De fleste kjenner Emanuel Minos som en skattet forkynner, men færre vet at han var et av de første barna som ble adoptert fra utlandet til Norge og at han var aktiv i motstansbevegelsen under krigen.

Besøkende til årets sommerstevne kan glede seg til å høre en av Skandinavias høyt skattede pinsepredikanter. Emanuel Minos begynte å preke allerede som fem åring fra en kasse på gaten i Oslo etter en frelsesopplevelse da han var fire år gammel.  Seks år gammel hadde han lest hele bibelen. Han ble født i 1925 i Belgiske Kongo, og ble adoptert til Norge av misjonærfamilien Gunnerius Tollefsen. Da var han et av de første barna som ble adoptert fra et land utenfor Norden. Under den andre verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen og senere studerte han i England og USA der han tok en teologisk doktorgrad. Hele livet har han vært aktiv predikant i pinsebevegelsen, der han fremdeles virker som en aktiv forkynner. Minos har uten tvil mange skatter å hente frem fra et rikt liv.

– Jeg gleder meg til dette stevnet som har betydd så uendelig mye for kristenheten. Sarons Dal ligger jo i sentrum av det vi kan kalle bibelbeltet, og har derfor en enorm betydning, ikke bare for stevnet i seg selv, men for den kristne innflytelse nettopp i dette bibelbeltet. Jeg gleder meg veldig og jeg kjenner det som et privilegium. Jeg vil takke Rune Edvardsen og stevnekomiteen for at dere vil kalle meg som stevnetaler, sier Emanuel Minos.

Hva mener du med at stevnet har betydd mye for kristenheten i Norge?
-Jeg tror det har betydd enormt mye, det har fornyet kristenfolket. Ikke minst har det fornyet misjonsinteressen. Det er et privilegium for det norske folk å være et misjonsfolk og det må ikke dø ut, sier Minos engasjert og fortsetter:

– Jeg er så glad for den linjen som Aril Edvardsen tok, slik var han et godt eksempel. Nå har vi fått stor innvandring i Norge og det har brakt med seg visse problemer. Det er merkelig, for dersom vi ser litt tilbake på historien ser vi at Tyskland var et stort misjonsland i sin tid. Så kom Hitler til makten og han kom med et nytt menneskesyn. Det gjorde at alt som hette misjon opphørte i løpet av et par tre år. Det var ikke Hitler som gjorde det, men det nye menneskesynet. Jeg vil takke Aril for innstillingen han viste. Selv om vi har fått mange vanskelige problemer på grunn av disse nye landsmennene, så ville Aril at vi i stedet for å fordømme dem skulle møte dem, med evangeliet om Jesus. For å sitere en gammel kinesisk filosof Confusius som sa, at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Vi har vært alt for ivrige til å forbanne mørket i stedet for å kjenne at vi må bringe dem evangeliet. Dette sa jeg til Aril den siste gang jeg snakket med ham: ”Du skal ha takk for at du ikke lar deg gripe av de strømningene som til og med er ute hos kristenfolket i dag, men at du holder på det at alle, uansett hvem de er, skal få evangeliet.” Det er derfor jeg setter så stor pris på Sarons Dal og jeg håper på samme linje i fortsettelsen.

Hva skal du tale om når du kommer til Sarons Dal?
– Da vil jeg tale om følgende emne som jeg har talt over ofte og som Gud maner meg til å tale om igjen: ”Jesu gjenkomst og den tredje verdenskrig.” Jeg vil komme inn på noe av det jeg har nevnt før i denne sammenheng, røper Minos.

Alle er hjertelig velkomne til årets sommerstevnet 10.-18. juli