Det var med sorg vi mottok beskjeden om at Ole Kristian Iglebæk har reist hjem. Vi ville så gjerne hatt ham lenger iblant oss! Han var en nær og god venn av Troens Bevis og en dyktig predikant.

Ole Kristian ble født 30. januar 1961. Kallet fra Gud må ha kommet tidlig til han. For på første skoledag i 1. klasse løftet han opp hånda si for klassen og sa: «Ja, nå vet jeg hva jeg vil, jeg vil følge Jesus.» Selv om han ikke kom fra et kristent hjem, var kursen klar. Barnetroen hadde han fått av sin bestemor.

Ole Kristian var en arbeidsmaur. I mange år sto han tidlig opp, klokka 06:00, for å gå med avisa «Sørlandet» til nabolaget på Strai. Det gjorde at han 14 år gammel kunne kjøpe et elektronisk trekkspill, til hele 14.000 kroner. Det var mye penger da.
Han har jobbet på Hannevika Esso, Agder bilruter og Iglebæk Transport som ungdom.

Han var en bevisst kristen allerede fra starten av. Han begynte i Betania, Kristiansand som 12 åring. Ingen i hjemmet sa at han måtte gå på møter. På eget initiativ haiket han fra Strai til byen, eller tok bussen for å delta i juniorkoret og senere i ungdomskoret.

Etter at han fikk bilsertifikat, reiste han og Harald Rønning i distriktet med tale og sang. Det lå et kall over Ole Kristians liv.

Den 10. mars 1984 giftet han seg med sin kjære Inger Marie. De fikk to barn, Camilla som ble født 20. januar 1988 og Christer som ble født 31. desember 1990. Senere er de blitt beriket med tre barnebarn: Theodor, Celine og Alma.

I starten av sin tjeneste hadde Ole Kristian tre store forbilder; selvfølgelig var det Egil og Arne. Han reiste mye sammen med dem. Gordon Tobiassen var det tredje forbildet. I 1986 ringte Gordon og spurte Ole Kristian om de to skulle reise sammen som evangelister. Det ble starten på en rik tjeneste. Fra 1997 ble han i en periode pastor i Betania Kristiansand.

De over 30 siste år har Ole Kristian vært pastor i Betania Åseral og Betesda Eiken. Han kombinerte pastortjenesten i de indre bygder med teltmøter om somrene i mange år. Det er mange som er blitt frelst gjennom disse møter både på Karmøy og andre steder. Han drev Evangelieteltet i 15 år ved siden av pastortjenesten.

Ole Kristian sto i vekkelsesmøter på bedehuset i Eiken i 2002 med møter hver langhelg i 26 sammenhengende uker. Både Fevennen og NRK dekket denne store vekkelsen.

Aril Edvardsen var også et forbilde for Ole Kristian. Etter hvert ble Aril hans mentor. De hadde et nært forhold.

Ole Kristian Iglebæk var i styret for Troens Bevis Verdens Evangelisering helt til sin bortgang. Her sammen med Sten Sørensen (t.v.) og daglig leder i Troens Bevis, Rune Edvardsen.

Ole Kristian ble en brobygger i Guds Rike og talte Guds Ord i flere sammenhenger. Han ledet ett av de store møter i Spektrum da Pinsebevegelsen feiret 100 år. Han var med i styret for pinsevennenes jubileum.  Han var også med i styret for den store kampanjen med Franklin Graham som ble holdt i Spektrum i 2017.
Han var i styret for Troens Bevis Verdens Evangelisering helt til sin død. Overalt hadde alle stor respekt for Ole Kristians person og gaver.

Han var leder for De Frie Evangeliske Forsamlinger sitt sommerstevne i 7 år. Han besøkte Brasil, Bangladesh og Ghana i misjonens tjeneste. Inger Marie og Ole Kristian var også reiseledere for grupper til Israel.

En annen nær venn, Rune Edvardsen, er i Afrika og kunne ikke komme hit i dag. Rune takker Gud for Ole Kristians brennende ønske om at mennesker skal bli frelst. Helt til det siste tenkte han på de unådde og at fra Guds side er Ingen utelatt.

Jeg må nevne at Ole Kristian besteg Besseggen alene i 2016. På ferieturen var Rune Edvardsen i elva og fisket og Inger Marie og Sølvi besøkte antagelig et shoppingsenter. Han brukte 6 timer på turen og var svært stolt.

Ole Kristian Iglebæk var høyt elsket av familie og venner (30.01.63 – 26.08.23).

De siste fem og et halvt år var livet preget av alvorlig sykdom. Flere ganger fikk han dødsbudskapet, men han overlevde. Fra i sommer av var det ikke mer å gå på. Han ble sykehuspasient. Også som pasient formidlet han håp og tro til omgivelsene. Helt til han sovnet inn, fylte han sykerommet med håp og optimisme. Han var så trygg i sin tro.

Den 17. august ringte han til meg. Jeg satt på kontoret i Sarons Dal. Han fortalte at situasjonen hans var blitt forverret og at det bare var dager igjen her på jorden. Jeg spurte om han var redd? «Nei, jeg er ikke redd. Jeg vet hvor jeg skal, men jeg skulle jo ønske å leve lenger.»
Etter en pause fortsatt han: «Men du Sten må forrette i begravelsen, det ønsker jeg.»
Selv da hadde han glimtet i øyet, for han tilføyde: «Men du trenger ikke å forberede talen enda, for jeg lever fortsatt.»

Før han la på telefonen klarte han å sitere sangen: «Sjelen den trenger til hvile. Hva skal vel bringe den ro? Skal jeg kun frykte og tvile? Nei, jeg på Jesus vil tro!
Kor: Det eneste håp som jeg eier, det har jeg o, Jesus, i deg. Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro, at du døde på korset for meg.»

Det ble hans siste hilsen.

Vi takker Gud for ham. Han var så høyt elsket av oss alle!

Fred over Ole Kristians velsignede minne!