– Er det kanskje en ny tid på vei? spør Svein Andersen fra Hermon Forlag  i spalten” Slik jeg ser det”.

«Gi så skal dere gis – et godt stappet, ristet og overfylt mål skal gis dere midt i fanget!»
Det er ‘oss’ som gir til Guds rikes sak det skrives om, ikke sant? – etter at Han har gitt oss sin Sønns soningsdød som offer for våre feiltrinn, og forskuddsbetalt legedom for alle våre sykdommer og sår! Jeg kan ikke annet enn å le – Han vil gi oss enda mer, etter å ha gitt oss alt? Seriøst?

Min bestefar var den første i familien som begynte å støtte ‘Innfødte evangelister’ gjennom Troens Bevis på 1960-tallet, og de var i Afrika selvsagt! Fra undertegnede fikk høre om denne geniale stedfortredermuligheten ti-femten år senere, har familien i livets skiftende sesonger «sendt ut» varierende antall arbeidere til høst, og med gledens tårer lest de årlige rapporter om menigheters fødsel og evangeliets framgang.

I skrivende stund, i mai måned i Herrens år 2022, har jeg hatt den ære og være med på LK22 i Oslo Kristne Senter – hvor én av talerne var annonsert som «Pastor Albert». På Mørekysten er navnet sikkert velkjent, men for oss som er bosatt rundt hovedstaden er de fleste pastorer kjent med etternavn, og «Albert», var for de fleste deltagerne helt ukjent. Det skapte humrende smil da deltagerne fikk vite at pastorens etternavn kunne artikuleres i tungetale, men møtelederen forsøkte ikke å uttale det.

Opp til talerstolen ruslet en hverdagslig antrukket norsk statsborger med ganske afrikansk utseende, og en ubestemmelig dialekt med ørliten antydning av moldenser. Så stanset den vurderende betraktningen av talerens fremtoning i lyd og bilde brått – og det nærmest eksotiske inntrykket ble erstattet av at Åndens kraft og Guds levende Ord slo ned lik et fyrverkeri i hele salen. Ører som lyttet til hvert ord som smilte til oss fra Himmelen, det smittende engasjementet spente hver latter- og hjertemuskel i kroppen, og nær 99,9 prosent av forsamlingen ønsket forbønn og en berøring av Guds Ånd når invitasjonen ble gitt.

Hermon Forlag utga tidlig dette året en bok med tittelen Djerv tro i en etter-kristen kultur, og det er nok en rett situasjonsbeskrivelse i landet med korsflagget. En kristen tro er ikke lenger det foretrukne livssyn blant folk flest, og store deler av fedrelandet er på vei mot betegnelsen «misjonsmark».

Men er det kanskje en ny tid på vei? Slik at kristentroen igjen kan slå ny rot i byer og bygder? Ved at Gud fra det vi tidligere kalte misjonsland sender innfødte evangelister til Norge – og lik pastor Albert, snur en døende forsamling med 15 møtebesøkende til en livskraftig og utadvendt kirke med 500 møtebesøkende i løpet av et tiår? For en retur-gave fra Himmelen!

Uansett hvor de kommer eller kalles i fra, evangelister og pastorer som med Guds hjelp vender død til liv og snur tilbakegang til framgang – skal Gud ha takk for sine gode gaver, Han som kaller noen til evangelister! – og selv om retur-gavene kommer hit, slutter vi neimen ikke å sende ut Innfødte evangelister til unådde verdenshjørner gjennom Troens Bevis!

Ønsker du å være med på ett av verdens mest spennende oppdrag? Se hvordan du kan støtte misjon

Kilde:  Slik jeg ser det, Troens Bevis bladet for juni 2022.