Ikke noe menneske som frivillig eller ufrivillig har gått i døden for en annen, har etterpå kunne vekke seg selv til live igjen. Det er det bare èn som kan: Jesus Kristus!

Verdenshistorien rommer mange vitnesbyrd om mennesker som har gått i døden for andre. For noen skjedde det ufrivillig, mens andre valgte selv å gjøre det. Langfredag forteller om Jesu død på korset. Det kunne se ut som at Jesus døde ufrivillig. Men Jesu bødler hadde ingen makt over ham. Jesus kunne valgt å ikke dø hvis det hadde vært det han ønsket.

Han sier nemlig om sitt eget liv i Joh 10,18: «Ingen kan ta mitt liv. Jeg gir det frivillig.»

Bare i kraft av Jesu egen vilje kunne han dø. Som den syndfrie, fullkomne og rene hadde døden ingen makt over ham, og heller ikke noe krav på ham. Jesu død var et valg som ble tatt av ham selv.

Evangeliet forteller oss at Jesus, som var syndfri, tok på seg vår synd. I 2 Kor 5,21, sies det så sterkt: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud”. Jesus døde en stedfortredende død – Han døde for oss.

Med Jesus ble hele verdens synd begravd Langfredag! Mange mente at en religiøs fantast nå hadde fått sitt endelige banesår. Men de tok fullstendig feil! I Joh 10,18 sier Jesus om sitt liv:

”Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far”.

Jesus handlet etter sin Fars oppdrag da han bar all verdens synd, og døde med den på korset. Nå skulle andre fase av oppdraget finne sted. For at det kunne skje, måtte Jesus atter en gang bruke makt.

”Jeg har makt til å ta det igjen”, sier han.

Ikke noe menneske som frivillig eller ufrivillig har gått i døden for en annen, har etterpå kunne vekke seg selv til live igjen. Det er det bare èn som kan: Jesus Kristus!

Hva er det for en makt Jesus bruker i dødsriket? I Apg 2 forteller Peter i sin pinsepreken om det. Han sier om Jesus: ”Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast” (vers 24).

Døden kunne ikke hamle opp med Jesus fordi han ikke hadde synd i seg selv. Han ble gjort til synd for oss. Men selv hadde han ingen synd å sone. Det var vår synd han tok med seg i graven.

Hva gjorde Jesus egentlig med synden? Da han sto opp påskemorgen, hvor ble det da av min og din synd og hele verdens syndeskyld, som Jesus hadde tatt på seg i vårt sted? Sto han opp igjen med synden?

Nei, det gjorde han ikke. Han lot den bli i graven. Han la den bak seg. Og det er jo evangeliets fantastiske budskap at synden ble begravet, at den er borte.

David sier i Salme 32, 1: ”Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult”. Det er mulig å få sin synd skjult. Alt det som fordømmer oss kan vi få skjult. Det er mulig fordi Jesus er stått opp. Han vant seier over synden i vårt sted. Han sto opp uten synden og lot den være gjemt og skjult i graven i vårt sted.

Hvor er dine synder nå, du som tror på Jesus? Du opplever dem som nærværende i ditt liv og som en trykkende byrde. Men du skal se til den virkeligheten som gjelder for deg i Kristus. Dine synder er gjemt og skjult for Gud i kraft av Jesus. Evangeliet forkynner at Gud i sin Sønn har skjult dine synder og kommer dem ikke i hu.

Det er påske. Døden er død. Jesus lever. Vi trenger ikke frykte. Han er oppstandelsen og livet!

God påske!

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.