-Når jeg noen ganger sitter og ser på TV, sier jeg til meg selv: Der har jeg vært! Og der har jeg også vært! Du verden for et liv jeg har hatt! sier Kari Edvardsen.

Av Harald Mydland

-I årenes løp har jeg fått besøke mange land og folkeslag. Når sant skal sies sitter jeg igjen med litt blandede følelser. Noen land og steder slipper mer inn i hjertet enn andre. For eksempel da Aril og jeg begynte å reise til de mange tidligere sovjetrussiske republikkene. Folket der gikk bare rett inn i mitt hjerte. Det satte sine spor og skapte minner for livet!

-Fattigdommen, hungeren etter Guds ord. Åpenheten. Tusenvis kom til møtene med lengsel i hjertet og søkte frelse. Jeg opplevde det samme da vi holdt møter blant sigøynerne i Europa tilbake til 1960-årene og utover. Også disse folkegruppene gikk rett inn i mitt hjerte.

I år kan Troens Bevis se tilbake på 60 år med misjonsarbeid. Kar Edvarsen kan se tilbake på mange rike år der hun og hennes mann Aril Edvardse startet et pionér arbeid som forstetter med ny kraft og visjon.

-Men alle land har jo sitt særpreg og sin særegne kultur, understreker Kari Edvardsen, som har levd et langt mer innholdsrikt og spennende liv enn de fleste.

Fra det første Sommerstevnet i Sarons Dal i 1965. Det aller første stevnet ble holdt i et telt i Kvinesdal sentrum i 1964.

Paraplyer under teltduken på første sommerstevne
-Det første sommerstevnet, som i 1964 ble holdt i telt i Liknes sentrum, var veldig primitivt. Tre mindre telt ble koblet sammen til ett stort. Regnet styrtet ned de fleste dagene. Det dryppet fra taket, og folk måtte sitte inne med paraplyer under møtene, minnes Kari.

-Vi var jo veldig spente på hvordan dette ville barke i vei, men folk møtte opp fra
fjernt og nær. Noen kom fra Danmark, noen fra Færøyene. De fleste fra ulike steder i Norge. Til sammen var vi rundt 1 000 mennesker på dette første stevnet. Det var overveldende og forunderlig på samme tid. Ennå i dag møter jeg mennesker som begeistret forteller at de var med på dette pionerstevnet i 1964.

-Aril hadde spredt nyheten om stevnet i bladet Troens Bevis. Stevner som dette var jo ikke så vanlig på denne tiden, så mange var nysgjerrige. Mange ting skulle på plass. Vi måtte låne benker fra flere bedehus på Jæren, for å få nok sitteplasser. Folk kom med storforventning, forteller Kari.

Her plukker Kari appelsiner sammen med jødiske Moshe ben Shmuel og hans norske kone, Mirjam, i Israels Sarons Dal, våren 1965.

Møtene fortsatte i spisesalen.
-Bedehuset på Liknes fungerte som spisesal under stevneuka. Folk gikk til og fra teltet
mellom møtene. Stemningen var veldig god trass i det ufyselige været. Det morsomme er at noen stevnedeltakere spontant begynte å holde møter på bedehuset også mens bespisningen pågikk. Folk var inspirert og oppløftet, forteller Kari.

-Aril og Bjørn Bergmannr organiserte det hele og tok seg av møteledelsen. Bjørn var på den tiden forstander i Salem Kvinesdal, som senere ble til Kirken i Dalen. Folk ble oppfordret til å komme på plattformen og bringe med sine instrumenter. Og mange kom. En kveld hadde vi ni trekkspill på plattformen.

-De mange opplevelsene har satt seg fast og gitt gode minner for livet, sier Kari, som forteller at ungene satt på de fremste benkene framme ved plattformen og noterte flittig i sine notisbøker. Familiene og generasjonene opplevde møtene sammen Det var pionertid! Dette
var noe nytt og spennende, som møtte et åndelig behov hos mange!

«Dugnadsånden i Sarons Dal har vært helt fantastisk gjennom alle år. Her fra anleggstiden for arbeidet med den første stevnehallen.

En stor takk til de mange frivillige hjelperne
-Etter hvert bygde vi den første stevnehallen i Sarons Dal, fortsetter Kari. Det ble mer orden og struktur på opplegget. Folk strømmet til området og satte opp sine telt. Campingområdet, som var lite og begrenset i begynnelsen, har med årene blitt utvidet mange ganger.

-Vi har i tillegg kunnet leie campingplass på de tilstøtende jordene. På den måten har vi kunnet ta imot de mange teltene, campingvognene og bobilene som har fylt opp plassen.

-Jeg må trekke fram en annen veldig viktig ting, som har kjennetegnet stevnene i alle år. Det er den store dugnadsinnsatsen som er lagt ned fra de mange frivillige. Dugnadsånden har bare vært fantastisk helt fra den spede begynnelsen. Jeg er utrolig glad og takknemlig overfor de mange frivillige som hvert år nedlegger en kjempeinnsats under stevnene. Uten disse hadde det ikke vært mulig å få gjennomført det vi har klart å få til i Sarons Dal.

-Jeg gleder meg stort over Rune og måten han har ført arbeidet videre gjennom de siste årene. Nå har også Hans Martin Skagestad kommet til, og leder arbeidet sammen med Rune. Dette gleder mitt hjerte, og gir trygghet for at misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal vil spille en avgjørende rolle i verdensmisjonen også i årene som kommer, sier en entusiastisk Kari Edvardsen.

Framtidstro
-Jeg har stor tro på framtiden til misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal. Jeg har jo fulgt arbeidet på nært holdt gjennom alle disse årene. Jeg har sett hvordan virksomheten har ekspandert og stadig nådd ut til flere og flere grupper mennesker i land etter land, understreker Kari.

-Jeg tror at det bare kommer til å stige i årene som kommer. Mange av de trofastepartnerne som var med i begynnelsen har nå gått hjem til himmelen. Heldigvis kommer det stadig nye partnere til og sørger for at arbeidet går videre. Uten de mange partnerne hadde vi aldri kunnet drive arbeidet i det omfang vi gjør.

-Jeg gleder meg stort over Rune og måten han har ført arbeidet videre gjennom de siste årene. Nå har også Hans Martin Skagestad kommet til, og leder arbeidet sammen med Rune. Dette gleder mitt hjerte, og gir trygghet for at misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal vil spille en avgjørende rolle i verdensmisjonen også i årene som kommer, sier en entusiastisk Kari
Edvardsen.

Kilde: Troens Bevis bladet for juli, 2024

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen