Dennis kom til tro gjennom noen misjonærer som kom til landsbyen hans i Afrika. Han var også en av de første barna i landsbyen som fikk gå på skole. Nå henter Dennis og Elin ut gullet fra andre barn i Afrika gjennom støtte og skolegang.
-Jeg ble hjulpet av misjonærer, og det er det som gjør at jeg i dag sitter i Norge og kan gi tilbake, uten profitt, sier Dennis med takknemlighet.

Dennis og hans kone Elin er tilbake på Stevnet for femte gang, og med som medhjelpere for fjerde gang, etter at en venn tok dem med til Sarons Dal i 2018.

-Vi hadde hørt om Sarons Dal fra flere, men det var først da en venn inviterte oss hit at vi skjønte hva Sarons Dal handlet om. Og her har vi funnet inspirasjon og feirer nå bryllupsdagen vår under Stevnet hvert år, forteller ekteparet muntert.

Det at de i det hele tatt traff hverandre og giftet seg i 2010 er litt av en historie! I dag jobber Elin som pianolærer og organist i Bore Kirke i Rogaland. Dennis studerer til sosionom og har 13 år bak seg som barnehagelærer i Stavanger. Sammen driver de organisasjonen «Kanhaug».

-Vi er glade i Jesus og misjon og her på Sommerstevnet er det sterkt fokus på misjon. Vi driver selv misjon i Sierra Leone. Der støtter vi 35 barn og unge, forteller Dennis Kanu.

–Jeg er selv frukt av misjon, så det er litt min måte å gi tilbake på, legger han til.

Elin og Dennis var med som møteverter under Sommerstevnet for fjerde år på rad. (foto: privat).

Første kristne
Faren til Dennis var den første kristne i landsbyen deres som følge av virket til misjonærer. Faren kunne hverken lese eller skrive fra før, men fikk voksenopplæring og ble etterhvert både pastor og evangelist. Misjonærer sponset deretter Dennis sin skolegang, og Dennis og hans søsken ble noen av de første barna i landsbyen som lærte å lese og skrive.

-Hele 60 prosent av befolkningen i Sierra Leone kan hverken lese eller skrive. Så vi som fikk denne sjansen av misjonærene er på en måte ambassadørene som nå kan gi tilbake litt av det vi var så heldige å få, forklarer Dennis.

Men hvordan kom du til Norge?
-Faren min ble jo evangelist, og resten av oppveksten min flyttet vi fra landsby til landsby der han virket. Men da jeg gikk på universitetet i Freetown, hovedstaden i Sierra Leone, kom jeg helt tilfeldig i kontakt med norske misjonærer som hadde vært med og startet et barnehjem. Jeg satt utenfor huset der jeg leide et rom og spilte og sang litt på gitaren min, også kom det tre norske jenter forbi. De stopper og spør litt fortvilet om jeg kan synge barnesanger og noen gospelsanger? De kunne ikke selv spille eller synge for barna, og hadde lett etter hjelp. Det var over 60 barn der, og det ble en stor fest da jeg sang med dem. Jeg ble endel av teamet der, også var det etterhvert ei av damene som inviterte meg til Norge. Etter to år på Johannes Læringssenter, begynte jeg på misjonshøgskolen i Stavanger. Selv hadde jeg nok valgt et engelsktalende land som USA eller Canada, men jeg ble med. Og så treffer jeg Elin på misjonshøgskolen!

-Og jeg kom liksom til misjonens høyborg fra Ungdom i Oppdrag, og var litt bekymret for hvordan disse studiene skulle gå. Dennis gikk da på andre året, og han lånte meg bøkene sine og rakte meg en hjelpende hånd det første skoleåret, forteller Elin.

Dennis og Elin startet organisasjonen «Kanhaug» som er med og gir støtte og skolegang til 35 barn og unge. Her er Elin med og deler ut skoleutstyr til dem. (foto: privat)

Hun hadde da jobbet i Ungdom i Oppdrag i 6-7 år, og hadde vært både i Etiopia, Thailand, Brasil og Alaska i tillegg til ett år på Island.

-Det var jo korstidsmisjon, men jeg visste at det var det jeg ville drive med resten av livet. Så begynte Dennis og jeg å feire «Åpnet Hus» bursdager i lag på skolen, og lang historie kort, nå har vi vært gift siden 10. juli 2010, og har vært misjonærer sammen både i Afrika og her i Norge, sier Elin med et lykkelig smil.

Elin er ikke i tvil om at det er foreldrene hennes som skal ha mye av æren for at hun endte opp som misjonær.

-Mor og far var veldig aktive, de drev ungdomskor og jeg merket at dette var noe de syntes var veldig viktig. De hadde andakter i heimen vår, og tok oss søsken med i bedehuset og i kirken, selv om vi ikke alltid være med på gudstjeneste, også lærte vi jo å bli glad i det, ler hun.

-Uten dem hadde vi aldri vært der vi er i dag. De er kjempegode støttespillere. Og de ber for oss. Og mor lærte meg å spille på piano. Så at jeg kan ha det som yrke i dag, er jo helt fantastisk. Far og mor har virkelig stått på som veivisere for at vi kan gjøre det vi gjør i dag!

Til daglig jobber Elin Elin som pianolærer og organist i Bore Kirke i Rogaland. Men mye av hjertet er hos barna som hun og mannen er med og hjelper i Sierra Leone.

Hva tenker dere, er misjon mere enn at folk blir frelst?
-Jeg tenker at vi skal hente ut gullet når vi driver misjon. Altså hjelpe folk til å se de ressursene som de selv har, også etter at de er blitt frelst. Det er jo Dennis et kjempegodt eksempel på. Det å hjelpe folk til å se hva de selv kan gjøre med sin egen situasjon. Vi kan så klart hjelpe, men det gjør vi ved å hjelpe dem til å se gullet, som de allerede har. Det er jo ikke bare penger som er løsningen når vi også vil hjelpe dem, legger hun til.

Dennis sier at han tenker spesielt på to ting når det kommer til misjon. Den ene handler om kultur, og hvor viktig det er å respekterer folks kulturer når vi driver misjon, selv om en ikke er enig i alt. Om evangeliet får rotfeste, vil endringer skje over tid, mener han.  Men da kommer det innenfra, som gjør at det varer og er ekte.

-Også tenker jeg på Fadervår. I bønnen som Jesus lærte oss, står det blant annet: «Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat vår skyld slik vi forlater våre skyldnere». Det er derfor jeg er så imponert over Troens Bevis og det Rune Edvardsen gjør. Det er ikke bare å komme med Bibelen. Men vi må være med å gi dem deres daglige brød. Jeg er ikke teolog, jeg er mer en sosialarbeider. Men tenk det å komme og bygge hus for folk som ikke har en plass å bo. Å gi dem mat de kan spise. Da kan du begynne å snakke om korset. Det er praktiske ting. Og det står her i Fadervår. Jesus sørget for mat for disiplene og folkemengden. De ville høre, men Jesus så også at de var sultne. Jesus introduserte misjon ved å også gi mat til folk. Som Jesus må vi bry oss om hele livet deres. Helse, hus, utdanning, og naturligvis korset. Da er det misjon.

-Jeg ble hjulpet av misjonærer, og det er det som gjør at jeg i dag sitter i Norge og kan gi tilbake, uten profitt, sier Dennis med takknemlighet.

Kilde: Troens Bevis bladet for september, 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.