-Det har gjort utrolig stort inntrykk på meg å treffe ungdommer og barn med funksjonsnedsettelse som har mye færre muligheter enn meg, sier Andreas Eikin etter et besøk i Uganda.

I november reiste Andreas Eikin sammen med sin familie til Uganda. Der skulle de besøke den nye landsbyen som Dina Stiftelsen nå bygger for barn med spesielle behov.

-Det hele begynte da vår datter var på Madagaskar for to år siden i forbindelse med et hjelpeprosjekt på skolen hun gikk på. Da jeg besøkte henne gjorde det sterkt inntrykk å se et land der folk ikke har det like bra som i Norge. Også tenkte jeg at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, forteller Terje Eikin, far til Andreas. Han er også varaordfører for KrF i Arfendal.

Terje Eikin og familien har vært på Sommerstevnet i Sarons Dal de siste 20 årene, og har vært sterkt engasjert i barnearbeidet. Til vanlig går i de i Sørlandskirken i Arendal, som årlig har hatt en juleaksjon for Dina Stiftelsen.

-Før jeg satte meg på flyet hjem fra Madagaskar sendte jeg en melding til Rune Edvardsen, leder for Dina Stiftelsen. Jeg sa at dersom du trenger hjelp til noe med Dina Stiftelsen, må du si ifra.

Under Dina-aksjonen i Sørlandskirken i julen 2021, fikk Terje høre om Uganda prosjektet for første gang. Der bygges det nå en liten landsby som skal kalles «The Special Pearls of Africa» (Afrikas dyrebare perler). Dette stedet skal bli en plass der de minste i samfunnet skal bli de største. Målet er å gi disse barna en mer inkluderende fremtid, og arbeide for å gi dem grunnleggende sosial og medisinsk støtte, rehabilitering og tilgang til ressurser som kan forandre livene deres. Samtidig skal de få oppleve at de er elsket og verdifulle for både mennesker og Gud.

Målgruppen i Uganda rørte Terje Eikin sterkt, da hans egen sønn, Andreas, er født med muskelsykdommen Duchennes Muskeldystrofi.

-Jeg hørte om Uganda prosjektet parallelt med at vi hadde søkt om litt hjelp til Andreas fra kommunen og fått litt avslag på forskjellige ting. Da kom bibelverset til meg at «Den som oppmuntrer andre skal selv bli oppmuntret», og jeg sa til Rune at når det byr seg en anledning vil jeg gjerne være med til Uganda. Og da vil jeg ta med Andreas.

Familien Eikin under besøket på det nye senteret i Uganda. F.v.: Thea, Andreas, mamma Hege og pappa Terje.

I november klarte hele familien å få en uke fri på samme tid, og satte seg spent på flyet til Afrika. Der fikk de se den 96 mål tomten der det nå skal bygges boliger, skole, helsetilbud og utvikles landbruk.

-Jeg må legge til at det gikk veldig greit å reise med Andreas. Flyselskapene legger godt til rette for de som bruker rullestol. Og det gikk greit for oss alle å komme oss rundt i Uganda, selv om veiene nok var litt ekstra humpete, forsikrer Terje.

At turen betydde mye for Andreas, er det ingen tvil om.

-Det har gjort utrolig stort inntrykk på meg å treffe ungdommer og barn med funksjonsnedsettelse som har mye færre muligheter enn meg. De kan ikke bare ringe kommunen eller hjelpemiddelsentralen for å be om hjelp, sier han.

Noe Andreas syntes var spesielt morsomt, var begeistringen barna på senteret viste over den halvautomatiske rullestolen han hadde med. Den helautomatiske ble for stor for flyet og reisen. Barna på senteret hadde aldri sett en slik rullestol, og de fikk lov til å prøvekjøre den til stor fornøyelse for dem alle. De lo spesielt godt da de fikk styre den med joysticken, en helt ny opplevelse for dem.

-Selv om vi ikke kan samme språk, opplevde jeg å få god kontakt med mange av guttene på senteret. De likte å prøve rullestolen min. Det var vondt å høre hvordan de hadde hatt det, men godt å se at de fikk god hjelp nå, fortsetter Andreas.

Fakta om Andreas:
* Er 18 år, kommer fra Arendal
* Kjent fra TV programmet Superhundene NRK (episode 2: Andreas og PI)
* Har endret Norsk lov slik at det er lov å kjøre 15 km/t med rullestol (før maks 10 km/t)
* Har flydd 1250 meter over bakken med paraglider
* Spiller el-innebandy, laget ble nr 2 i NM
* Har muskelsykdommen Duchennes Muskeldystrofi

 

En av guttene på senteret som gjorde spesielt inntrykk på familien var møtet med Ibra. Han hadde sittet 17,5 år i et skur bak huset til familien. Skammen over å ha en gutt som Ibra var stor. Nå har han fått hjelp og bor på det nye senteret etter at Rune Edvardsen var med på å redde han ut av skuret som følge av et tips.

-Når vi så hvordan han har det nå, og vet hvor han kom fra, kan vi se at det har gjort en enorm forskjell, forteller Terje.

– Så vi blir veldig takknemlig for hjelpeapparatet og den støtten som vi har hjemme. For oss ble det en viktig påminnelse om det å være takknemlig for alle de gode systemene som vi har i Norge. Men det førte også til et enda sterkere ønske om å kunne engasjere seg for at andre skal kunne få det bedre.

Rune Edvardsen og Andreas Eikin sammen med to av lederne på senteret. Carl Jango sitter ved siden av Andreas. Han var spesielt begeistret over den kule rullestolen til Andreas.

Hva tror du det gjorde med dere som familie å være med?

-Jeg tror at de som besøket betydde aller mest for, var jo oss. En blir fylt av en takknemlighet når vi ser hva vi har tilgjengelig i vårt land. De kan ikke ringe til kommunen, også kommer det noen, eller ringe til hjelpesentralen også får de en ny rullestol. Kontrastene var store. Vi var hjemme hos familier med barn som har CP og som venter på å få plass på det nye senteret når det er ferdig. Vi hadde med oss en fysioterapeut som kunne gi dem noen gode råd inntil da. Ellers så vi den flotte nasjonalparken i Uganda med giraffer og løver så det var jo masse sterke inntrykk, både på godt og vondt.

Men til slutt. Andreas, hva ønsker du å gjøre videre etter denne turen?

-Jeg vil prøve å bidra til å samle inn penger til Dina Stiftelsen, slik at byggingen av det nye senteret kan gå raskt! Til sommeren skal jeg lage en aktivitetsløype i forbindelse med Sommerstevnet i Sarons Dal, denne skal forhåpentligvis gi både informasjon og litt penger til Dina Stiftelsen. Så kommer jeg sikkert på flere ting etter hvert, smiler han.

Rune Edvardsen bekrefter at det var en unik opplevelse å se Andreas sammen med de andre barna på senteret.

-Det var helt spesielt å ha med Andreas til Uganda. Andreas fikk en helt spesiell kjemi med de han traff. Han var med å gi de andre barna håp!

Etter møte med barna på senteret som også har funksjonshemninger, ønsker Andreas å være med og samle inn penger til hjelpemidler for dem.

Kilde: Troens Bevis bladet for februar, 2022.

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.

Gi en gave:
Bærekraft – En bære kraftig måte å støtte på