Geir Yngve og Anja Hovde stod i bresjen for en tur til det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda i august. Det ble mange følelser og opplevelser. Men de fikk bekreftet sitt oppdrag!

-På grunn av den andre korona bølgen i fjor, ble innsamlingen til Fosengaven i desember 2021, som skulle gå til den nye landsbyen for barn med spesielle behov, avkortet. Vi fikk blant annet ikke vært rundt på skolene. Derfor tar vi en ny runde med innsamling nå i desember. Etter denne turen har vi masse å kunne fortelle og formidle om dette innsamlingsprosjektet til både barn og unge, forklarer ekteparet Hovde.

Med på turen hadde de to av deres tre sønner, Tomas (25) og Markus (22). Den tredje fikk dessverre ikke fri fra jobb. Ekteparet forteller at de brukte en arv for å gi familien denne opplevelsen sammen.

– Vi hadde hverken penger eller tid, men så gikk alt i hop allikevel, forteller de.

Venneparet Ann Karin og Pål Flæsen var også med på turen med datteren Tilde (18).
I tillegg var artisten Astrid K. Mjøen med for å forberede en videoinnspilling for en sang dedikert til barna på det nye senteret.

Den første uken var de på safari før de møtte opp med Rune Edvardsen i Kampala. Der fikk de hilse på barna som nå får hjelp, før de første barna med familiene sine flytter inn på det nye senteret på nyåret.

Familien Hovde er med på å underholde barna som nå bor på det midlertidige senteret. F.V. Markus (22), Tomas (25) og Anja og Geir Yngve Hovde.

Hva gjorde sterkest inntrykk på dere under besøket i Uganda?
Anja: -For min del må jeg si at det var at jeg ble så glad i de barna. Å se den utviklingen de har hatt fra de var hentet inn, og å se kontrasten, når vi nå har sett og vet hvor de kommer fra.

-Og ikke minst, det å vite hvilken ende de barna mest sannsynlig ville fått om ikke Rune Edvardsen hadde grepet inn.

Geir Yngve: -Det var så mye opplevelser. Jeg tenker at det handler om menneskeverdet og det å snu tankegangen slik at de minste skal bli de største, og de siste de første, slik det står i Guds ord. Altså hele tankegangen bak dette prosjektet, at disse barna, som har lidt så mye, skal være perlene og gullet. Det rører ved noe så grunnleggende. Det rører ved så dype ting at det er vanskelig å sette ord på det.

Anja: -Det å bli kjent med noen av barna var også fantastisk. Det er personer vi aldri vil glemme.

-Fatima (14), for eksempel, hadde ikke språk. Hun har lidt så mye vondt og lar ikke fremmede folk slippe så lett inn på seg og ta på seg. Men etter en stund begynte hun å kommunisere med oss, og skinte som en sol. Vi satt alle på gulvet, og etter hvert ville hun ha føttene våre i fanget sitt, noe som var uvanlig for henne. Jeg hadde også tatt med såpebobler, og det ble en isbryter mellom oss og barna, med mye latter og moro.

-Da vi skulle gå, spurte jeg Fatima om hun ville ha en klem, og jeg fikk holde rundt henne. Jeg fikk én, tre, fire klemmer av henne, forteller Anja med gråten i halsen.

-Det viser hva vennskap, omsorg og tillit kan gi av utvikling. Jeg synes det er så flott den tankegangen til Rune Edvardsen om menneskeverd som ligger i det kristne budskapet, og også bak dette arbeidet.

Fatima (14) hadde ikke språk, men begynte etterhvert å kommunisere med Anja og Tomas ved å plassere bena deres i sitt eget fang.

Geir Yngve: -Det ble veldig personlig, du møter én og én. Ingen kan hjelpe alle. Men alle kan hjelpe noen.

Anja: -Vi var også en dag i slummen. Den fortellingen som Rune skrev i Troens Bevis for september, den var vi med på. Vi så det med våre egne øyne. Der traff vi den unge jenta på 20 år, som hadde en liten gutt, Daniel, på 2 år.

-Det sterkeste den dagen var å møte denne jenta. Hun var så tom i blikket og så sjenert. Hun bar på ei maske som sa at «jeg bryr meg ikke». Daniel kunne ikke gå. Hun sa at ingen lege hadde gitt ham en diagnose. Barnefaren var i fengsel, og moren hadde ikke jobb. Hun blir spurt om hun ville takke ja om hun ble tilbudt utdanning og jobb på det nye senteret. Etterhvert går det opp for henne hva hun er tilbudt. Plutselig ser vi lyset og håpet som kommer inn i øynene hennes, sammen med et smil. Det var sterkt!

Besøk i slummen med Rune Edvardsen.

Hvorfor reiste dere til Uganda?
Anja: -En av grunnene for at vi ville være med, var for å bekrefte for våre givere at pengene kommer frem. Og det kan jeg si, at pengene kommer frem! Vi kunne bekrefte at alle pengene fra Fosen-gaven i desember i fjor er benyttet. De er plottet inn i byggene som allerede står her, og allerede i januar skal 300 familier flytte inn og begynne å ta i bruk landsbyen.

-Vi fikk også se at selve stedet der senteret blir bygget er helt fantastisk. Det er grønt, det har en frisk bris og en nesten 360’ graders utover dalen. Jeg kan tenke meg hvilken opplevelse det blir for disse barna, som har ligget inne i jordhytter, uten dagslys, i lukten av sure oppstøt og kloakk. Så kommer de til en sånn plass, og blir rullet ut i en rullestol. Det nytter ikke å beskrive hvor fantastisk det området er uten at du står og ser det selv. Menneskeverdet kommer i fokus!

Den geografiske plasseringen og kvalitetetn som på det som nå bygges for barna som er oppvokst under de verste forhold, gjorte sterkt inntrykk på reisefølget.

Hva tenker dere etter slike møter med barn som har hatt det så utrolig vondt, og som nå får hjelp?
-Det er vanskelig å sette ord på det allerede nå. Vi blir bare så rørt hver gang vi tenker på turen og barna, og begynner bare å gråte. Så vi tenker vi må gi det litt tid til å synke inn.
Jeg tenker at det gir en mer nærhet til det som er fremmed og langt borte. Mennesker er mennesker. De ungene er ikke noe annerledes enn oss. Da vi skal si farvel, står vi i en ring og ber. Også ser vi at en av guttene, tror han hadde CP, han snakket litt, men utydelig, folder hendene og ber for oss. Jeg tenker, er det mulig? De barna gav oss like mye som vi gav dem!

-Det var en diamant av en tur, med mange fasetter, understreker Geir Yngve.

Kilde: Troens Bevis bladet for november 2022.

Les mer om Uganda prosjektet og Ingen Utelatt askjonen

Gutt som er med og ber for det norske reiselaget i det de skal dra hjem.