Troens Bevis fikk nylig anledning til å besøke flere misjonspartnere i Fosen utenfor Trondheim. Blant knatter, fjell og hav finnes det en levende tro som hverken utflytting, senkende menighetstall eller livets stormer har klart å slukke.

Ekteparet Anja og Geir Yngve Hovde bor på Ørlandet i Fosen, på sørvesttuppen av Trondheimsfjorden. De hadde planer om å være teltmakere ute i verden. I stedet endte pastorekteparet opp i det norske havgapet med 4500 høns og et sterkt lokalt engasjement, ved siden av og bl.a. være støttepartnere til innfødte misjonærer i 30 år.

Den forunderlige historien til ekteparet er blitt fortalt under bilturer, topptur til Garten-øyas høydepunkt, samtaler over måltider og kaffekopper.  Og ikke minst besøk til andre trofaste misjonspartnere i Fosen.

-Det er i hovedsak fire ting vi gjør for å velsigne bygda vår, forklarer ekteparet.

-Det er fortellingene om Tuppeline med opptredener i barnehager og på skoler. Så har vi Fosen-gaven. Det er en årlig innsamlingsaksjon til et godt formål i samarbeid med kommunen, banken og lokalavisen. Som pastorpar driver vi et husfellesskap som møtes ukentlig i heimen vår, og vi er litt rundt om og deltar hos andre fellesskap ved forespørsel.

-Og så har jeg en avisspalte i lokalavisa, forklarer Geir Yngve.

Den røde tråden er kanskje at livet ble ikke slik de hadde tenkt. Men det ble bra allikevel; kanskje bedre!

Anja og Geir Yngve har 4500 høner på hønsegården deres, Hovden Hønseri.

Den mørke hemmeligheten
Anja er utdannet sykepleier og vurderte å begynne i jobb igjen da de tre guttene deres var kommet over småbarnsalderen.

-Jeg var i begynnelsen av 30 årene, men så sa kroppen min plutselig stopp. Det ble begynnelsen på en lang prosess der minner og bilder begynte å komme opp i hukommelsen.  Det jeg trodde jeg kunne fikse på en helg, skulle vise seg å ta over 10 år, forteller hun.

–  Gud har skapt kroppen så fantastisk! Når ungene mine var såpass store at de klarte seg selv som barn, sa kroppen min: «Nå er det på tide å rydde opp og reparere det som har vært!

Det som kom opp var overgrep som Anja opplevde gjennom barndommen fra 3-års alderen. De ble utført av flere og var svært voldelige.

-Terapeuten min var ingen troende, men sa seg enig i at jeg måte ha hatt en Gud der, for egentlig skulle jeg ha sittet neddopet på lukket avdeling etter det jeg hadde vært utsatt for. Jeg har hatt en kropp som har reagert med dårlig rygg og forskjellige fysiske reaksjoner, men jeg har vært heldig sånn rent mentalt.  Jeg hadde foreldre, og andre som bodde i nærheten av oss, som gav meg gode opplevelser i oppveksten. Det har nok også vært med på å gjøre at jeg har klart meg så godt.  Når jeg husker tilbake er det de gode opplevelsene som sitter i ryggmargen. Det er det som har vært styrken, som har vært sterkere enn det vonde, mener hun.

-Men hadde det ikke vært for min tillit til Gud, hadde jeg aldri klart det, legger hun til.

-Dette er Fosen, sier Anja, og brer ut armene på vei ned fra ett av utsiktspunktene på Fosen halvøya i Trøndelag.

Du forteller om en sterk barnetro. Hvordan beholdt du troen på Gud i alt det onde?
-Jeg visste Han var glad i meg! Det hadde jeg lært på søndagskolen. Jeg opplevde at jeg fikk sitte på fanget til Jesus etter overgrepene, og få trøst. Jeg hadde sånn tro på Han, og den troen fikk ikke overgriperne stjele fra meg. Jeg er så glad for at jeg hadde Jesus å gå til!

Hun legger til at hun valgte å anmelde overgrepene, men at saken etter hvert ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

Hjertehilsener fra Anja på veggen i Hønseriet, der folk kan gå inn og kjøpe ferske gårdsegg.

Gir gode opplevelser
-Men det som kanskje har vært den største gaven er at jeg har blitt takknemlig for hver dag jeg har, for jeg vet at jeg kunne vært død. Jeg vet ikke hvilke barn som sliter eller har en ballast. Kanskje barnet ikke har et språk til å utrykke hva det opplever, eller om det hemmeligholder det, men gir du barnet gode opplevelser, kan det være med og gi barnet det det trenger for at det klarer seg. Og det gjelder i voksen alder også!  Dette brenner jeg for.

Tuppeline
Det er nettopp gode opplevelser for barn og voksne som Anja ønsker å gi videre gjennom Tuppeline-bøkene. Hun og mannen tok over Hovde Hønseri i 2010, og i 2012 begynte hun å skrive og illustrere bokserien som handler om nettopp   – en høne og hennes venner.  Det er også blitt mange besøk i barnehager og skoler- til og med sykehjem og pensjonistkafeer, med sang og høytlesing fra bøkene.

-Bøkene er grunnfestet i gode kristne verdier, uten å bruke et utpreget kristent språk, slik at de kan passe inn i alle sammenhenger.

Det er nå utgitt 8 flotte Tuppelinebøker som kan bestilles over Tuppeline.com.

-Jeg har tegnet mange fargeglade illustrasjoner i bøkene, og jeg bruker både humor og alvor for å ta opp aktuelle tema som sorg, vennskap, glede, tilgivelse og fremmedfrykt, for å nevne noen. Det fine er at voksne og barn kan sitte sammen og reflektere over temaene i bøkene.

-Overgriperne fortalte meg at jeg ikke var verd noen ting, og de skulle ødelegge livet mitt. Men jeg, som liten jente, med staheten min, tenkte at jeg skulle motbevise dem!  Det var min «hevn» at jeg skulle overleve, og jeg skulle vise dem! Selv om jeg ikke jobber som sykepleier fordi helsen min har fått en knekk, så får jeg brukt sykepleierutdanningen min både i bøkene, i forhold til samfunnet og gjennom de kristne grunnverdiene.  Gud kan alltid bruke ting i livet vårt.  Selv det som under normale omstendigheter skulle knekke oss.  Overgrepene har formet meg, men de har også formet meg slik at jeg er den jeg er i dag, på en positiv måte.

Anja har satt sitt hummørfylte og kreative preg på både varebilen og Hønsegården med bilder fra Tuppeline bøkene som hun skriver og illustrerer.

Kan Gud bruke oss?
Geir Yngve nikker anerkjennende til det Anja forteller.  Planene de hadde for livet sitt ble ikke slik de hadde tenkt. Men det ble bra allikevel; kanskje bedre!

-Vi gikk inn som pastorpar i Fosen kristne senter i 2002, og tenkte at nå skal vi virkelig innta «Løfteslandet». Men så kom overgrepene opp og folk skjønte ikke hvorfor vi måtte si nei til mye, og halve menigheten forlot oss. Jeg introduserte oss som «Norges hurtigst synkende menighet» på en lederkonferanse i Midt-Norge den gang, ler han.

– Vi begynte å lure – kan Gud virkelig bruke oss? Og det føler vi Han har svart oss tydelig på. Vi kan tenke at mine gaver og talenter er ikke så viktige som for eksempel evangelistens gaver, men det er IKKE sant! De er akkurat like viktige for Gud.  Gud kan bruke deg like mye som f.eks. Rune Edvardsen i Troens Bevis, og du er like viktig for Han, men vi har forskjellige oppgaver! Men hvis vi ikke gjør vårt, kan heller ikke Rune lykkes med sitt. For det er aldri noe one-man-show i Guds rike. Vi må alltid jobbe sammen. Og vi må gå på det vi blir minnet om og ledet til. Og så kan vi tro og hvile i at Gud gjør mere enn det vi ber om eller forstår. For Han kan ta det minste frø og gjøre det til det største tre.

Anja er enig.

-Jeg har enkelte ganger følt meg ledet til å be over for så å legge små oppmuntrende lapper i folks postkasser. Det har kunnet koste meg litt, for det er ikke alle jeg kjenner så godt. Men jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som var langt nede, og som følte det var med å gjøre dagen deres mye lettere.

Geir Yngvar Hovde lanserte Fosen-gaven gjennom sin faste avisspalte  «Et Målrettet liv» i lokalavisen Fosnafolket.

Målrettet liv
Geir Yngve løfter opp et par avisutklipp og viser frem en spalte som han har fast i lokalavisen Fosnafolket. Spalten heter «Målrettet Liv», og der har han nå i 12 år delt det som har ligget han på hjertet. Målgruppen er de kirkefremmede.

-Der skriver jeg om alt fra juleevangeliet og egne opplevelser rundt troen til serier om tilgivelse og ekteskap. Jeg starter alltid med et visdomsord på toppen, skriver litt om teamet og binder det sammen med et bibelvers til slutt. Tilbakemeldingene har vært mange. Alt fra eggkjøperen som uttalte: «Du skal vite at uten spalten din hadde jeg ikke vært gift i dag.» Til mennesker som deler innleggene på Facebook og sier: «Dette var akkurat det jeg trengte i dag. Tusen takk.»

–  Jeg tenker at dette er en helt unik mulighet til å nå ut til 26 000 mennesker i Fosen.

I 2011 startet Geir Yngve også en spontan aksjon for Dina-stiftelsens arbeid gjennom denne spalten.

Fosen-gaven
Dette ble begynnelsen til den årlige Fosen-gaven, som er en julegave fra Fosen til noen som trenger det. Det er et samarbeid mellom ekteparet, lokalavisen, Ørland Sparebank og Ørland kommune. I 2021 hadde de sin tredje innsamling til Dina-stiftelsen sitt arbeid. Fosen-gaven har vært med på å gi verdighet og hjelp til tusenvis av mennesker gjennom årene.

-Jeg tror vi kan stå midt i Mesterens plan, men det er ikke alltid vi skjønner det. Som Jakob i 1.Mos.28:16: – Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. Noen ganger ser vi først etterpå at «Han var jo der!» Når vi opplevde at alt raste, og vi følte oss mislykket i tjenesten og privat, var det som om Han hvisket: «Men hva har dere da?» Jo, vi hadde bare oss selv og livet, som virket så lite. «Legg alt i Mine hender, som gutten med de to fiskene og de fem brødene, så skal jeg velsigne det.» Og så opplever vi at Han har gjort nettopp det. At vi får være til velsignelse her lokalt, men også utover til verdens ende, selv om vi havnet på en hønsegård ute i havgapet, forteller ekteparet.

Ekteparet forteller at de får være til velsignelse lokalt men også utover til verdens ende, selv om de endte opp på en hønsegård på Brekstad i Fosen.

-Gjennom Fosen-gaven har vi bl.a fått være en del av bønnesvaret til en eldre pastor i Kongo på nesten 80 år, over 120 landsbyer i Malawi har fått brønner med rent vann, og nå sist, være med på å bygge opp det nye senteret for barna med spesielle behov i Uganda.  Nå er vi en gruppe fra Fosen som skal være med Rune Edvardsen til senteret i Uganda i august. Planen er å ta med sønnene våre, slik at vi skal ha denne opplevelsen som familie. Vi er helt enkle hverdagsmennesker. Men det er hverdagsmennesker Gud bruker. Det er noe ingen av oss må glemme. For Gud er avhengig av oss alle.

Les mer om Tuppeline-bøkene her: tuppeline.com

Kilde: Troens Bevis bladet for juli 2022.

 Se også:

Kristmar Moen (95): Misjon ble mitt eget

Familie på Stokkøy: Støttet misjon i tre generasjoner!