Støre: Strekk ut en hånd i jula
– Midt i en vanskelig tid vil jeg ønske oss alle en god jul og et fredelig nytt år. Vi vet at mange er ensomme i jula, og at mange er urolige fordi verden er som den er, og fordi økonomien er usikker. Derfor håper jeg at vi er ekstra flinke i år til å se rundt oss og strekke ut en hånd til dem som trenger det, sier statsminister Jonas Gahr Støre til magasinet Troens Bevis.
Vi går like godt rett på sak: Hva betyr troen for deg, statsminister Jonas Gahr Støre?
– I vår tid, der mye er skråsikkert og vi hele tiden skal konstatere ting, kan det være godt å vite at man kan velge å tro, og at troen ikke krever bevisføring eller argumenter. Selv vokste jeg ikke opp i en kristen familie, men troen kom en gang i tjueåra og utviklet seg videre side om side med tvilen. Siden har troen tilført en annen dimensjon i livet mitt, der mye ellers er rasjonelt, praktisk og politisk.
– Jeg er likevel veldig opptatt av at politikk og tro skal holdes godt separert. Den troen vi har, former hva vi mener og hvordan vi handler, også om politikk. Og budskapet om nestekjærlighet og om å sette andre høyere enn oss selv er med meg, også i politikken. Men vi mennesker må selv ta ansvar for våre handlinger. Politikk er menneskers verk, ikke Guds. Og jeg mener historien har vist at de landene som skriver religion inn i lover og lar det avgjøre forhold mellom mennesker, de landene går det dårlig med.
Det må ha vært en usedvanlig krevende periode å være statsminister. Hva har bekymret deg mest?
– Det er klart at krigen i Ukraina er den store bekymringen, med massive ødeleggelser og lidelse i Ukraina og enorme globale konsekvenser. Den påvirker alt vi holder på med.
– Det bekymrer meg også at prisene stiger, og at flere her hjemme nå strever med å betale regningene sine. Vi vet at kriser rammer urettferdig og bidrar til å øke forskjellene, og vi må bruke politikken til å motvirke det. Mandatet folket ga oss i valget i fjor er tydelig, de vil ha en mer rettferdig og omfordelende politikk. Det følger vi opp i våre prioriteringer, både i budsjett og i daglig politikk. Vi har lagt fram et statsbudsjett der vi bruker skattepolitikken til å omfordele fra de som har og tjener mest, til de som har mindre, og vi prioriterer gode velferdstjenester til alle, slik at vi også gjennom velferden kan utligne forskjeller. For eksempel har det vært viktig for oss med billigere barnehage og gratis SFO til de minste fordi vi vet at det gir barna våre et mest mulig likt utgangspunkt for å klare seg godt i livet.
Hva tenker du om at du fikk både strømkrisen og urolighetene i Ukraina på din vakt?
– Jeg hører kommentatorer og andre si at jeg har hatt uflaks, men jeg pleier å si at det er feil; jeg har ikke hatt uflaks, men Norge har flaks med at det er vi, med våre verdier, som styrer nå. Solidaritet, fellesskap, rettferdighet er det som styrer politikken vår. Så vi møter ikke kriser med formuesskattekutt, men med grep som hjelper vanlige folk, som strømstøtteordningen som går til alle husholdninger. Da vi skulle utvikle en strømstøtteordning til bedrifter med høye strømregninger, var det klart for oss at det måtte følge med krav om energieffektivisering og utbytteforbud. Det siste fikk vi ikke høyresiden med på under koronapandemien.
– Så er det klart at jeg gjerne skulle sett en annen virkelighet. En del av det vi hadde planlagt for, må settes på vent slik som situasjonen er nå. Men vi kan ikke møte verden slik vi ønsker at den skal være, vi må møte den slik den faktisk er. Og det ansvaret tar vi.
Solidaritet er viktig for deg. Hvorfor har vi ansvar for å hjelpe de som trenger det mest?
– Det handler grunnleggende sett om menneskesyn; alle mennesker er like mye verdt. Solidaritet i tanke og handling betyr å ta vare på hverandre. Vi trenger alle en trygghet for at noen bryr seg. Ingen skal falle utenfor; ingen skal bli hengende etter.
– I praktisk politikk handler det om at vi i en mer urolig tid må stå sammen og ta vare på våre felles verdier og hverandre, og vi må ha gode ordninger for de som får det ekstra trangt framover. Da blir også fellesskapet sterkere, og vi får til mer sammen.
– Det motsatte, urettferdighet, egoisme og store forskjeller, skaper uro innad i land og internasjonalt. Det gjør det vanskeligere å løse alle de store oppgavene vi har foran oss, enten det handler om klimaendringer, konflikter eller fattigdom. Så solidaritet er nødvendig for den enkelte, men også for at vi skal kunne leve i fred med hverandre på en klode som ikke er ødelagt av klimaendringer.
Hvordan ser du på framtidsutsiktene for 2023?
– Det nye året blir et tøft år, så ærlig må jeg være. Det er vanskelig å se en rask løsning på krigen i Ukraina, energikrisen vil vedvare, og den voksende inflasjonen i verden er urovekkende. Vi er en del av Europa og verden og vil også merke konsekvensene av dette. Desto viktigere er det å beholde håpet om en bedre verden og troen på at vi gjennom våre valg kan påvirke i riktig retning.
– Jeg mener at valgene vi tar i denne krevende tiden, bestemmer hvordan landet vårt vil se ut i tiår fremover. Vi må stå ved våre verdier, bevare solidariteten med Ukraina og samholdet med Europa og legge til grunn en rettferdig politikk som styrker fellesskapet og tar vare på dem som nå har det vanskelig.
– Mange familier går inn i 2023 med bekymring for høye strømpriser og renter. Det forstår jeg godt, og vi skal gjøre det vi kan for å unngå at den økonomiske politikken driver renta høyere enn nødvendig. Det er allerede varslet at den skal noe opp, men dersom staten bruker for mye penger, kan det bidra til at prisene fortsetter å stige ukontrollert, og til at Norges bank setter renta opp utover det som er varslet, for å «kjøle ned» økonomien. Det må vi unngå, fordi det vil føre til at mange – folk og bedrifter – havner i økonomisk uføre, og til at mange vil miste jobben sin. Det er derfor vi har lagt fram et stramt og rettferdig statsbudsjett for 2023 der vi kort oppsummert kutter i oljepengebruken og omfordeler kraftig for å utjevne ulikhet og for å finansiere økte utgifter til blant annet flyktninger, forsvar og strømstøtte. Målet er å komme ut av denne krisetiden med en sterk velferdsstat og lav arbeidsledighet, og med en visshet om at vi gjør det vi kan for å stanse klimaendringer og styrke internasjonalt samarbeid og solidaritet.
Julen nærmer seg. Hva er viktig for deg i en slik høytid?
– Det er å være sammen med familien og finne ro og glede sammen med dem. Nå som jeg har barnebarn, er det ekstra gøy med gamle tradisjoner, og det gir meg mye å gjøre det samme med dem som jeg gjorde med sønnene mine da de var små, og som min far gjorde med meg da jeg var liten. Får jeg meg et par skiturer i tillegg til samværet med familien, er julen sånn den skal være for meg.
Hva betyr julebudskapet for deg?
– Julebudskapet har noe å fortelle oss i vår egen tid. Et lite, fattig barn er i sentrum, ikke konger og herskere. Og budskapet om «fred på jord» kan virke banalt og enkelt, men er dessverre mer aktuelt enn på lenge.
Har du et spesielt ønske for det nye året?
– Det er mange kriger og konflikter i verden, og mitt ønske er at disse finner fredelige og rettferdige løsninger. Og så håper jeg at vi tar store og viktige skritt i retning rettferdig fordeling, demokrati og det grønne skiftet, og at vi her hjemme klarer å motvirke økende ulikhet i et samfunn der folk har tillit til hverandre.
– Midt i en vanskelig tid vil jeg også ønske oss alle en god jul og et fredelig nytt år. Vi vet at mange er ensomme i jula, og at mange er urolige fordi verden er som den er, og fordi økonomien er usikker. Derfor håper jeg at vi er ekstra flinke i år til å se rundt oss og strekke ut en hånd til dem som trenger det, avslutter statsminister Jonas Gahr Støre.
Kilde: Troens Bevis bladet, desember 2022
Få et gratis abonnement på bladet her