Langt ute i ørkenen stod det et telt, en parabolantenne og et solcellebatteri. I åtte måneder var teltet fylt med innbyggere fra Mauritania som så på Miracle Channel i hemmelighet.

På en konferanse der flere nordafrikanere nylig var tilstedet, kom det frem rystende historier om forfølgelse fra Mauritania. Med sine tre millioner er befolkningen nesten hundre prosent muslimske. Utlendinger får lov til å praktisere sin religion fritt, men det er strengt forbudt å evangelisere.

Men det rapporteres allikevel at det finnes flere hemmelige kristne i landet. Og mange av dem finner veien til Kristus gjennom satellitt-tv. Men selv det er ikke et enkelt foretak.

Hørte evangeliet gjennom TV
I 2007 hadde en som vi vil kalle Aziz nylig møtt Kristus, og brente etter å fortelle flere av sine landsmenn om det som var skjedd. Det var hans venn, Muhammed, som først hadde fortalt han om de kristne satellittsendingene. Han ble invitert hjem til Muhammed, og programmene fenget han mer enn noe annet han tidligere hadde sett. Plutselig fikk han svar på mange av spørsmålene han i stillhet hadde undret seg over i årevis. I flere uker dro han rett hjem til Mohammed etter jobb for å se på TV.

En parabol og et solcellebatteri
Aziz følte etter hvert at det han så og lærte var så stort at han måtte dele det med flere, men hvordan? Han visste at det var for farlig å fortelle om det han hadde oppdaget på jobben, og han kunne heller ikke oppsøke en av kirkene der utlendingene i landet gikk.
Og selv om han fikk fortalt andre om programmene som hadde forandret hans liv, var det ikke alltid lett å se på en kristen Tv-kanal mens andre i huset var hjemme. Han snakket med Muhammed, og sakte men sikkert laget de en plan. De la sammen sparepengene sine og kjøpte en av de største parabolantennene de kunne finne, én ny tv, et solcellebatteri og et telt fra beduinene. De handlet inn store lagre med mat og mange poser med arabisk kaffe. Så iverksatte de planen sin.

En uke hver
Hver uke inviterte de fem nye personer som ble med dem ut i ørkenen. Der satt de alle i en hel uke og så på de kristne satellittsendingene. På dagtid satt de i skyggen inne i teltet og så på TV. Når mørket senket seg på kvelden tente de et bål på leirplassen utenfor. Mens de spiste middag fra leirgryta over bålet, snakket de om det de hadde sett. Deretter rullet de seg inn i varme tepper og la seg til å sove rundt glørne fra leirbålet. Etter en uke var deres tid omme, og fem nye fikk slippe til. Slik holdt Aziz og Muhammed det gående i 8 måneder.

– Vi ville gjerne ha holdt på lengre, men da slapp vi opp for penger og måtte avslutte, forteller Aziz.

Da han var ferdig med å fortelle historien sin ble han spurt om han husket hvilken satellittkanal de hadde sett på?

– Jo, det var Miracle Channel. Har dere hørt om den? svarte han, uvitende om at det var en Troens Bevis medarbeider han var kommet i prat med på konferansen.

Lederen for Troens Bevis sin satellittkanal, Miracle Channel, ble ganske overveldet da han senere fikk høre historien om prosjektet i ørkenen. Men han sier at historien bekrefter at det er en enorm hunger for Guds ord i Nord-Afrika.

– Det Gud gjør i den arabiske verden er langt utenfor både vår forstand og våre forventninger. Vi kommer aldri til å vite alt det som har skjedd gjennom Miracle Channel før vi alle en dag treffes i himmelen, det er helt sikkert.

Det er brukt fiktive navn i artikkelen av sikkerhetsgrunner.

Ønsker du å støtte mediearbeidet til Troens Bevis med en gave, kan du klikke her.