-Vi behøver ikke å la det som var ment å tjene oss, bli til noe som identifiserer oss, skriver Thomas Åleskjær i månedens “Slik jeg ser det”.

av Thomas Åleskjør

For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som har den riktige stilen og det uttrykket som er helt med Ham. (2. Krøn 16:9)

Jeg håper du la merke til den falske omskrivningen av 2. Krønikebok 16:9. Hvor absurd ville det ikke ha vært hvis Gud var selektiv med sin velsignelse etter dette premisset?

Originalverset peker naturligvis i stedet på «dem som har et hjerte som er helt med Ham.»

Gud er ikke smal
I «teorien» vet vi at det er et fantastisk mangfold i Guds rike.

Likevel er det påfallende hvor raskt vi reduserer våre samtaler til å handle om hva som er «det rette»: Rett sanguttrykk, rett forkynnerstil, rett gudstjenesteform, rett tjenestegave og rett betoning. Sekterismen i oss vil alltid være selektiv og søke etter ytre bekreftelser på at «vår vei var den rette».

«Gud har satt disse i menigheten,» er imidlertid den vidunderlige ordlyden i flertall når Paulus beskriver mangfoldet av ulike gaver Gud har beriket oss med. (1. Kor 12:28)

Videre spør Paulus: «Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Kan alle gjøre undergjerninger?» (1. Kor 12:29)

Vår rent personlige preferanse eller personlige erfaring av hva som gir oss «gåsehudfaktor», eventuelt mangel på dette, er en altfor smal målestokk på hva Guds velsignelse og Guds nærvær er.

Også på vei ut av et stevne eller en konferanse er kanskje ikke spørsmålet i så stor grad hva vi «likte best», men hvilken betoning og hvilket budskap de ulike gavene betjente oss med.

Tydelig retning, mange impulser
Evnen til å la seg inspirere, uten å antyde at alle umiddelbart burde imitere, er en ferdighet vi bør utvikle mer.

For selv om det er en rikdom i mangfold, er jeg også blant de som tror det er klokt av en kirke eller et miljø å ha en strategi man er trofast mot over tid. At man ikke lar seg «kaste hit og dit» av det som til enhver tid synes å være det attraktive.

En slik tankegang er fullt forenelig med å samtidig la seg inspirere av og lære av de som gjør ting annerledes. Det betyr ikke at vi må «bli som dem», men at vi kan ta imot friske impulser og justeringer langs veien, mens vi samtidig er tro mot det målet og den retningen vi selv er kalt til.

«Det er gavene som tilhører oss, ikke vi som tilhører gavene»
Denne tilsynelatende lille nyansen utgjør egentlig den store forskjellen:

Ulike gaver – enten det er ulike forkynnere, ulike sangere og ulike tjenestegaver – er nemlig gode tjenere, men dårlige herrer.

Vi behøver ikke å la det som var ment å tjene oss, bli til noe som identifiserer oss.

«Alt er deres» sier Paulus med raushet til sine lyttere i Korint, med henvisning til ulike gaver som Apollos, Paulus og Kefas. Eller som i en annen oversettelse: «Alt hører dere til, men dere hører Kristus til»

Og det oppsummerer egentlig hele saken: Alt hører oss til, men vi hører Kristus til!

Kilde: Troens Bevis bladet for juni, 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.