“Jeg gråt som et barn. Aril smilte fra øre til øre og takket Gud, han så hvordan Gud innviet oss til å være med og bære arbeidet videre.» Lasse Rosten forteller fra en livsforvandlende bønnestund.  

Du har jobbet i Troens Bevis tidligere. Når, og hva var dine oppgaver?
-Mitt første møte med Sarons Dal var som frivillig medarbeider på stevnet i 1984. Sommeren året etter ble jeg spurt av ledelsen om å begynne å jobbe der. Jeg takket ja til det, men kun for ett år da jeg hadde planer om å gå på bibelskole. Det ble to år frem til sommeren 1987. Da jobbet jeg som selger på Logos Forlag. Reiste rundt og besøkte menigheter og kristne bokhandlere.

-Så ringte ledelsen våren 1989. Han som hadde vært forlagssjef og daglig leder i Sarons Dal hadde sluttet. De trengte derfor en ny forlagssjef og lurte på om jeg var klar for oppdraget. Jeg dro til Kvinesdal, hilste på deler av staben og tok en prat med Aril. Da ble det klart for meg at dette var mitt oppdrag.

Sommeren 1989 var jeg tilbake i dalen med ansvar for forlaget og alt som tilhørte det med trykkeri, kassettfabrikk, studio etc. Rune Edvardsen begynte også å jobbe i Sarons Dal samme sommeren. Vi hadde ikke så mye med hverandre å gjøre i hverdagen, da han hadde ansvar for Aril sitt utenlands program, men vi fikk en god tone.

Våren 1990 kom Aril og spurte om Rune og jeg kunne tenke oss å gå inn i et lederteam sammen med to andre avdelingsledere, og ta over ansvaret for den daglige koordineringen og driften av hele virksomheten. Dette sa vi ja til. Det vekslet litt på hvilke avdelingsledere som var sammen med oss, men Rune og jeg jobbet sammen i den rollen i 10 år, frem til jeg sluttet sommeren 2000.

Tidlig på 90 tallet gikk jeg også inn i styret, en rolle jeg fortsatt har. Så jeg har fulgt arbeidet tett siden sommeren 1984.

Lasse Rosten introduserer “Farmen-prest” Thor Haavik som taler under Sommerstevnet i juli.

Hvordan var det å være tett på Aril Edvardsen?
-Det å få jobbe så tett på Aril og Kari har vært helt fantastisk. Aril gav meg mye tillit og jeg tror jeg kan si at vi fikk et nært forhold. Han er uten tvil den personen og den lederen som har betydd mest for meg i min utvikling som leder og som troende.

Det var mange hverdager med små og store, lette og krevende oppgaver, som skulle løses. Han var en tydelig leder, flink til å delegere og stolte på folk. Han var og alltid tilgjengelig om du trengte en prat. Det var ikke nødvendigvis så mange ordene, men det var nok til å gi retning, hjelp og trygghet til å stå i ansvaret.

Han hadde en unik evne til å holde visjonen levende, og han bar med seg en tro på, og tillit til Gud som var helt spesiell. Han var svært kunnskapsrik og ble en mentor både åndelig og menneskelig som bidro sterkt til vekst i mitt liv.

Har du noen episoder sammen med Aril som du husker spesielt godt?
-Fra alle de årene vi jobbet tett sammen er det mange episoder. Både fra hverdagen i Sarons Dal, under stevnene, på de mange møtene rundt om i landet, timelange bilturer, mange overnattinger i private hjem, på evangelist hybler og hoteller. Det har og vært mange spesielle opplevelser i utlandet i møter med religiøse og politiske ledere, og på kampanjer. Men jeg vil trekke frem tre episoder som er veldig personlige.

Første gang var på sommerstevnet i 1984. Jeg gikk til forbønn på et kveldsmøte. Aril kom og hilste på og ba for meg. Jeg fikk en sterk følelse av at dette arbeidet og denne mannen kom jeg til å ha noe med å gjøre i fremtiden. Så var det på noe så «kjedelig» som et generalforsamlingsmøte på 90-tallet. I en bønnestund der fikk både Rune og jeg en helt spesiell opplevelse. Jeg fikk et møte med Gud. En overveldende nød og dybdeforståelse for arbeidet veltet innover meg, og jeg gråt som et barn. Aril smilte fra øre til øre og takket Gud, han så hvordan Gud innviet oss til å være med og bære arbeidet videre.

En tredje episode er et sykehusbesøk på 2000 tallet. Aril hadde fått slag. Jeg reiste og besøkte han og Kari der de var på sykehuset i Flekkefjord. Den samtalen, enheten og helligheten vi opplevde der kommer jeg aldri til å glemme. Aril delte så personlig om kallet og den nøden han kjente for arbeidet, landet og folket. Nok en gang opplevde jeg hvordan Gud koblet oss og gav meg en delaktighet i det som Aril bar på i sitt hjerte. Det ble en hellig stund som kommer til å prege meg resten av livet.

Du kom også tett på Rune Edvardsen. Hvordan arbeidet dere sammen?
-Når vi tok på oss ansvaret som lederteamet ble vi godt kjent. Vi tilbrakte mye tid sammen, og vokste sammen i oppgavene og som venner. Vi gikk også inn i styret omtrent samtidig. Rune viste tidlig at han hadde en gave i forhold til det overordnede og visjonære. Han leste situasjonene godt og lignet litt på sin far i forhold til det å forstå det store bildet, både med arbeidet og menneskene. Han hadde fokus på utenlands operasjonene og de store linjene, og jeg hadde mer det daglige med administrasjon, personale, økonomi, markedsføring, kommunikasjon etc.

Vi søkte Gud, vurderte strategier og hadde i stor grad samme forståelse for hvordan vi skulle utvikle arbeidet. Vi så fort våre ulike gaver, noe som også betyr at man har fokus på ulike ting i forhold til hva som kreves for å oppnå de resultatene vi jobbet for. Dette er ting som kan skape friksjon og utfordringer når ulike gaver skal lede sammen, men vi var så trygge på hverandre, kjente hjertet til hverandre og var derfor aldri i tvil på at vi ville det samme, selv om vi så ulike behov for å nå målet.

Vi støttet opp om hverandre og gav hverandre frihet til å lede på våre respektive områder. Og når det oppsto situasjoner i stab, eller andre ting i driften hvor jeg trengte et annet perspektiv, hadde Rune en egen gave til å se et større bilde og kom med visdom både i forhold til hvordan håndtere menneskene og oppgavene. Vi hadde et unikt godt samarbeid.

Så du et lederpotensiale i Rune allerede da?
-Helt klart. Etter hvert som vi jobbet sammen og vokste med oppgavene var jeg overbevist om at Rune hadde utrustningen til å kunne ta over etter Aril. Når Aril så døde var jeg aldri i tvil om at Rune var den som skulle ta over rollen som evangelist og visjonsbærer.

Lasse Rosten kom til Sarons Dal for første gang til i 1984.  Han har fulgt misjonsarbeidet og utviklingen som har skjedd i Troens Bevis på nært hold i alle år.

Du er tilbake som leder i Troens Bevis. Hva skal du gjøre nå?
-Det blir litt som tidligere der Rune og jeg skal stå sammen om ledelsen av arbeidet. Rune er evangelisten, den visjonære lederen med det overordnede ansvaret. Han vil og ha hovedansvar for alle utenlands operasjoner. Så skal jeg ta et hovedansvar for den daglige ledelsen av organisasjonen i Norge.

Vi går inn i en viktig fase der vi sammen med styret skal ha fokus på organisasjons utvikling. På noen områder er det behov modernisering og profesjonalisering. Visjonen og budskapet er det samme, men vi må følge med i tiden og hele tiden koble på neste generasjon i dette livsviktige arbeidet.

Hvordan kan arbeidet vokse enda mer?
-Jeg tror vi står foran en fantastisk mulighet der vi i enda større grad gir evangeliet og Jesu omsorg til mennesker både gjennom ord og handling. Vi skal gjøre evangeliet mer tilgjengelig for flere, men også hjelpe mennesker praktisk slik vi nå gjør i Uganda med å nå ut til de minste av de minste. Jeg er overbevist om at vår kjernevirksomhet med innfødte evangelister kommer til å vokse.

Vi vil se ulike typer evangelister, arbeidere og menighetsplantere som når ut gjennom husfellesskap, tradisjonell kirkeplanting, lærere som jobber med barn, og diakonalt arbeid som det vi nå bygger opp i Uganda. Dette sammen med blant annet møtevirksomhet og Introkurset Det nye liv som leder mennesker til en grunnfestet tro på Jesus, vil vi nå stadig nye mennesker.

Jeg ønsker og å se en enda sterkere kobling med kristenfolket og den lokale menigheten her hjemme og kirkeledere og menigheter ute i de ulike landene vi jobber. Troens Bevis er et unikt bindeledd mellom kristenfolket og menighetene «her hjemme», og de troende og mulighetene «der ute».

Hvorfor er arbeidet ut fra Sarons Dal så viktig og effektivt?-
Det mest verdifulle som finnes er mennesker. Det finnes derfor ikke noe viktigere oppdrag på denne jord enn å hjelpe mennesker. Der har vi alle et ansvar. Og av alt vi kan gjøre for mennesker, er det å gi de evangeliet det aller viktigste. Jesus elsker alle. Han har gitt sitt liv for å gi gjenopprettelse til alle. Vi som har fått denne overbevisningen, bærer ansvaret for å fortelle alle den sannheten.

Vi kan med stor trygghet si at arbeidet i Sarons Dal er særdeles effektivt. Vi har en svært liten administrasjon. Det er ingen fordyrende mellomledd eller store byråkratier som skal finansieres. Vi er direkte koblet med den lokale kirken og lederne i de landene vi jobber. Ny teknologi gjør og at vi kan følge opp flere bedre, med mindre personell enn før.

Hva vil du si til alle som ber for og støtter arbeidet ut fra Troens Bevis?
-Først av alt vil jeg si tusen, tusen takk, til hver enkelt som står med oss. Takk for tilliten dere viser, og takk for at dere har bevart nøden for de som enda ikke har hørt evangeliet. Det er lett å bli seg selv nok, og prioritere tid og penger på det vi selv er en del av i hverdagen. Men det er kristenfolket og menighetene som ser lenger enn sin egen hverdag, som er med og forandrer verden.

-Og så vil jeg invitere alle som ønsker det til å ta kontakt om det er ting de lurer på. Om de har tips til ting de mener vi kan gjøre bedre, noe de savner eller noe de vil skryte av. Jeg vil og anbefale alle å gjøre seg kjent med «min side» via våre nettsider. Der kan de følge med på arbeidet, oppdatere opplysningene vi har på dem samt oppdatere sine gavebeløp om de ønsker det.

Vi er ingenting uten giverne og forbederne. Vi har et tydelig kall og ser store muligheter. Men i praksis kobler vi bare ressursene som giverne representerer med behovene og mulighetene der ute. Sammen skaper vi enorme resultater, avslutter Lasse Rosten.

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2022.

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet