Ola Kosberg var en av Troens Bevis sine kjære medarbeider under Stevnene. Som regel var  han omgitt av en flokk barn som ventet på en av de gøyale helium ballongene hans.  Men bak Olas skikkelse skjulte det seg en historie om en liten gutt som fikk hjernesvulst. Her kan du lese  hans historie gjennom et tidligere intervju:

-Det har vært fantastisk å være med under Stevnet på Planetene. Der et en utrolig velsignelse å jobbe med barn. Barna gir bare så mye kjærlighet til folk rundt dem, sier Ola.

I løpet av de ca. 12 årene han har vært med under Sommerstevnene i Sarons Dal, har han sett barne- og ungdomsarbeidet nærmest eksplodere i størrelse og antall barn.

-Dette med Planetene er bare Alfa og Omega. Barn og ungdom er blant den gode jorden som Jesus snakket om i lignelsen om såmannen, mener han.

-Det er blitt mange flere barn gjennom årene og Planetene har vokst og blitt enda mer strukturerte. Det er Jesus som er i fokus og det å kunne vise barna Jesus i det vi gjør. Det er både spennende og utfordrende på en gang.

Ola vet godt hva det betyr å kunne ha en god ballast med seg i livet. Vissheten om at Gud er glad i han har gitt han styrke til å leve et liv som ble ganske annerledes enn det både det han og foreldrene hadde tenkt seg.

Sjokknyheter
Da Ola er 10 år gammel begynner han, etter en periode med mye hodeverk, plutselig å se dobbelt. Etter flere undersøkelser finner legene en svulst på størrelse med en liten knytteneve i hjernen hans, og Ola må øyeblikkelig opereres.

Var du redd?

-Jeg var jo bare 10 år og skjønte vel ikke helt hvor alvorlig dette var. Men jeg vet at jeg var redd da jeg kom på sykehuset.

Øynene til Ola blir fuktige mens han minnes det som foregikk i hodet på 10-åringen han en gang var.

-Jeg husker at kirurgen kom inn på rommet mitt dagen før operasjonen. Han løftet meg opp på fanget og fortalte hva som skulle skje. At de skulle barbere av meg håret og at operasjonen ville ta lang tid.

-Men, legger han til, – det er klart at det var jo verst for mamma og pappa.

Tre dager etter operasjonen skjer det som ikke skal skje. Ola får hjerneinfarkt. Han blir helt lam i høyre side og må bruke rullestol. Han blir lenge på sykehuset. Etter iherdig trening får han førligheten tilbake selv om noe av finmotorikken er skadet.

Ola måtte gjennom enda en operasjon senere samme året, med påfølgende strålebehandling for å bli frisk.

– Men det var ikke selve operasjonene og behandlingen var det verste. Det verste lå foran meg da jeg kom hjem. Vennene mine var ikke forberedt på at jeg ikke lenger var den samme. Jeg husker det var stelt i stand til fest da jeg kom hjem og at de i klassen og naboene
hadde spleiset på en radiostyrt bil til meg. Det var stor begeistring med en gang over å se meg, men den begynte å avta når de oppdaget at det var ikke den Ola de kjente som var kommet tilbake, forteller han.

Annerledes og mobbet
Hvordan var du annerledes?

– Jeg la kraftig på meg, var fysisk svekket og kunne f.eks. ikke ha vanlig gym lenger. Dette var en bivirkning av store doser med kortison som jeg fikk i etterbehandlingen på sykehuset. Svulsten hadde skadet hypofysen som produserer hormonene i kroppen, forklarer han.

-En av ettervirkningene var også at jeg tok lett til tårer. Jeg hadde veldig lav smerteterskel, så det skulle ikke mye til før jeg begynte å gråte. Og da var det visst ekstra gøy å plage meg. Spesielt fordi jeg også var blitt litt treg og ikke kunne løpe fra dem.

-Når jeg tenker gjennom det som skjedde gav egentlig ikke hjernesvulsten meg så mye fysisk smerte. Det var mye verre med de indre sårene som kom av hvordan andre forholdt seg til meg, erkjenner han.

Oppdager Guds kjærlighet
Alt dette går hardt innpå Ola. Når han går i 7. og 8. klasse blir han lei livet. Dystre tanker herjer i sinnet og han er deprimert. Når Ola forteller om denne tiden skjuler han ikke at det var vondt.

Hvordan kom forandringen?

-Jeg skjønte plutselig hvor høyt jeg var elsket av familie og de rundt meg. At de virkelig var glad i meg.
Konfirmasjonstiden ble også viktig for meg. Jeg begynte å skjønne at Gud også elsket meg.

I den tiden leser Ola et ord i bibelen som får spesiell betydning. Sefanja 3,17:
”Herren din Gud er hos deg og har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.”

-Jeg fikk en aha-opplevelse av Guds kjærlighet. Jeg skjønte at Gud virkelig var glad i meg, uansett hvordan jeg følte meg!

Livet blir også bedre da han begynner på videregående. Mobbingen stopper og han får nye venner.

-På videregående fikk jeg venner som ikke visste hvordan jeg var før, og det var lettere.
I dag har jeg ingen bitterhet til Gud for det jeg har vært igjennom. Han har legt de indre sårene ved å vise meg hvor glad Han er i meg.

-Selv om jeg er avhenging av medikamenter, jeg må sette sprøyte hver kveld og ta en neve tabletter hver morgen, så føler jeg at jeg lever et fullverdig liv. Det er ikke tilbakestående på noen måter. Jeg frykter heller ikke døden. Tenker ikke mye på den. Jeg vet at jeg har et liv etter døden. Jeg vet også at jeg har kunnskap som kan være verdifull for andre som kommer i samme situasjon.

Mitt Lys:

Det bor et lys i meg.
Et lys for dag,
Et lys for natt.
Et lys for sorg,
Et lys for glede.
Et lys til ære for Gud.
Jesus er mitt evig brennende lys.
-Ola

Flyttet til Kvinesdal
I september i 1998 flytter Ola til Kvinesdal fra Kristiansand. Han har vært i arbeidstrening i 3 år og får stilling som sekretær i næringsmiddeltilsynet i bygda. Og etter hvert blir det forskjellige oppgaver.

-Da jeg kom til Kvinesdal begynte jeg å gå i Kirken i Dalen i Sarons Dal. Jeg gikk på alle møtene for å få et nettverk rundt meg og nye venner.

Han smiler bredt.

-Dette var en strategi som var 100 prosent vellykket!! Og jeg vet at jeg er på rett plass.

Tilværelsens hensikt
For Ola er det viktig å vite at livet hans har en større hensikt enn bare å være til.
-Jeg har ofte bedt om å få et kall, å få bekreftet hva Gud vil jeg skal gjøre.

Etter hvert føler han at en serie med hendelser og personer bekrefter det han bærer på i hjertet sitt. Mer enn noe ønsker han at barn og ungdom skal forstå sin egen verdi og akseptere seg selv slik de er, ganske enkelt fordi Gud gjør det.

-Jeg behøver ikke nødvendigvis forkynne for barna. Men jeg vil gjerne være med som medhjelper. Jeg er med i barne- og ungdomsarbeidet i Kirken i Dalen. Jeg håper jeg kan være sammen med barna mer som en kamerat og gjerne ta del i leken deres. Jeg har nemlig bestemt meg for ikke å bli voksen!

Da dette er sagt ler Ola hjertelig.

-En venn av meg sa til meg at det er jo umulig, for jeg er jo voksen. Men jeg mener selvsagt inne i meg. I hjertet mitt vil jeg alltid være et barn. En gla’ gutt!

Dette intervjuet ble tatt i 2013.

Ola Kosberg gikk bort 11.12. 2021. Han ble 46 år gammel.

Vi lyser fred over hans minne. Vi skal sees igjen!

Det er mulig å gå inn på Minnesiden til Ola Kosberg og legge igjen en siste hilsen.