Det nye testamentet kjenner ikke til en enkeltmannsreligion. Like lite som vi kan gifte oss alene, kan vi være kristne alene.

Kirken er Guds folk! Kirken er «ekklesia» som betyr en samling av troende mennesker som Gud «har kalt ut av verden» og «inn i Hans fantastiske lys» 1 Peter 2: 9. Det er ikke bare en abstrakt universell enhet av kristne, men gir seg uttrykk i konkrete lokale samlinger. «Der hvor to eller tre er samlet, der er jeg midt iblant dem» sier Matteus (18,20). Den lokale kirke forutsetter med ande ord tilstedeværelse (se også 1 Kor 14,26).

Kirken er Guds familie! Da vi tok imot Jesus som vår frelser ble vi født inn i en familie. Det startet med å bli et Guds barn, Joh 1,12. Se også Rom 8, 15 – 17. Vi er Guds barn og tilhører Guds familie. I familien elsker vi hverandre. Vi er kalt til fellesskap med hverandre.

Kirken er Jesu kropp! Å ikke feste seg til Jesu kropp på en forpliktende måte og samtidig ville tro på Jesus er en selvmotsigelse.

I 1 Kor kapittel 12 underviser Paulus om kirken som lemmer på Kristi legeme. Noen føler seg likevel mindreverdig og sier at de andre betyr mer enn meg (1Kor 12,14-19). Noen føler seg bedre enn andre (1Kor 12,21-25). Begge deler er feil. Vi trenger alle lemmene. Vi sier ikke: «Hodet mitt har det vondt i dag.» Vi sier: «Jeg har det vondt i dag.» Vi hører nemlig sammen. Hver eneste kristen er en del av kirken.

Kirken er et hellig tempel! I GT fantes tabernaklet og templet som tilbedelsessteder. Jesus gikk inn i det aller helligste og banet en ny og levende vei for oss alle. Jesus ble vårt offer. Nå kan vi alle tilbe. De sanne tilbedere trenger ikke å reise til Jerusalem eller til Garisim. Vi tilber overalt i ånd og sannhet fordi kirken er et hellig tempel.

Kirken er Kristi brud! Det er et vakkert uttrykk. Se Ef. 5, 22-33. Kristus er kirkens ektemann. Vi er Hans brud. Derfor blir det så naturlig å elske Jesus! Vi gir Ham alt. Snart skal vi møtes i Himmelen. Vi har noe å se fram til.

Det finnes en universell kirke som rommer alle som har sagt Ja til Jesus som sin frelser. Alle som tilhører Jesus, tilhører samtidig den universelle kirken. Men i Det nye testamentet ser vi at Paulus skriver til konkrete menigheter som finnes på lokale steder. Den universelle kirke består nemlig av lokale menigheter. Lokale kirker består av smågrupper, mellomstore grupper og gudstjenestefeiringen om søndagen.

Det finnes ingen perfekte lokale kirker. Kirken består nemlig av vanlige mennesker som kan gjøre feil og som slett ikke er fullkomne. Like fullt er det viktig å finne sin plass og være med og utbre Guds rike gjennom den lokale kirke!

Kilde: Troens Bevis bladet for mai, 2024

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen