-Du verden hvor lett vi snakker om sykdom og været, men prøv å si navnet Jesus inn i samtalene, skriver Frank  Erlandsen i Slik jeg ser det.

I den senere tid har vi fått økt fokus på viktigheten av kildehenvisning når avhandlinger til en mastergrad skal skrives. Ja, statsråder har måttet gå av på grunn av manglende kildehenvisning i sine masteravhandlinger.

I november besøkte jeg et land der våre trossøsken blir forfulgt både av myndighetene og enda verre av samfunnet gjennom sosiale relasjoner. Troen på Jesus skapte mange ulemper, smerte og lidelse, men de kunne ikke si fra seg Jesus. Han alene, livet med og bekjennelsen av ham var viktigere for dem og veide tyngre enn kostnadene fra samfunnet rundt dem. De kunne ikke la være å følge etter Jesus, vitne og bekjenne sin tro på ham.

Dette minnet meg om Peter og Johannes, som gjorde en velgjerning mot en mann, som var født lam. De helbredet ham, og det ga naturligvis stor grunn til glede, men også undring. Gleden varte helt til Peter forklarte årsaken til helbredelsen og henviste til Jesus Kristus og kraften i hans person og hans navn. Da fikk de trøbbel. De ble ikke truet og frarådet fra å gjøre godt, men trusselen handlet om å avstå fra å nevne Jesus Kristus.

Til dette svarer Peter: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» og «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» På tysk har vi et uttrykk «An Jesus scheiden sich die Geister». Åndene skiller lag ved personen Jesus Kristus. Det er han som er selve kardinalpunktet i vår tro.

Alt vi tror og lever står eller faller med ham.

Mennesker blir ikke frelst ved våre gode gjerninger, men at vi gjør godt og får velvilje i samfunnet hjelper på troverdighet og til å få mennesker i tale. Likevel, det er personen Jesus Kristus og vårt forhold til ham, som er det helt avgjørende hovedpunkt for frelse, framtid og håp.

På bakgrunn av dette er det forståelig at de fleste kristne lett kan snakke om Gud og hvermann, men tungen slår så ofte krøll på seg når vi prøver nevne navnet Jesus inn i samtaler med mennesker som ikke tror så mye eller ikke er aktiv i kirke. Det er en åndskamp om Jesus Kristus. Det står mye på spill, og navnet Jesus forsøkes holdes borte fra det offentlige rom og den private samtalen.

Du verden hvor lett vi snakker om sykdom og været, men prøv å si navnet Jesus inn i samtalene. Jeg synes det er fascinerende at de første kristne ikke bare var vitner om det de hadde sett, men også om det de hadde hørt. Jesus har sagt veldig mye klokt, og jeg tenker vi bør sitere ham vel så mye som forfattere, akademikere, kulturpersonligheter, politikere og forskere. Han er visdommens kilde og leder til liv.

Men husk, når vi siterer ham at vi angir ham som kilden til det kloke vi sier. Da blir navnet Jesus nevnt helt naturlig, for vi må jo angi kilden til det vi er vitner om å ha hørt.

Kilde: Troens Bevis bladet for juni 2024

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen