Som ny på en liten øy i havgapet, opplevde Bjørg Marie Vrabel som seksåring å bli utestengt. Gjennom store deler av oppveksten følte hun seg ikke ønsket, ikke elsket, dum og uten verdi. Det førte til spiseforstyrrelser, angst og selvmordsforsøk. Men så skjedde det noe som forandret alt. I dag er det Bjørg Marie som taler liv til andre, både unge og voksne.

-Vi flyttet til ei lita øy på Vestlandet da jeg var fem år gammel. Jeg kjente på følelsen av å være utestengt allerede da jeg var seks år gammel. Alle de andre barna gikk i barnehage, men jeg var hjemme. Det var derfor vanskelig å bli en del av gjengen. Vi kom flyttende fra byen, snakket annerledes og hørte ikke helt til i det lille øysamfunnet. Til å begynne med var det bare små kommentarer som gjorde at jeg ikke følte jeg passet inn.

Hun forteller at utestengelsen økte i takt med alderen.
-Følelsen av å ikke passe inn ble forsterket dess eldre jeg ble. På skolen var jeg faglig sterk, men da jeg ble eldre, ble det brukt mot meg, da var jeg for flink. Mobbingen begynte for fullt i andre klasse. Jeg husker hvordan jeg flere ganger ble jaget inne i gangene og ute i skolegården. Jeg ble redd for frimuttene, fordi jeg aldri visste hva som ventet meg.

Også på fritiden ble jeg jaget. Jeg husker blant annet en gang da en gutt kom etter meg med store steiner som han prøvde å kaste på meg. Jeg var livredd. Faren til en jente i klassen så det og fikk stoppet ham. Det var mange slike hendelser. Jeg følte meg ikke trygg noe sted. Den ene dagen kunne jeg være venner med vennene mine, mens neste dag hadde de snudd seg mot meg.

Hvordan var hjemmet ditt?
-Foreldrene mine var en del eldre enn foreldrene til de andre barna og skilte seg nok også ut på andre måter. Vi hadde ikke så mye penger. Vi fikk derfor ikke så mye nye klær, og i hvert fall ikke dyre klær. En del av klærne var hjemmesydd, noe som ikke falt i god jord hos de andre. Huset vårt var gammelt, og bilene våre var veldig gamle. Alt dette ble brukt mot meg.

Jeg ble også mobbet med at jeg var tjukk, stygg, luktet vondt og flere andre ting. Det var hele pakken som gjorde at jeg falt utenfor. Det var ikke bare barn som kom med kommentarer. Det var også voksne og foreldre, og unge som var 5-6 år eldre, som var etter meg.

Det førte til at Bjørg Marie tenkte at Gud gjorde en feil da han skapte henne.

-Følelsen av å være en feil, vokste seg til en sannhet. Jeg var desperat. Jeg hadde gått på søndagskolen og hadde kristendom på skolen, og jeg husker jeg leste Johannes evangelium på ungdomsskolen. Da ba jeg hver eneste kveld om at jeg skulle våkne opp som en annen person neste dag, for jeg tenkte at om Gud noen gang hadde gjort en feil, så var den feilen meg.

Bjørg Marie forteller at hun begynte å ta dårlige valg for å passe inn. Som 14-åring sluttet hun å spise og utviklet spiseforstyrrelser. Hun begynte å drikke, begynte å henge med feil folk og ble med på ting som hun visste var galt. Etter hvert utviklet hun angst.

-Da jeg skulle begynne på VGS, flyttet jeg til Stavanger. Der begynte jeg på en skole hvor ingen kjente meg fra før. Følelsen av å være en feil, ikke være verdt noe sammen med desperasjonen etter å passe inn, førte til at jeg endte opp med å ta mange dårlige valg. Men samtidig var jeg veldig flink på skolen. Det var i denne perioden at jeg kjente livet ble så ille at jeg forsøkte å ta livet mitt et par ganger, og ba om at jeg ikke måtte våkne igjen.

Men en dag i tredje klasse på videregående fikk hun en ny venn. Hun ble presentert for ei jente som gikk i en parallell klasse, og som var en kristen.

-Jeg hadde kristendommen langt oppe i halsen da, fordi jeg følte meg aldri god nok. Men hun inviterte meg til å bli med i deres gjeng. De bare tok meg med, og jeg fikk lov til å være meg selv, med mitt dårlige språk og hele pakka. Etter ca. en måned inviterte hun meg med på et ungdomsmøte i Zion i Stavanger. Det ville jeg ikke, men jeg ble med allikevel.

Der ble jeg møtt av en slik godhet og kjærlighet som jeg aldri hadde kjent på før. For første gang kjente jeg meg elsket og god nok! I ettertid vet jeg at jeg hadde fått oppleve Guds nærvær, men da hadde jeg ikke ordforråd som kunne beskrive slikt. Men jeg sa ingenting etter møtet, og gikk hjem.

Den helgen fikk ikke Bjørg Marie fred. Da hun kom på skolen mandag morgen tok hun kontakt med den kristne venninnen. Da kom hun med spørsmålet som hun hadde kvernet på hele helgen.

-Hva må jeg gjøre for å bli frelst?

Hun tenkte at det var mye hun måtte forandre på i livet sitt om hun skulle ta imot troen på Jesus.

-Hun sa at jeg trengte ikke å gjøre noen ting, jeg trengte bare å si ja til Jesus. Da gjorde jeg det rett der, i skolegården! Jeg var 18 år. I ettertid vet jeg jo at Gud gjør under hele tiden, men der og da endret språket mitt seg med en gang. Jeg som var kjent for mitt fæle språk, opplevde at alle de stygge ordene plutselig forsvant fra vokabularet mitt. Jeg brukte ikke så mange andre ord på den tiden, så det var høyst merkbart for alle, ler hun.

-Også følte jeg kort tid etterpå at Gud sa til meg at «Du skal tale liv.» Det kom tilbake til meg flere ganger i de første årene jeg var frelst.

-Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg at Gud virkelig beskyttet meg. Jeg bodde jo alene på hybel fra jeg var 16 år, jeg gjorde mange ting jeg ikke burde ha gjort, var mye sint, og havnet i situasjoner der det kunne gått riktig galt. Da jeg ble frelst hadde jeg vært gjennom mye. Jeg hadde opplevd overgrep, var blitt voldtatt og ble utnyttet i et forhold. Så at jeg er den jeg er i dag, er et Guds under.

Bjørg Marie på familiemøte under Sommerstevnet i Sarons Dal sammen med sin datter Emilia Marina (t.v.) og hennes beste venninne Sara.

Hadde du noen som ba for deg?
-Det vet jeg ikke, men jeg hadde nok en barnetro fra søndagsskolen. Også leste jeg jo i Bibelen mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans. Så selv om jeg var langt vekke fra Gud i måten jeg levde på, så oppleves det for meg som om jeg har hatt Gud med meg selv om jeg ikke visste det.

I dag har Bjørg Marie Vrabel mastergrad i teologi, mastergrad i psykoterapi fra en internasjonal skole i Danmark, og er utdannet lærer, spesialpedagog og skoleleder. Hun jobber nå som kontaktlærer på Lyngdal Kristne Grunnskole. Til tross for utdannelse og gode faglige prestasjoner har hun brukt mesteparten av livet sitt på å slåss mot tanken på at hun er dum og uten verdi.

-Da jeg ble frelst og jeg fikk en relasjon med Jesus, var mitt eget selvbilde ganske ødelagt. Jeg hadde mange løgntaker om at jeg var dum og ikke hadde noe verdi, selv om virkeligheten rundt meg sa noe helt annet.

-Da jeg var 21 ble jeg bedt for. Da hadde jeg flyttet til Lyngdal. Da slapp det meste av angsten taket, spiseforstyrrelsen forsvant, og jeg stoppet med selvskading. Jeg ble fri på en slik måte at jeg klarte å håndtere livet. Når jeg ser tilbake, var det som om Gud satte resten av tingene som jeg trengte legedom for i en boks, og sa at «dette tar vi når du er klar for det!» I 2009 ble jeg plutselig overrasket. Da skjedde det noe som trigget gamle minner. Da var det som om boksen ble åpnet, og Gud sa at «nå tar vi tak i dette».

Da hadde Bjørg Marie begynt på utdannelsen sin som psykoterapeut med kristent grunnlag i Danmark. Hun hadde gode mennesker rundt seg som kunne hjelpe henne gjennom prosessen.

– Med årene hadde jeg fått bygget opp en ny identitet i Jesus. Det gjorde noe med personligheten min. Jeg kjente meg sterkere og klarte i større grad å gripe tak i de løgnene som tidvis fremdeles plaget meg. Egentlig visste jeg jo nå at de ikke var sanne. Jeg var ikke dum. Jeg hadde verdi. Jeg var elsket. Men jeg måtte fremdeles kjempe for å tillate meg selv å virkelig tro på det. I en liten periode så det mørkt ut. I denne perioden kom det frem stadig nye minner som jeg hadde glemt. Men jeg fikk tatt tak i en del ting, og resultatet var at jeg fikk byttet ut mange av løgnene med sannheter. Mye av det jeg gikk gjennom da, enger seg ikke på trykk, for å si det slik, smiler Bjørg Marie.

-Jeg fikk helt slippe taket i løgnene om at jeg ikke er ønsket, at ingen er glad i meg og at jeg bare er søppel. Gud grep inn og endret tankemønsteret mitt. Hans sannheter om meg er blitt det nye fundamentet i livet mitt. De er blitt den nye normalen!

Bjørg Maria Vrabel er i dag lærer og spesialpedagog samtidig som hun jobber med ungdommer gjennom menigheten hun går i. Her deler hun vitnesbyrdet sitt med tentro-elever (konfirmanter) i FIladelfia Lyngdal.

Det er nå 13 år siden du gikk igjennom denne prosessen. Hvordan er livet ditt forskjellig etter dette?
-Det var et godt spørsmål! Jeg vet hvem jeg er. Før 2009 var jeg mer usikker. Nå må jeg ikke kjempe mot tankemønstre lengre. Jeg er ikke redd for følelser lengre. Jeg er stabil i følelseslivet, jeg håndterer stress mye bedre. Relasjonen til Jesus er blitt styrket. Når jeg ser tilbake på valgene jeg tok, ser jeg at det var vanskelig for meg å ta andre valg. Kanskje jeg kan si at jeg har tilgitt meg selv og også andre? Jeg ser ikke på historien min som noe som er skremmende, men noe som har bidratt til å gjøre meg til den jeg er. Gud kan helbrede og gjenopprette, og det er noe som jeg nå kan gi videre inn i andres liv.

Hvis du hadde sett din historie utenfra, hva ville du sagt til deg selv?
-Jeg stilte faktisk meg selv det spørsmålet en gang. Da ville jeg sagt «Gratulerer, du har overlevd». Og det gir jeg Gud all ære for. Når jeg ser på hvor jeg var og hvor jeg er i dag, er det en enorm kontrast. Fra å føle at livet var ødelagt, at jeg skikkelig hadde rotet det til, at jeg var uten verdi, ikke verdt å elske, kan jeg stå stødig på fundamentet Jesus Kristus. Det er Han som har gjenopprettet meg og det er Han som gir liv.

-I tillegg til å jobbe med tenåringer på Lyngdal Kristne Grunnskole, er jeg med som frivillig i ungdomsarbeidet i menigheten vår, Filadelfiakirken Lyngdal. Fokuset der er å være til stede og tilgjengelig for samtaler dersom ungdommene har behov for det. Videre er jeg omsorgsleder i menigheten og er tilgjengelig for samtaler også for voksne. De siste ni årene har jeg vært eldste i menigheten og har også de siste 20 årene vært en av forkynnerne på ungdomsmøtene og formiddagsmøtene i menigheten.

-Fra å være et eksempel på hva som kan gå galt i livet når en utsettes for mye av det verste et barn kan oppleve, fikk jeg et helt nytt oppdrag da jeg ble frelst: «Du skal tale liv». Gud kan lede og gjenopprette! Det vil jeg bruke livet mitt til: Å tale liv!

Kilde: Troens Bevis bladet for august 2022.

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet