er vår historie veldig kjent. Det er herlig å tenke på at mange barn blir adoptert inn i kristne familier på grunn av vårt eksempel, og dette knytter oss selvfølgelig også sterkt til Russland.

Mats Ola Ishoel taler i menighetens hovedbyggning i Moskva.

MENIGHET PÅ 6000
Hva skjedde videre med menigheten som dere tok over i Moskva?
-Den var jo ganske nystarta, så det har aldri egentlig vært noe sånn eksplosiv vekst, men det har vokst hele tiden. Både antall mennesker og bredden i arbeidet. Nye tjenester som vi har lagt til etter hvert. Vi har startet flere campuser forskjellige steder i Moskva, byen er stor, så det er viktig å ha et nærvær på flere steder. Vi har vokst til en menighet på 6000 mennesker. Vi har 100 ansatte.
-Det nye er at vi i tillegg til bibelskolen har fått et institutt der en kan få en bachelor i teologi. Vi starter også en lederskapsskole nå i høst, der det undervises i hvordan en driver en menighet. Å være tent i brann er bra, men det er ikke nok. Det å bygge en menighet er noe man må lære seg. Planlegging, team, teamarbeid og intern lederskaps trening, blant flere ting.

Dere har også flere undermenigheter fra andre folkegrupper?

-Ja, det er en stor del av tjenesten vår. Vi har armenske, spanske, aserbajdsjanske, usbekiske og vietnamesiske menigheter, for å nevne noen. Når folk kan komme sammen i grupper der de prater sitt eget språk, er det lettere for dem å kjenne seg hjemme, og de feirer sine nasjonale helligdager og sine fester, men er likevel en del av vår menighet. Så det har vært en fin måte å nå mennesker på i en stor by som Moskva. Mange av disse vietnameserne og armenerne hadde ikke kommet hvis det ikke hadde vært for at de også møter sine egne folk.

En av Troens Bevis sine vietnamesiske feltledere i Vietnam har plantet over 250 husmenigheter og overser 57 av Troens Bevis sine innfødte evangelister. Han dro til Moskva for å studere i 90-årene, der han traff kristne gjennom en menighet. Han heter Pham. Var det dere han var i kontakt med?

-Pham? Ja, han kjenner jeg jo godt. Han ble frelst gjennom arbeidet vårt og var en viktig del av den vietnamesiske menigheten vår i flere år, ler Mats Ola.

Jeg får litt frysninger nedover ryggen. Pham reiser til Russland som kommunist for å studere. Der blir han frelst gjennom menigheten til en nordmann i Moskva, og er nå tilknyttet et stort misjonsarbeid i sitt eget land, med støtte fra andre nordmenn gjennom Troens Bevis. Vi tenker at vi bor i en stor verden. Men den er ikke alltid så stor allikevel.

Menigheten i Moskva driver også bibelskole, der det ofte er første generasjons troende som er elever.

FØRSTE GENERASJONS KRISTNE
Hvordan er stemningen i Russland og Moskva nå? Er folk åpne for evangeliet?

-Ja, folk er åpne for evangeliet, russerne er generelt det. De er mer religiøse enn i Vest-Europa.

Det er aldri vanskelig å snakke med en russer om Gud. Men det er ikke som på 90-tallet, bare du startet opp noe da, kom det folk. Vi er nå i et stabilt fungerende samfunn, samtidig som vi opplever at dette er også Russlands tid i historien. Vi sier ofte at vi høster det andre har sådd før oss. Det var tre generasjoner av kristne pastorer der mange satt i fangeleir, og de ba for Russland. Det vi ser i dag er også et resultatet av det arbeidet og bønnene fra de som levde i Russland under Sovjetunionen.

Men vil du si at det er religiøs frihet i Russland i dag, så folk er fri til å bli kristne?
-Ja, det vil jeg si definitivt. Men det betyr ikke at det ikke finnes ting som man må jobbe med, men vi har aldri hatt problemer med myndighetene.

Hva vil du si er den største forskjellen mellom å drive menighet i Moskva og drive menighet i Norge?
-Det positive er at russerne er engasjerte mennesker, og det er stort engasjement i menigheten. Og et stort antall av frivillige arbeidere som er aktive på forskjellige områder. Samtidig så er nesten alle troende første generasjons kristne, mens i Norge vil mange ha vokst opp i kristne hjem. Så vi må begynne helt fra begynnelsen med å etablere kristne verdier, en ny lederskapskultur osv. Så målet vårt er ikke bare å samle folk, men å bygge noe som vil vare.

-Vi sier ofte at vi høster det andre har sådd før oss. Det var tre generasjoner av kristne pastorer der mange satt i fangeleir, og de ba for Russland. Det vi ser i dag er også et resultatet av det arbeidet og bønnene fra de som levde i Russland under Sovjetunionen, sier Mats Ola Ishoel.

NÅDETID
Opplever dere at de kristne trendene ute i verden kommer til dere også, eller har dere deres unike utrykk som troende i Moskva?
-Både ja og nei. Det er jo mange russere som etterhvert reiser mye på konferanser til USA og plukker opp det som skjer, og amerikanske predikanter kommer til Russland. Så på den måten føler vi oss ikke isolert fra verden. Og de trendene som er ute i verden, når inn til oss også. Samtidig er dette en unik tid for Russland. En nådetid og en innhøstningstid der vi har våre egne utrykk. Der vi må se de dørene Gud åpner for oss, og ikke bare se over Atlanteren.

Aril Edvardsen, grunnlegger av Troens Bevis, reiste i sin tid inn i Russland både før og etter jernteppet falt, og holdt møter fra Sochi i vest til Novosibirsk i øst. Det var en stor hunger etter evangeliet på den tiden, og mange kom til tro. Har du noen tanker om hva dette kan ha betydd for det som nå skjer i Russland?
-De var veiryddere. Og den første generasjonen av åndelige ledere måtte vinnes og bli frelst. Vi opplever stor vekst i dag, og jeg tenker det er viktig å bevare ydmykheten og takknemligheten for de som gikk først. Resultatet av vårt liv telles ikke opp av antall mennesker i menigheten, men at vi har vært trofaste mot det Gud har kalt oss til.

Russland og de russiske menighetene kan være med og inspirere de kristne i Vest- Europa.

VELSIGNELSE FOR EUROPA
-Da vi flyttet hit var det en veldig pionertid i Russland. Menighetene fikk mye hjelp fra vesten. Men nå tror jeg vi allerede er der da Russland kommer til å bli en velsignelse for Europa. Og at Russland og de russiske menighetene kan være med og inspirere de kristne i Vest- Europa. Som menighet har vi vært med på flere menighetsplantinger i Vest-europeiske land med russere, som i Tyskland og Spania. Vi kan være et eksempel og vise at det er mulig å ha vekkelse blant ungdom, uten å utvanne troen og våre kristne verdier. Vi er mest kjent for at vi har veldig mange ungdommer i menigheten. Det er jo den kampen ingen av oss må tape eller gi fra seg. Ungdommen er fremtiden, uansett hvor en bor!

Mats Ola Ishoel: Som dine dager er skal din styrke være

Kilde:  Troens Bevis bladet oktober 2021

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.

Støtt misjon med en gave i dag.