Vil være en pådriver og en plage..
«Jeg har bestemt meg for å være litt irriterende. Jeg vil bruke min tid og mitt liv til å minne om de 40% av verdens befolkning som ennå ikke har fått høre evangeliet.» Dette sier Hans Martin Skagestad på besøk hos en viktig partnermenighet: Filadelfiakirken Lyngdal.
Av Elsbeth Sørensen
Hans Martin berømmer menigheten. Troens Bevis når langt med evangeliet. Han har med seg mange og store tall på hvordan evangeliet har nådd ut bare det siste året. Tallet på dem som er kommet til tro det siste året gjennom Troens Bevis sitt arbeid er dobbelt så stort som alle medlemmer i pinsebevegelsen i Norge. Det hadde ikke gått uten menigheter som pinsemenigheten i Lyngdal. Troens Bevis er privilegert som har slike menigheter i ryggen.
«Urettferdig» er et mye misbrukt ord. Hjemme hos Hans Martin er det ikke lov å si det, for det provoserer.
– At en av ungene får ett godteri mer, eller får være oppe litt lenger kan påstås å være urettferdig. Mange av oss vet ikke hva det hva det vil si å virkelig oppleve urettferdighet. Selvfølgelig er det noen i Norge som opplever det, men de fleste av oss har det veldig godt, ja er kanskje til og med litt bortskjemte, sier han. Danskene kaller oss for «fjellaper». Kanskje vi er det? Kanskje vi sitter på vårt fjell og ser utover og tror vi vet best om det meste? Vi lever godt og tror godt om oss selv. Men så er vi et bitte lite mini land. Sannheten er den at når jeg kommer ut i verden og sier jeg er fra Norge, så aner de ikke hvor i verden det er. De har aldri hørt om Norge. Er det i Europa? Her ved verdens ende har vi fått høre evangeliet. Vi samles fordi vi har opplevd hva det betyr å kjenne Jesus. Det som virkelig ER urettferdig er at mange mennesker ennå ikke har fått mulighet til å bli kjent med Ham. Hele 40 % har aldri hørt?
Jesus setter fri
Hans Martin har hatt mange turer til Burkina Faso og Mali. Dette er land med mye uro. Burkina Faso lå nylig på andre plass på FNs liste over terrorangrep, etter Afghanistan. Det er ikke akkurat som å være på bibelcampen i Lyngdal! Når vi er på kampanjer har vi store møter på kvelden og folk blir frelst. På dagtid er det pastorseminar og undervisning. Møtene følges opp av menighetsplanting som skal ivareta de nye.
– Etter en slik fire dagers kampanje var jeg dønn sliten. Rett før vi skulle dra, ble det stor ståhei. Det var høylytt begeistring slik bare afrikanerne kan (norsk begeistring er veldig lavmælt i forhold). De kom løpende og sa: «Møtene må fortsette, møtene må fortsette.» Jeg ville bare dra for å komme meg hjem, se en serie og slappe av. Nå var jeg ferdig! Men jeg ble dradd bort til der ståheien og begeistringen kom fra. Det viste seg at tre unge jenter som var blitt kidnappet fra en buss og holdt i fangenskap, for å skulle bli videresendt til Niger for prostitusjon/slaveri, hadde blitt satt fri. Fangevokterne deres hadde sittet og hørt på lokalradio. Kampanjene sendes over alle kanaler i områdene vi har kampanjer. Dette hadde de hørt på og siste kveld talte jeg om hvordan Jesus setter fanger fri. De bevæpnede vaktene hadde fått høre om Jesus og blitt frelst. De hadde gått inn til jentene og sagt: «Jesus sier at vi skal sette dere fri!» Flere islamistiske terrorister ble frelst. Da må de gjemmes eller flykte. Det er skuddpremie på dem. Skal si det er kraft i evangeliet. Men 3,2 milliarder mennesker har ikke tilgang på det. Noe så urettferdig!
– Vi kan velge. Vil vi heller høre en annen taler, eller liker musikken en annen plass, kan vi velge fritt hvor vi vil gå. Vi har en buffet av menigheter å velge mellom.
– Mange plasser i Norge er det opptil flere menigheter å velge i. Jeg blir provosert når jeg hører folk klager over at det ikke er skikkelig åndelig mat å få. Jeg tror de fleste av oss har fått nok. Tror heller vi må reise oss og bruke noe av den åndelige energien vi har. Andre sier at de venter på å bli klare til å gjøre det Gud vil. En gang snakket jeg med en dame på 77 år. Hun sa at hun ikke var klar enda. Da blir vi kanskje aldri klare. Eller vi kjenner at vi er klare når vi setter i gang.
Fra tanke til handling
Mange kan si: «vi tenker på dere» om familien er rammet av sykdom. Det er jo fint at folk viser at de bryr seg. Men noen ganger er det viktig at tanker blir til handling. Vi kan tenke på de som ikke har hørt evangeliet eller de som er født under ekstremt vanskelige kår. Men hvor mye bedre er det ikke å sette tankene ut i handling!
I Uganda jobber Troens Bevis med funksjonshemmede barn og deres familier. Hvilket stigma det er å få et funksjonshemmet barn. Er det en forbannelse? Hva har slike familier gjort galt? Slike spørsmål fører til at barn blir satt ut i skogen, gitt vekk, eller gjemt unna til et usselt og uverdig liv. Troens Bevis har fått 50 bloggere i Uganda i kategori Sophie Elise til å stille opp for å snakke opp disse menneskenes verdi. Det er en omfattende jobb å skulle forandre lenge etterlevde holdninger. Troens Bevis bygger 204 boenheter til funksjonshemmede barn med deres familier. I tillegg er det kjøpt jordbruksområde, for å få dette til å bli selvdrevet over tid.
Det fortelles en historie om en konge som fikk hjerteproblemer. Ja, det var så alvorlig at han måtte bytte hjerte. Han var høyt respektert og elsket. Mange kom og sa at de vil ofre seg for ham og gi Ham sitt hjerte. Kongen bestemte seg for å gå opp i et tårn og slippe ned en svart fjær. Den som fjæren landet på, skulle gi sitt hjerte til ham. På bakken sto folket og ropte: Vi elsker deg, vi elsker deg! La det bli meg! Men da fjæra kom dalende, blåste de den videre. De var ikke villige til å sette handling bak sine hengivne ord.
– Vi kan kjenne oss litt igjen. Det er lett å synge: «Vi vil gi deg alt!» Men hva er vi egentlig villige til å ofre av tid, penger og anseelse? Kanskje du har en irriterende nabo. Vit at Gud elsker han like høyt som han elsker deg. Ja, det kan jo være en provoserende tanke. Men Gud hadde kanskje vært villig til å forlate deg litt for å gå etter han. Gud elsker deg høyt, men hjertet hans brenner for dem som er utenfor. Kanskje vi skal be om å få mer av hans hjertelag og være villig til å brenne for dem som er utenfor! Du er klar! Kraften har kommet!
– Det er bra med fine tanker, men det er handling som får ting til å skje. Vi er kalt til å få ting til å skje – til å være en forandring. Jeg vil i hvert fall gjerne være den vekkerklokka – den irriterende stemmen. Dere må gjerne mislike meg litt, det er helt greit. La meg stikke deg litt i siden og minne deg om den virkelige urettferdigheten.
Kilde: Troens Bevis bladet for januar, 2024
Du kan være med og støtte Ingen Utelatt prosjektet her
Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.