I høst slo en basar på Betania i Sokndal alle lokale rekorder! Under ledelsen til venninneparet Randi og Iris kom det inn 121 000 kroner til Troens Bevis sitt nye senter i Uganda for barn med spesielle behov. –Nå vil vi gjerne inspirere andre til å gjøre det samme, det var ikke vanskelig, forsikrer de.

-Vi ble så møtt av det vi hørte under Sommerstevnet i Sarons Dal om det nye prosjektet for barn i Uganda. Etter møtet bare så vi på hverandre og sa: «Kan vi gjøre noe i hop?», forteller Randi Skretting Mydland og Iris Nymark Brown.  De legger til at deres gode venn gjennom mange år, Åge Frøytlog, også var med på møtet og var en viktig del av teamet deres.

Da venninneparet kom hjem til Hauge i Dalane, samlet de ektefellene sine og hadde en idémyldring.

-Vi kom frem til at vi ville holde en basar, og vi spurte Rune Edvardsen om han ville være med og spille. Det kunne han, og da var det gjort!

Randi kommer fra en bedehuskultur og hadde litt kjennskap til basarer, men for Iris, som hadde vokst opp i pinsemenigheten Betania, var det helt fremmed.

-Jeg husker at mamma og tanter og bestemor satt og strikket hele året til inntekt for misjon gjennom basarer, minnes Randi.

–Men selv har jeg ikke gjort det.

Til vanlig jobber Iris Nymark Brown(t.v.) som lærer og Randi Skretting Mydland i organisasjonen «Hjerte for Sokndal». Sammen kom de opp med et nytt konsept for basaren.

Men begge visste at kjernen i en basar er gevinster som blir vunnet gjennom loddsalg.

-Vi tenkte at nå lager vi en basar i en ny drakt, og prøver å finne gevinster som vi selv ville ønske å vinne eller gi som gaver til andre.

Da Randi allerede jobber med et hjelpetiltak for trengende på lokalt plan gjennom «Hjerte for Sokndal» har hun et stort kontaktnett. Hun sendte ute en melding til 7-8 personer som tidligere hadde tilbudt støtte om det var behov, for å høre om de ville sponse basaren med penger til å kjøpe gevinster.

-Det var fantastisk, det ville de, og vi fikk inn midler til å kjøpe gaver. I tillegg var det privatpersoner og bedrifter som gav flotte gaver. Blant annet fikk vi inn en kasse med meget bra verktøy, og en bonde donerte 5000 kroner i kjøtt som ble fordelt på to kasser. Det var jo litt av en gave å kunne vinne, en kasse med kjøtt til 2500 kroner! Vi fikk også inn et kjempestort gresskar på 30 kg, som det var kjempegøy å lodde ut!

Jon Kenneth Omdal var en av flere somd donerte gaver til basaren. Hans bidrag var et enormt gresskar som ble et morsomt innslag under lotteritrekningen!

Når Randi gikk for å handle inn gevinster, fokuserte hun på ting hun selv ville hatt eller kjøpt til sine egne. Flere butikker gav dem også gode tilbud.

-Det ble Calvin Klein og Hugo Boss parfymer, sminke og kremer, toalett- og makeup vesker, Anthon Berg konfekt, goodie bags for barna med chips, sjokolade og karameller. Vi fikk snop til en veldig god pris.

-Og Randi brukte god tid på å pakke de skikkelig fint inn, med et kort i hver pakke der det stod «Fordi du fortjener det», legger Iris til.

-Jeg tenkte at fordi gavene skulle være for «Pearls of Uganda» barna, skulle det være fint, understreker Randi.

– Jeg kan også legge til at vi hadde til sammen 22 loddbøker, og mange kjøpte også lodd via vipps, som ble satt opp for Dina Stiftelsen. Så vi har faktisk fremdeles litt gaver å levere helt borte i Stavanger, men det er vi bare takknemlige for, legger hun til.

-Vi var ca. 24 som hjalp til på selve basaren, inkludert barna våre, som var veldig viktig, da vi vil lære dem å tenke på andre, forteller Randi.

Hvor mange folk trengte dere for å arrangere basaren?

-Vi var ca. 24 som hjalp til på selve basaren, inkludert barna våre, som var veldig viktig, da vi vil lære dem å tenke på andre. Så kom jo de forskjellige sponsorene i tillegg, både de som gav penger og de som gav gaver. Så litt i overkant av 30 vil jeg si.

Hvor lang tid brukte dere i forkant?

-Jeg vil si ca. 2 uker med ganske intens jobbing i forkant. Det var ikke veldig lang tid, og det var vel verdt det, inkludert en hel natt da jeg bare satt og registrerte alle vipsene som kom inn. Jeg ville ikke gi meg før jeg var ferdig! Men det er jo bare slik jeg er, ler hun.

-Også må vi si at vi er helt overveldet over alle folkene som kom! Det var mye menighetsfolk, men også bydgefolk og folk vi aldri har sett på møter, så det var veldig kjekt.

-Ett tips er å arrangere basaren mens det er et annet større arrangement lokalt, slik som en festival eller noe som skjer for alle, for da er folk allerede ute.

Hva er drivkraften bak innsatsen som dere begge gjør for andre?

-Jeg tenker det er verdier jeg har fått hjemmefra, at vi er alle kalt til å hjelpe andre, om det er flykninger eller andre som har behov. Det å være et medmenneske er ikke et spesielt kall. Det er noe vi alle kan gjøre, sier Iris.

-Jeg tenker at noen investerer i bil og hytte, mens jeg og Iris investerer i folk, legger Randi til.

Randi forteller at hun var oppe en hel natt for å registrere vipps gavene til loddtrekningen. De kom inn langs hele sørlandskysten gjennom Facebook poster og vennenettverk.

-Vårt store ønske nå er at det med å holde basar vil smitte over på andre, også i menigheter og forsamlinger der det kanskje ikke er en tradisjon. Det er en flott måte å få samlet alle, også de som vanligvis ikke går på møter eller har en personlig tro. Vi samles om formålet, så i dette tilfellet var det barna med spesielle behov i Uganda. Også blir det jo veldig sosialt og gøy for alle som kommer. Vi har som sagt aldri gjort dette før, men det gikk så bra. Det ble basar i ny drakt, som ble veldig vellykket. Og det tenker jeg andre også kan få oppleve!

Kilde: Troens Bevis bladet for november

Les mer om Ingen Utelatt askjonen her