Fortalte usminket om livet med Aril
For andre år på rad hadde Evangeliske Sanger i Sør konsert i Sarons Dal Arena i oktober. Spesielt i høst var fokuset på misjonsarbeid både fra sangevangelister og lokale krefter, inkludert Lennart Larsson. Sterkt inntrykk gjorde også Kari Edvardsen som gav et usminket intervju med datteren Mona.
Tekst: Agnar Klungland, TB redaksjonen
Over 600 kom i pøsende regnvær til Sarons Dal Arena for en allsidig konsert som varte i fem timer. Den samlet publikum fra Stavanger til øst i Agder. En del av artistene hadde lokal tiknytning, men duoen Svein i Prestgardi og Eydun Jacobsen kom helt fra Færøyene, der Aril Edvardsen i sin tid var med på å plante en menighet.
-Vi opplevde en samling nettopp slik vi ønsker Sarons Dal Arena skal være. Plass til mange, godt lydanlegg, og vi ønsker flere vil benytte den store forsamlingssalen med plass til over 2000, sier Glenn Tønnessen, leder for Sarons Dal Arena.
Konserten ble arrangert av stiftelsen «Evangeliske Sanger i Sør» i samarbeid med Sarons Dal Arena og fem lokale menigheter og forsamlinger; Pinsekirka Flekkefjord, Kirken i Dalen, samt Bedehuset i Flekkefjord, Kvinesdal og Øye.
Tønnesen nevner spesielt stor glede over at overskuddet gikk til bibler i Ukraina som det ukrainske bibelselskap tar seg av, da det kom frem at det er stor interesse og behov for bibler i Ukraina.
– Kollekten som tas opp denne gangen vil også i år gå til bibler som skal deles ut i Ukraina, både til soldater og befolkningen ellers. I følge bibelselskapet så er det fortsatt et stort behov for bibler der, spesielt nå under krigstilstanden, fortalte arrangørene.
Den 53. evangeliske konsert vil lenge få karakteren: En av de beste! Publikum gikk med løftet hode fra Sarons Dal Arena etter en konsert som gav mat og næring for det videre liv. Flere søkte forbønn og frelse, og fikk samtale med erfarne kristne.
Usminket om livet med Aril
Mona Edvardsen hadde intervju med sin mor Kari, som usminket fortalte om livet med Aril Edvardsen, som døde i 2008. Han var som kjent grunnleggeren av Troens Bevis, og fikk i ung alder kallet til å drive med verdensmisjon fra lille Kvinesdal. Men det visste hun jo ikke da de giftet seg i ung alder, og ingen av dem var enda troende. Da Kari lå på fødeavdelingen i Flekkefjord med deres første barn, tok Aril imot Jesus på et møte i Salen i Flekkefjord.
Det beskrev Kari som en dramatisk endring. Kari la ikke skjul på at hun ble sjokkert da Aril fortalte henne nyheten inne på fødeavdelingen, og tilføyde:
-Her begynner eventyret i mitt liv.
– Men han sa til meg, Kari, du kan også ta imot Jesus.
Og det gjorde hun etter hvert.
Men hun la heller ikke skjul på at Aril ikke var lett å følge med sitt nye kall. På Betania på Hauge i Dalane fikk han visjonen om «Verdensevangelisering» og i 1961 startet han (på bar bakke) utgivelsen av bladet «Troens Bevis».
-Klart jeg var skeptisk på hva han gikk ut på. Tenke så ambisiøst å gå inn i gjerningen som verdensevangelist. Hva ville dette føre med seg? Men etter hvert begynte visjonen å arbeide i mitt hjerte. Jeg gikk med, og fulgte med Aril på mange av hans turer med den store oppgave: Verdensevangelisering.
-Men hadde vi penger til alt dette? Nei. En gang spurte en misjonær om hjelp. Aril svarte at han kunne hjelpe. De hadde nemlig spart litt penger til et spisebord. Disse pengene gav Aril bort! I tillit til at det var Guds vilje.
-Så kom etableringen i Sarons Dal. Mye skulle bygges, penger var det lite av. Stadig kom folk som skulle arbeide. Det var flott, men de skulle f.eks. ha mat og overnatting. Det ble mange netter med gjester på sovesofaen i stua. Og de skulle ha mat, og jeg hadde jo ikke penger til å mate dem. Men jeg ba, og vi fikk så vi klarte oss.
-På reiser var jeg stadig med, ikke minst til Østen. Arils første bud var: Kari skal være med. Jeg ble imponert over alle de kontakter han knyttet, statsledere og menighetsledere på hvert sted. Aril var direkte, og det var noe av hans vesen som skapte kontakt og tillit. Han så også de undertrykte og fikk hjulpet dem. Guds ord hadde fremgang.
-Det var et hardt slag da han plutselig døde på en utenlandsreise.
-Ville du gjort det annerledes, mer vanlig, hvis du skulle leve livet om igjen? spurte Mona.
Kari gav et svar som fikk de 600 tilhørerne til å le:
-Jeg vet ikke hva et vanlig liv er! Når noen spurte oss om ferie, ble vi stående som spørsmåltegn. Da vi var over tre måneder i India, var det ikke ferie, men mye arbeid. Aril var litt avhengig av meg. F.eks. kunne han si: -Ja vi kommer. Men når telefonen var over, kom spørsmålet: -Kari, har vi bensin på bilen? Også måtte jeg gå og fylle bensin før vi kunne kjøre.
-Jeg ville ha prøvd å gjøre noen ting bedre, men ikke hatt et annet liv, fortsatte Kari Edvardsen.
-Underveis og i ettertid har jeg sett hva Arils visjon betyr, en utradisjonell måte å evangelisere på, men han startet noe som 60 år etter har vist seg å være noe av det bedre innen misjonsvirksomhet på verdensbasis.
-Selvsagt ble det uro, spesielt blant de etablerte. Her kom en ungdom på 21 år sammen med kona på samme alder, med en visjon, noe som staket ut en ny kurs. En dristighet som viste en sterk tro på hva Gud ville med Arils liv. I ettertid kan vi nok synes at det var litt underlig med motstand fra egne rekker, men etter hvert har det Aril grunnla, fått støtte og anerkjennelse fra de fleste retninger. Arils visjon var bl.a. å stå sammen til tross for ulikt syn. Det har vist seg å bære frukter.
Se også: Kjell Nilsen: Bønnebarnet som reiste seg under frelsesinnbydelsen
Kilde: Troens Bevis bladet februar, 2023
Bli inspirert og få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet.
Du kan være med å støtte misjon og gi mennesker nytt håp for sine liv