-Guds Ord beskriver den troende som en ambassadør for Kristus. Står vår oppførsel i stil med vår stilling? Hvor lett lar vi kritikken mot andre hagle? spør Anne Christiansen.

Guds Ord er evig og står seg gjennom alle tider. I evangeliene leser vi taler Jesus holdt for sine disipler og for folkemengdene som fulgte ham. Han brukte talende bilder som står seg like godt nå som da.

-Flisen og bjelken. -Den som er ren kan kaste den første sten. Ordene setter oss grundig på plass. De får oss til å legge vekk våre anklager mot andre, slippe steinene om noen er grepet på fersken, og rette blikket mot eget liv.

I en situasjon der skriftlærde og fariseere forsøkte å fange Jesus i ord, samlet det seg så mange tusen at folk holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til sine disipler: – ”Ta dere i vare for fariseerens surdeig, som er hykleri.” Surdeig var den gang, som nå, et kjent begrep. Alle visste at litt surdeig kunne gjennomsyre en hel deig, og de forsto straks hva han mente.

Lukas fortsetter å dele det Jesus sa videre: ”Ingenting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent.” Nå gjaldt det ikke bare fariseerne lenger. Nå gjaldt det alle som lyttet! Han fortsatte; ”Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisker noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene.” Hykleriet ble satt i perspektiv: Alt vil komme for dagen en gang. Hykleriet er meningsløst. En hykler bedrar ikke bare andre, men også seg selv! Igjen skjedde det. Pekefingrene falt. Gudsfrykten spredte seg. Det gjaldt for enhver å gå i seg selv.

En norsk diplomat skjelte forleden ut ansatte på et hotell et sted i Russland. Ordene hennes fikk vinger. Et opptak av hendelsen ble kringkastet ikke bare i Russland, men også hjemme i Norge, på norske dagsnyheter! Hadde hun visst at hun var på dagsnyhetene i to land, (med sladdet bilde, i alle fall i Norge) og at anklagene hun lot strømme ut ville få et slikt etterspill at utenriksdepartementet i Norge kom til å beklage dem offentlig, hadde nok tonen vært en ganske annen vil vi tro.

Det er sikkert mye å si om denne hendelsen, her tar vi den bare med som et eksempel på hvordan det som sies i det skjulte kan nå hustakene! Guds Ord beskriver den troende som en ambassadør for Kristus. Står vår oppførsel i stil med vår stilling? Hvor lett lar vi kritikken mot andre hagle? Om noen skulle ta seg i vare før vi åpner munnen, eller tar tastaturet eller pennen fatt, så er det oss. Ikke bare i forhold til offentlig kritikk av noen, men også overfor den som pågår i vårt indre, eller som hviskes inne i kamrene.

Kilde: Slik jeg ser det, Troens Bevis bladet for september, 2022.